<- Tilbake til den digitale veilederen

Eksport Veilederen

Trykk på knappen under for å skrive ut eller lagre som PDF.

Brønnbåtveilederen

Denne veilederen for bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks er avgrenset til problemstillinger og tiltak som har betydning for fiskevelferd. Anbefalingene er basert på innhentet erfaringsbasert kunnskap og vitenskapelig kunnskap fra åpen litteratur. Brønnbåtveilederen er utarbeidet av Aqua Kompetanse, NIVA og Akvaplan-niva i tett samarbeid med brønnbåtnæringen, oppdrettere og fiskehelsepersonell. Nyeste oppdatering er utført i januar 2025.

Foto fra Marius Fiskum for Norges sjømatråd

Innhold

  1. 1. Om Brønnbåtveilederen

  2. 2. Hovedfunn fra NYBRØK-prosjektet og erfaringsbasert kunnskap

  3. 3. Forberedelser

    1. 3.1 Holdninger, erfaringer og opplæring

    2. 3.2 Organisering og kommunikasjon

    3. 3.3 Vurdering i forkant av behandling

    4. 3.4 Operasjonsplan

    5. 3.5 Vurdering av fiskestatus og håndteringstoleranse

    6. 3.6 Sulting

    7. 3.7 Akklimatisering (opplining)

    8. 3.8 Overvåking av vannkvalitet og fiskevelferd

    9. 3.9 Miljøforhold

    10. 3.10 Evaluering og videreutvikling

  4. 4. Transport i brønnbåt

    1. 4.1 Semilukket transport

    2. 4.2 Lukket transport

  5. 5. Behandling i brønnbåt

    1. 5.1 Ferskvannsbehandling

    2. 5.2 Medikamentell behandling

    3. 5.3 Mekanisk behandling

    4. 5.4 Termisk behandling

    5. 5.5 Kombinasjonsbehandling

  6. 6. Håndtering av fisk

    1. 6.1 Trenging

    2. 6.2 Lasting

    3. 6.3 Sedasjon

    4. 6.4 Sortering

    5. 6.5 Lossing

  7. 7. Systembeskrivelse av brønnbåt

    1. 7.1 Introduksjon

    2. 7.2 System for lasting

    3. 7.3 System for lossing

    4. 7.4 Transport

    5. 7.5 Behandlings- og sorteringssystemer

    6. 7.6 Andre systemer

  8. 8. Eksempler på hendelser

    1. 8.1 Ferskvannsbehandling - ferskvannsdepot i sjø

    2. 8.2 Ferskvannsbehandling - ferskvann fra settefiskanlegg

    3. 8.3 Kombinasjonsbehandling - ferskvann og spyling

    4. 8.4 Akutt dødelighet etter lang, lukket transport

    5. 8.5 Ferskvannsavlusing med RO-vann

    6. 8.6 Ferskvannsavlusing med påfølgende termisk avlusning

    7. 8.7 Lukket/semilukket slaktetransport

  9. 9. Kunnskapshull knyttet til fiskevelferd ved bruk av brønnbåt

Om Brønnbåtveilederen

Denne veilederen er sluttleveransen til det FHF-finansierte forskningsprosjektet Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK) (fhf.no). Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og systematisere eksisterende kunnskap som reduserer biologisk risiko i brønnbåt. Dette har blitt gjort ved å gjennomføre både en litteraturstudie og ved å innhente erfaringsbasert kunnskap gjennom å intervjue relevante personer fra næringen og sammenstille hendelsesrapporter og andre dokumenter relatert til brønnbåtoperasjoner. Noen forbehold knyttet til veilederens omfang er omtalt nedenfor.

Brønnbåtveilederen vil videreutvikles i takt med med ny kunnskap som en del av prosjektet NYBRØK II (fhf.no), for å sikre relevans og nytteverdi. Det vil bli foretatt en systematisk gjennomgang av kunnskapsdatabasen og relevante anbefalinger hvert halvår frem til prosjektets slutt høsten 2029.

