Brønnbåtveilederen

Om Brønnbåtveilederen

Denne håndboken er sluttleveransen til det FHF-finansierte forskningsprosjektet Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK) (fhf.no). Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og systematisere eksisterende kunnskap som reduserer biologisk risiko i brønnbåt. Dette har blitt gjort ved å gjennomføre både en litteraturstudie og ved å innhente erfaringsbasert kunnskap gjennom å intervjue relevante personer fra næringen og sammenstille hendelsesrapporter og andre dokumenter relatert til brønnbåtoperasjoner. Noen forbehold knyttet til håndbokens omfang er omtalt nederst på denne siden.

MATERIAL OG METODE

Litteraturstudie

Fra litteraturstudiet er det identifisert ~130 relevante artikler og rapporter fordelt på temaene transport (åpen og semilukket), behandling mot lakselus og AGD (bad i brønn og fysisk behandling) og felles håndteringsoperasjoner (sulting, pumping, trenging og akklimatisering). Litteraturen omtaler generelle risikoområder tilknyttet fiskevelferd, vannkvalitet og stress. Utfordringer med stress ifbm. felles håndteringsoperasjoner som f. eks trenging i forkant av håndtering/ transport og metoder for å overvåke disse er også beskrevet. Litteraturen begrenses av at det på brønnbåtsiden har foregått en betydelig endring av både teknologi og bruksområder de senere år og det er få studier som fanger opp dette. For de nye bruksområdene mekanisk og termisk behandlinger og kombinasjoner av disse, er det utført studier både i labskala og kommersiell skala, hvor man får informasjon om risiko og risikoreduserende tiltak.

Hendelsesrapporter

De fleste transportene og behandlingene foregår relativt problemfritt, men jevnlig rapporteres det om dødelighetshendelser. Slike hendelser kan også sammenfalle med suboptimal vannkvalitet, enten kjemiske- og fysiske faktorer i vann som tas ombord, endring eller akkumulering i vannet underveis, eller i vannet som fisken losses til.

Utgangspunktet for prosjektet var 20-30 enkeltstående rapporter/notater som næringen hadde utført i samarbeid med FoU-partnerne i prosjektet. Disse resultatene pekte på flere mulige årsaker; kvalitet på vannet som tas om bord (bl.a. organisk materiale, metaller, H2S, lagringslengde), transport/behandling av svekket fisk (helseattest, fiske-CV, fiskestørrelse/-stadie), høy fiskebiomasse/tetthet, utstyr i brønnbåten som avgir metaller (Zn og Cu) eller påvirker vannet i ugunstig retning (TGP o.l.), lav eller ingen vannutskifting og gjenbruk av behandlingsvann (akkumulering av metaller, organisk materiale og nitrogenforbindelser), transport- og behandlingslengde, mangelfulle rutiner/kontroll/overvåking (bl.a. rester av desinfisering/vask, forhøyet CO2 nivå/lav pH, høy oksygenmetning) eller en kombinasjon av disse.

Prosjektets næringspartnere har delt utfyllende informasjon om nevnte hendelser, informasjon om nye hendelser og i enkelte tilfeller informasjon om egne rutiner/prosedyrer for ulike brønnbåtoperasjoner. Denne informasjonen har blitt gjennomgått og sammenstilt for å kunne identifisere bakenforliggende årsaker. Informasjonen fra hendelsene har varierende detaljnivå og på grunn av varierende selskapsinterne rutiner for å avdekke årsakssammenhenger, inneholder datamaterialet hull. Det har derfor ikke vært mulig å avdekke absolutte grenseverdier for vannkvalitet o.l., men heller parameterspesifikke intervaller som bør unngås. Den sammenstilte informasjonen er anonymisert og brukt som erfaringsbasert innspill til håndboken, og som grunnlag for erfarte episoder (caser).

Informasjonsinnhentingen har vært tidkrevende og vi anbefaler grundigere analysearbeid og gjennomgang av hendelser i fremtiden.