Brønnbåtveilederen brukes på eget ansvar. Aktørene bak brønnbåtveilederen fraskriver seg ethvert ansvar for tap, skader eller ulempe av noen art som måtte oppstå som følge av bruk av veilederen.

MATERIAL OG METODE

Litteraturstudie

Fra litteraturstudiet er det identifisert ~160 relevante artikler og rapporter. Litteraturen begrenses av at det på brønnbåtsiden har foregått en betydelig endring av både teknologi og bruksområder de senere år og det er få studier som fanger opp dette.

Gjennom brønnbåtprosjektet NYBRØK (fhf.no) er det identifisert og gjort funn som er spesielt relevante for brønnbåtoperasjoner. Funnene om hvordan gassmetningen i vannet påvirkes av trykkforhold under lasting og lossing er allmenngyldige, men effekten på fisken vil variere med løftehøyde og varighet. Funnene om sink-giftighet og effekten på fisk varierer også, men da i forhold til vannkvaliteten og varighet. For å kunne identifisere veiledende grenseverdier er det derfor planlagt nye kontrollerte forsøk som skal gjennomføres under NYBRØK II-prosjektet (fhf.no).

Hendelsesrapporter

De fleste transportene og behandlingene foregår relativt problemfritt, men jevnlig rapporteres det om dødelighetshendelser. Slike hendelser kan også sammenfalle med suboptimal vannkvalitet, enten kjemiske og fysiske faktorer i vann som tas om bord, endring eller akkumulering i vannet underveis, eller i vannet som fisken losses til.

Utgangspunktet var 20-30 enkeltstående rapporter/notater som næringen hadde utført i samarbeid med FoU-partnerne i prosjektet. Disse resultatene pekte på flere mulige årsaker; kvalitet på vannet som tas om bord (bl.a. organisk materiale, metaller, H2S, lagringslengde), transport/behandling av svekket fisk (helseattest, fiske-CV, fiskestørrelse/-stadie), høy fiskebiomasse/tetthet, utstyr i brønnbåten som avgir metaller (Zn og Cu) eller påvirker vannet i ugunstig retning (f.eks. TGP), lav eller ingen vannutskifting og gjenbruk av behandlingsvann (akkumulering av metaller, organisk materiale og nitrogenforbindelser), transport- og behandlingslengde, mangelfulle rutiner/kontroll/overvåking (bl.a. rester av desinfeksjonsmiddel/vaskemiddel, forhøyet CO2-nivå/lav pH, høy oksygenmetning) eller en kombinasjon av disse.

Prosjektets næringspartnere har delt utfyllende informasjon om nevnte hendelser, informasjon om nye hendelser og i enkelte tilfeller informasjon om egne rutiner/prosedyrer for ulike brønnbåtoperasjoner. Denne informasjonen har blitt gjennomgått og sammenstilt for å kunne identifisere bakenforliggende årsaker. Informasjonen fra hendelsene har varierende detaljnivå og på grunn av varierende selskapsinterne rutiner for å avdekke årsakssammenhenger, inneholder datamaterialet hull. Det har derfor ikke vært mulig å avdekke absolutte grenseverdier for vannkvalitet o.l., men heller parameterspesifikke intervaller som bør unngås. Den sammenstilte informasjonen er anonymisert og brukt som erfaringsbasert innspill til håndboken, og som grunnlag for erfarte episoder (Eksempler på hendelser).

Informasjonsinnhentingen har vært tidkrevende og vi anbefaler grundigere analysearbeid og gjennomgang av hendelser i fremtiden.

Eksempler på hendelser har blitt oppdatert med eksempler fra kommersielle brønnbåtoperasjoner, hentet fra feltstudiene i NYBRØK-prosjektet. Utfyllende informasjon om hvert eksempel finnes i feltrapporten fra nevnte prosjekt.

Intervju, spørreundersøkelse

Innhentingen av erfaringsbasert kunnskap fra næringen ble gjennomført i tre faser: individuelle intervju, gruppediskusjoner og spørreundersøkelse. I første fase ble 19 utplukkede personer med mye erfaring fra næringen intervjuet individuelt. Av de som deltok på intervjuene var det seks brønnbåtskippere, fem fiskehelsepersonell, fire driftsledere/operasjonelle ledere på sjø og fire personer med andre relevante roller tilknyttet brønnbåtoperasjoner. De individuelle intervjuene hadde en varighet på omlag 2 timer, hvor målet var å få en oversikt over alle fasene av ulike brønnbåtoperasjoner. Hovedtemaene som ble diskutert i disse intervjuene var vannkvalitet, adferd, hendelser og erfaringer, kommunikasjon, dokumentasjon og risikofaktorer. I tillegg ble det i løpet av intervjuet stilt tre direkte spørsmål relatert til biologiske risikofaktorer under brønnbåtoperasjoner. Ett av disse var åpningsspørsmålet «Hva tenker du er de viktigste faktorene som påvirker helse og velferd for laks ved håndtering og transport med brønnbåt?», hvor svaret dannet grunnlaget for intervjuet og rekkefølgen på spørsmålene. Det neste ble stilt midt i intervjuet, hvor det var fokus på erfarte hendelser med dødelighet. Som en avslutning av intervjuet ble det siste spørsmålet: «Hva tenker du bør gjøres for å bedre helse og velferd for laks ved brønnbåtoperasjoner?».

Basert på de individuelle intervjuene ble det utformet en del påstander som det var ønskelig å gå videre med i de neste fasene. Etter de individuelle intervjuene ble de samme intervjupersonene delt inn i fire grupper, hvor de sammen skulle diskutere et utvalg av påstandene. Gruppen ble satt sammen slik at det var minst en person fra hver rolle i samme gruppe, samt at det ikke var noen konkurrerende aktører i samme gruppe. Det ble også så godt det lot seg gjøre gruppert etter region. Også gruppediskusjonene hadde en varighet på omlag 2 timer. På grunn av tiden ble det ikke mulig å presentere alle de utarbeidede påstandene for gruppene, og det ble derfor gjort en prioritering i forkant basert på hvilke påstander det var størst behov for å diskutere i gruppene. Resten av påstandene ble flyttet til fase tre, spørreundersøkelsen. I tillegg til påstandene som ikke ble diskutert i gruppediskusjonene, ble også tema hvor det var uenighet blant gruppene omformulert og inkludert i spørreundersøkelsen.

Spørreundersøkelsen ble utformet ved hjelp av Microsoft Forms, og ble sendt ut til et større antall relevante personer i næringen i tillegg til de intervjuede personene. Totalt svarte 45 personer på spørreundersøkelsen, hvor 13 var fra brønnbåt, 14 fiskehelse, 14 oppdrett og 3 andre relevante personer (se figurene nedenfor for mer info om bakgrunn). Spørreundersøkelsen ble utformet med faste svaralternativ, hvor man ofte skulle vurdere graden av enighet på skalaen helt uenig, delvis uenig, nøytral, delvis enig, helt enig eller vet ikke/ikke relevant. Deltakelse i spørreundersøkelsen var anonym, og det ble derfor i begynnelsen stilt noen spørsmål om erfaring og bakgrunn for å kunne sortere svarene i ettertid. Disse gikk på yrke, størrelse på firma, erfaring i år, region og om personen hadde deltatt på intervjuene tidligere. Svarene fra spørreundersøkelsen ble så behandlet i R, hvor både de samlede trendene og eventuelle variasjoner mellom gruppene ble studert.

Figur 1 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - lokasjon

Figur 2 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - erfaring

Figur 3 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - bakgrunn

Figur 4 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - tidligere deltakelse

Figur 5 Fordeling av deltakerne i spørreundersøkelsen - tid på sjøen

Forbehold

Erfaringsbasert- og vitenskapelig kunnskap har ulikt detaljnivå, hvor førstnevnte i stor grad relateres til praktisk erfaring fra brønnbåtoperasjoner og sistnevnte i større grad omhandler biologiske effekter. De ulike kunnskapsformene utfyller hverandre bra, men dekker ikke alltid eksakt samme forhold (f.eks. kommersielle transporter/behandlinger versus kontrollerte enkeltforsøk). Anbefalingene blir derfor generelle og eventuelle tallverdier blir skissert som intervaller. Dette er også nødvendig for å ta hensyn til variasjonene i brønnbåtene som benyttes. Risiko og anbefalinger er ikke rangert, og må ses på som likestilt. Forhold som er regulert av lover og forskrifter, samt biosikkerhet, er ikke en del av omfanget til denne håndboka.