Intervju, spørreundersøkelse

Innhentingen av erfaringsbasert kunnskap fra næringen ble gjennomført i tre faser: individuelle intervju, gruppediskusjoner og spørreundersøkelse. I første fase ble 19 utplukkede personer med mye erfaring fra næringen intervjuet individuelt. Av de som deltok på intervjuene var det seks brønnbåtskippere, fem fiskehelsepersonell, fire driftsledere/operasjonelle ledere på sjø og fire personer med andre relevante roller tilknyttet brønnbåtoperasjoner. De individuelle intervjuene hadde en varighet på omlag 2 timer, hvor målet var å få en oversikt over alle fasene av ulike brønnbåtoperasjoner. Hovedtemaene som ble diskutert i disse intervjuene var vannkvalitet, adferd, hendelser og erfaringer, kommunikasjon, dokumentasjon og risikofaktorer. I tillegg ble det i løpet av intervjuet stilt tre direkte spørsmål relatert til biologiske risikofaktorer under brønnbåtoperasjoner. Ett av disse var åpningsspørsmålet «Hva tenker du er de viktigste faktorene som påvirker helse og velferd for laks ved håndtering og transport med brønnbåt?», hvor svaret dannet grunnlaget for intervjuet og rekkefølgen på spørsmålene. Det neste ble stilt midt i intervjuet, hvor det var fokus på erfarte hendelser med dødelighet. Som en avslutning av intervjuet ble det siste spørsmålet sist: «Hva tenker du bør gjøres for å bedre helse og velferd for laks ved brønnbåtoperasjoner?».

Basert på de individuelle intervjuene ble det utformet en del påstander som det var ønskelig å gå videre med i de neste fasene. Etter de individuelle intervjuene ble de samme intervjupersonene delt inn i fire grupper, hvor de sammen skulle diskutere et utvalg av påstandene. Gruppen ble satt sammen slik at det var minst en person fra hver rolle i samme gruppe, samt at det ikke var noen konkurrerende aktører i samme gruppe. Det ble også så godt det lot seg gjøre gruppert etter region. Også gruppediskusjonene hadde en varighet på omlag 2 timer. På grunn av tiden ble det ikke mulig å presentere alle de utarbeide påstandene for gruppene, og det ble derfor gjort en prioritering i forkant basert på hvilke påstander det var størst behov for å diskutere i gruppene. Resten av påstandene ble flyttet til fase tre, spørreundersøkelsen. I tillegg til påstandene som ikke ble diskutert i gruppediskusjonene, ble også tema hvor det var uenighet blant gruppene omformulert og inkludert i spørreundersøkelsen.

Spørreundersøkelsen ble utformet ved hjelp av Microsoft Forms, og ble sendt ut til et større antall relevante personer i næringen i tillegg til de intervjuede personene. Totalt svarte 45 personer på spørreundersøkelsen, hvor 13 var fra brønnbåt, 14 fiskehelse, 14 oppdrett og 3 andre relevante personer (se figurene nedenfor for mer info om bakgrunn). Spørreundersøkelsen ble utformet med faste svaralternativ, hvor man ofte skulle vurdere graden av enighet på skalaen helt uenig, delvis uenig, nøytral, delvis enig, helt enig eller vet ikke/ikke relevant. Deltakelse i spørreundersøkelsen var anonym, og det ble derfor i begynnelsen stilt noen spørsmål om erfaring og bakgrunn for å kunne sortere svarene i ettertid. Disse gikk på yrke, størrelse på firma, erfaring i år, region og om personen hadde deltatt på intervjuene tidligere. Svarene fra spørreundersøkelsen ble så behandlet i R, hvor både de samlede trendene og eventuelle variasjoner mellom gruppene ble studert.

Figur 1 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - lokasjon

Figur 2 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - erfaring

Figur 3 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - bakgrunn

Figur 4 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - tidligere deltakelse

Figur 5 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - tid på sjøen

Forbehold

Erfaringsbasert- og vitenskapelig kunnskap har ulikt detaljnivå, hvor førstnevnte i stor grad relateres til praktisk erfaring fra brønnbåtoperasjoner og sistnevnte i større grad omhandler biologiske effekter. De ulike kunnskapsformene utfyller hverandre bra, men dekker ikke alltid eksakt samme forhold (f.eks. kommersielle transporter/behandlinger versus kontrollerte enkeltforsøk). Anbefalingene blir derfor generelle og eventuelle tallverdier blir skissert som intervaller. Dette er også nødvendig for å ta hensyn til variasjonene i brønnbåtene som benyttes. Risiko og anbefalinger er ikke rangert, og må ses på som likestilt. Forhold som er regulert av lover og forskrifter, samt biosikkerhet, er ikke en del av omfanget til denne håndboka.