Hovedfunn fra NYBRØK-prosjektet og erfaringsbasert kunnskap

NYBRØK-prosjektet

Funnene fra det nylig avsluttede NYBRØK-prosjektet viste at noe av dagens praksis i brønnbåtnæring kan gi fiskevelferdsutfordringer og fiskedødelighet relatert til høye totalkonsentrasjoner av sink og redusert trykk.

Forhøyet totalkonsentrasjon av sink

Høye totalkonsentrasjoner av sink i brønnbåtvannet ble oppdaget i forbindelse med tidligere hendelser og kilden til sink antas å være korrosjonsbeskyttende utstyr som offeranoder og overflatebehandling i brønnbåter. Forsøk med sink tydeliggjorde at slike høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten.

Populærvitenskapelige artikkelen om dette temaet finner du her.

Redusert trykk

Trykkammerforsøkene viste at laks utviklet trykkfallssyke ved simulert undertrykkslasting, ved trykkforhold som representerte ytterkant av det som brukes i brønnbåter. Alvorlige kliniske symptomer oppsto etter omtrent en times eksponering ved 0,4 ata.

Populærvitenskapelig artikkel om gassovermetning finner du her.

Populærvitenskapelig artikkel om hvor stort trykkfall fisken tåler, finner du her.

Feltstudier ga ikke entydige resultater

I tillegg til de kontrollerte forsøkene ble det gjennomført feltstudier av en ferskvannsbehandling (produsert med revers osmose (RO) av sjøvann), ferskvannsbehandling (råvann fra et settefiskanlegg) med påfølgende termisk avlusing, samt en slaktetransport i sjøvann. Disse studiene omfattet undersøkelser av akkumulerte stoffer i brønnen, samt registreringer av trykk, totalgassmetning og forekomst av gassboblesyke.

Feltstudiene ga et noe annet bilde enn de kontrollerte forsøkene, noe som illustrerer kompleksiteten ved brønnbåtoperasjoner og viktigheten av økt kunnskap på dette området. Disse avvikene mellom kontrollerte forsøk og feltobservasjoner fremhever behovet for mer forskning under reelle driftsforhold for bedre å forstå risikofaktorer og forebyggende tiltak.

Rapport om feltstudiene finner du her.

Ytterligere arbeid for å redusere biologisk risiko

Næringen har også kommet med innspill til tema og kunnskapshull som NYBRØK-prosjektet ikke har klart å besvare fullt ut. Dette viser en tydelig vilje til endring og intensjon om å etablere nye rutiner og forbedret praksis som fremmer fiskevelferd og reduserer dødelighet. Næringen har etterlyst mer kunnskap og flere undersøkelser for å kunne fastsette veiledende grenseverdier for sink, trykk og eksponeringstid under ulike forhold og vannkvaliteter. Dette arbeidet videreføres nå i prosjektet NYBRØK II, mer informasjon finner du her.

Sluttrapporten fra NYBRØK-prosjektet finner du her.

Erfaringsbasert kunnskap

I løpet av de individuelle intervjuene ble det stilt tre spørsmål direkte knyttet til hovedmålet med prosjektet:

Svarene på disse spørsmålene ga utgangspunkt i en liste med ulike elementer som er viktige for at en brønnbåtoperasjon skal gå bra. Denne listen ble så presentert under gruppeintervjuene for å undersøke med deltakerne om disse punktene dekket risikofaktorene som påvirker laksens helse og velferd mest under brønnbåtoperasjoner. Vi ba de deretter om å rangere de etter kost-nytte, hva som var viktigst (i den grad man klarte det) og hva som ga det beste grunnlaget for brønnbåtoperasjonen. Tilbakemeldingen fra alle de fire gruppene var at listen var komplett, og at erfarent personell i ansvarlige posisjoner, god planlegging og samarbeid/kommunikasjon var de viktigste punktene å legge til grunn. Hadde man kontroll på disse ville man ha et godt grunnlag for en god operasjon, og dermed også ha planlagt hvordan man skal håndtere de andre elementene i listen (fiskestatus, akklimatisering, vannkvalitet, lining og trenging, sulting, vær og strøm og kapasitet).

Gruppene syntes derimot at det var vanskelig å prioritere de andre punktene, da alle punktene er viktige for å få gjennomført en god operasjon. Både vannkvalitet, vær/strøm, oversikt over fiskestatus og trengemetodikk ble trukket frem som viktige momenter fra de gjenværende på lista, men også de andre elementene ble kommentert som viktige. Lastemetode, og om man går rett på kulerekke eller ikke er for eksempel også med på å påvirke risikoen under brønnbåtoperasjonen. Det er også viktig at lining, trenging og lasting gjøres på fiskens premisser. Hvis fisken ikke vil inn, så må den få tiden den trenger uavhengig av planen til de som deltar på operasjonen. Dette gjelder også generelt, som en av gruppene bemerket må man hele tiden huske på at målet med operasjonen er å gjennomføre på best mulig måte og ikke fortest mulig.

Erfarent personell i ansvarlige posisjoner:

Det var en bred enighet om at erfarent personell i ansvarlige posisjoner danner et godt utgangspunkt for å kunne håndtere uforutsette hendelser. Erfarent personell har muligheten til å plukke opp faresignalene tidligere, og iverksette riktig tiltak, for å redusere konsekvensene. Det er også avgjørende at personellet har riktig fokus og holdninger til arbeidet, da det på kort tid kan oppstå situasjoner som må tolkes og håndteres for å unngå uønskede hendelser. Les mer om erfarent personell her.

Planlegging:

Erfarent personell har også et godt utgangspunkt for å kunne planlegge og forberede operasjonen med søkelys på de viktigste detaljene. En god planlegging kan på forhånd av operasjonen avklare en del spørsmål som ellers potensielt kan medføre misforståelser og negative konsekvenser. Dette vil igjen føre til færre telefoner for å oppklare ulike spørsmål, som igjen vil føre til at operasjonen vil gå raskere. God planlegging legger også til rette for god kommunikasjon ved at aktørene i operasjonen har en god forståelse for hvordan operasjonen skal gjennomføres. Les mer om planlegging her.

Samarbeid/kommunikasjon:

Mye av grunnlaget for god kommunikasjon legges allerede under planleggingen. En god planlegging og kjennskap til hverandre kan senke terskelen for å si fra om ting som oppstår undervegs, noe som kan være vesentlig for å unngå negative hendelser. Når alle aktørene har en god forståelse for gjennomføringen av operasjonen, vil dette redusere bruk av radiokommunikasjon og tid for å avklare misforståelser. Radiokommunikasjon ansees som den viktigste formen for kommunikasjon under en operasjon siden det er lett tilgjengelig og lar personer i ansvarlige roller ha direkte kontakt med hverandre. Lusebehandlinger er ofte større og komplekse operasjoner hvor merdene som skal behandles må gjøres klar fortløpende. Kommunikasjonen som ikke er relatert til det som skjer på merden som blir behandlet kan være et forstyrrende moment for de involverte i behandlingen. Det å være bevisst på hvilke radiokanaler en bruker kan være viktig for å sørge for at kommunikasjonen under selve behandlingen blir best mulig ivaretatt. Les mer om samarbeid og kommunikasjon her.

Vær/strøm:

Erfarent personell i ansvarlige posisjoner, og som kjenner lokaliteten sin vet hvordan en bør planlegge operasjonen ut fra vær- og strømforhold på lokaliteten. Uforutsette endringer i vær- og strømforhold kan øke risikoen for uønskede hendelser kan oppstå. For eksempel kan et skifte i strømretningen endre volumet i avkastnoten under trengingen slik at risikoen for å klemme fisk kan øke. Les mer om vær og strøm her.

Kapasitet:

Valg av behandlingsmetode kan være avgjørende for utfallet av behandlingen, men på grunn av kapasitet er det ikke alltid den mest skånsomme metoden som blir benyttet. Det bemerkes at de metodene som blir benyttet er vurdert som forsvarlig av fiskehelsepersonell, men ikke nødvendigvis som den mest skånsomme eller optimale. På grunn av kapasitet, økonomi eller arbeidsbelastning lastes det også av og til med unødig stor risiko med tanke på vær og strøm. Les mer om valg av behandlingsmetode og kapasitet her.

Svak fisk/ Feilvurdering av fiskestatus:

Før enhver operasjon gjøres det en vurdering av fiskehelsestatus, slik at man kan planlegge operasjonen etter fiskens helsestatus. Hvis fisken er svak i utgangspunktet er det økt risiko for redusert velferd og dødelighet etter behandling. Basert på fiskegruppens helsestatus bør det vurderes tilpasninger knyttet til blant annet trengemetode, lastemetode, behandlingsmetode, sultetid, tetthet og oksygenering. Les mer om vurdering av fiskehelsestatus.

Akklimatisering:

Ved å line opp i god tid i forkant av trenging/lasting (4-24 timer) får fisken akklimatisert seg, noe som er erfart å gi en roligere fisk ved senere håndtering. Hvor lang tid i forkant og om det er forsvarlig er derimot veldig avhengig av lokalitet, og bør kun gjøres når været og strømforholdene tillater det, da det er svært viktig å unngå lommer og trange forhold for fisken ved urolig sjø. Les mer om akklimatisering her.

Vannkvalitet:

Det anbefales å bruke best mulig vannkilde, samt planlegge for og opprettholde god vannkvalitet. Suboptimal vannkvalitet kan føre til negativ påvirkning av fiskens fysiologiske status, og i verste fall akutt fiskedød. Hva som er suboptimal vannkvalitet, er ikke alltid like lett å avgjøre. Mange forbindelser står i et likevektsforhold med hverandre og kan endre tilstandsform ved endret pH. Det er derfor viktig med god forståelse av vannkvalitet og hva som kan skje ved endrede betingelser eller bevisste tiltak. Erfaringskartleggingen viser også til at det er behov for mer opplæring og mer forskning på vannkvalitet relevant for brønnbåtforhold. Les mer om overvåking av vannkvalitet her.

Lining og trenging:

Med erfarent personell og en god planlegging bedres forutsetningene for at man liner, trenger og laster fisken best mulig, samt at man har mulighet til å plukke opp faresignaler tidlig og gjøre avbøtende tiltak. Det er viktig at liningen, trengingen og lastingen gjøres på fiskens premisser. Hvis fisken ikke vil inn, så må den få tiden den trenger uavhengig av planen til de som deltar på operasjonen. Les mer om trenging her.

Sulting:

Det er erfart god effekt ved tilstrekkelig sulting, både med tanke på vannkvalitet under lukkede forhold og generelt økt håndteringstoleranse. Det er totalbelastningen hos fisken som må vurderes når sultetiden bestemmes, hvor både operasjon, sjøtemperatur, fiskestørrelse og fiskestatus bør inkluderes i vurderingene. Basert på kartleggingen av erfaringsbasert kunnskap er det derimot anbefalt å sulte minimum 3-5 døgn i forkant av alle brønnbåtoperasjoner. På grunn av lang oppholdstid i lukket brønn er det ofte behov for lengst sultetid i forkant av ferskvannsbehandlinger, og kortest sultetid i forkant av rene transportetapper. Ved redusert fiskestatus, ekstreme temperaturer eller stor fisk er det anbefalt å øke sultetiden. Les mer om sulting her.

3. Forberedelser

Forberedelsene til brønnbåtoperasjoner utgjør de viktigste forebyggende tiltakene mot ugunstige forhold under operasjonen, og skal sikre at uforutsette og uheldige hendelser ikke oppstår. Alle arbeidsoperasjoner i forbindelse med bruk av brønnbåter må forberedes og ha oppdaterte prosedyrer for å sikre vellykket operasjon. De mest risikofylte og komplekse arbeidsoperasjonene må forberedes spesielt godt og i god tid før operasjonen starter.

Artikler

  1. 3.1 Holdninger, erfaringer og opplæring

  2. 3.2 Organisering og kommunikasjon

  3. 3.3 Vurdering i forkant av behandling

  4. 3.4 Operasjonsplan

  5. 3.5 Vurdering av fiskestatus og håndteringstoleranse

  6. 3.6 Sulting

  7. 3.7 Akklimatisering (opplining)

  8. 3.8 Overvåking av vannkvalitet og fiskevelferd

  9. 3.9 Miljøforhold

  10. 3.10 Evaluering og videreutvikling

3.1 Holdninger, erfaringer og opplæring

Alle brønnbåtoperasjoner er krevende for personellet og fordrer gode holdninger til arbeidet, tilstrekkelig opplæring og god erfaringsoverføring.

Systematisk opparbeiding av erfaring er et viktig risikoreduserende tiltak. Veien dit går både gjennom praktisk opplæring og teoribasert litteratur.

Anbefalinger

Benytt erfarent personell i ansvarlige posisjoner for å håndtere uforutsette hendelser og planlegge operasjonen

Sørg for en god fordeling av erfaring og kompetanse mellom skiftene og ansvarsområdene

Prioriter praktisk opplæring og erfaringsoverføring. Komplementer med skriftlige krav og reguleringer

Fokuser på arbeidet og målet med operasjonen

Risiko

Gode holdninger, erfaring og tilstrekkelig opplæring er tiltak for følgende risikoer:

Avvik som følge av uoppmerksomhet

Avvik som følge av mangelfull systemforståelse

Feil, forsinket eller manglende iverksettelse av tiltak

Feiltolkning av fiskeadferd og vannkvalitetsparametere

Erfaringsbasert kunnskap

Intervjupersonene har vært tydelig på at erfaring er viktig for en vellykket operasjon og at erfarent personell i ansvarlige posisjoner danner et godt utgangspunkt for å kunne håndtere uforutsette hendelser. Ved flere skift er det derfor viktig at erfarent personell er fordelt gjennom hele døgnet, slik at man unngår at det blir store forskjeller mellom skiftene.

Før man kan ta det fulle ansvaret for en brønnbåtoperasjon er det nødvendig med tilstrekkelig opplæring. Praktisk opplæring sammen med erfarent personell nevnes som spesielt viktig, i tillegg til gode prosedyrer.

Riktig fokus og holdninger til arbeidet er avgjørende, da det på kort tid kan oppstå situasjoner som må tolkes og håndteres for å unngå uønskede hendelser. Det er også viktig å ha målet med operasjonen klart for seg, og gjennomføre på best mulig måte og ikke fortest mulig.

Mer Detaljer

Erfaring

Med bred erfaring har man forutsetningene til å identifisere faresignalene tidlig og iverksette riktig tiltak, for å redusere konsekvensene. Ved flere skift er det derfor viktig at erfaringen som er tilgjengelig er fordelt gjennom hele døgnet, slik at man unngår at det blir stor erfaringsforskjell mellom skiftene. For å unngå usikkerheter anbefales det for eksempel at lokalitetsleder og nestkommanderende går hvert sitt skift.

Også brønnbåtene bør tenke gjennom fordelingen av erfaring, slik at den laveste kompetansen på hvert skift blir så høy som mulig. Basert på svarene i spørreundersøkelsen er det operasjoner hvor dette er en reell utfordring, og det bør derfor være mer fokus på å fordele erfaringen og kompetansen utover hele døgnet (Spørsmål 11).

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Opplæring

En god opplæring er viktig både for brønnbåtpersonell, oppdretter og fiskehelsepersonell. I prosessen fram mot fullt ansvar er det viktig med gradvis opptrapping, samtidig som man har noen å støtte seg på. Gode prosedyrer er et godt utgangspunkt, men er ikke alene tilstrekkelig grunnlag for å ta ansvar selvstendig. Hvor mange ganger man må være med på en operasjon før man kan ta fullt ansvar selv, varierer med kompleksiteten på operasjonen og personens bakgrunn og evner. Det er viktig at den som har det fulle ansvaret er trygg på operasjonen og kan håndtere uventede situasjoner.

Holdninger

Basert på svarene i spørreundersøkelsen er det størst risiko for at uønskede hendelser skjer på grunn av uoppmerksomhet hos ansvarlig personell under trenging og behandling/sortering (Spørsmål 37). Lossing og transport er operasjonene hvor det ifølge spørreundersøkelsen sjeldnest skjer uønskede hendelser forårsaket av uoppmerksomhet, men også her er det hhv. 40 og 42 % som har svart at dette kan skje i stor eller svært stor grad (mot 80 % ved trenging). Det er viktig å påpeke at fokuset i spørreundersøkelsen ikke var hvor ofte det skjer uønskede hendelser, men hvor det er mest sannsynlig at de skjer. At 49 % av deltakerne svarte i svært stor grad for trenging betyr altså ikke at uønskede hendelser skjer rundt halvpartene av gangene, men at det er stor sannsynlighet for at det kan oppstå uønskede hendelser hvis ansvarlig personell ikke er tilstrekkelig oppmerksom på trengingen.

Uønskede hendelser kan skje under alle operasjonene og det er derfor viktig å ha riktig fokus, slik at man raskt oppdager eventuelle avvik og kan iverksette tiltak. Både godt vær og vaktbytter har blitt trukket frem som mulige årsaker til lavere oppmerksomhet på operasjonen, og dermed økt risiko for at det kan oppstå en uønsket hendelse.

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen gruppert etter operasjon.

Litteratur

Akvakulturarbeidere (røktere, driftsledere, brønnbåtkapteiner m.m.) er sentralt personell for å ivareta/påvirke fiskevelferd i den daglige produksjonen. De bør betraktes som nøkkelpersonell for implementering av dyrevelferd og som viktige ressurser for kunnskap, praktisk erfaring om mulige velferdsmessige utfordrende situasjoner og hvordan de kan unngås. Denne kunnskapen kan komplementere (og eventuelt utfordre) vitenskapelig-, og veterinærmedisinsk kunnskap og forvaltningensbaserte retningslinjer. Les mer informasjon om praksis og velferdskurs finnes i Vurdering av fiskestatus og håndteringstoleranse

Referanser

Ingen referanser

3.2 Organisering og kommunikasjon

God og tydelig kommunikasjon er viktig i alle brønnbåtoperasjoner. Hvordan dette skal foregå kan planlegges og organiseres i forkant av operasjonene.

Innen temaene organisering og kommunikasjon finnes det mye personlig erfaring, mens litteraturen i større grad belyser ansvarsforhold og krav til involvert personell. Sammen illustrerer disse kunnskapsformene en bredde som muliggjør opplisting av risiko og anbefalinger.

Anbefalinger

Legg til rette for god og tydelig kommunikasjon både i forkant og under operasjonen, slik at sannsynligheten for vellykket operasjon øker (lenke til operasjonsplan).

Avtal hvordan kommunikasjonen skal foregå og hvilke forventninger de ulike partene har til kommunikasjonen.

Vær ekstra oppmerksom på tydelig kommunikasjon mellom ulike skift

Legg til rette for umiddelbar varsling av mistenkelige observasjoner og iverksettelse av tiltak

Tydeliggjør ansvarsforhold og krav

Planlegg med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse

Risiko

Anbefalingene er tiltak mot følgende risiko:

Uønskede hendelser

Misforståelser

For få personer til å gjennomføre operasjonene tilfredsstillende

Erfaringsbasert kunnskap

Gjennom hele prosessen med innsamling av erfaringsbasert kunnskap har viktigheten av god kommunikasjon blitt trukket frem. Resultatene fra spørreundersøkelsen er også tydelig på dette, hvor mer enn 90% var helt enige i at tydeligere kommunikasjon ved mannskapsbytte vil redusere risikoen betydelig, for uhell eller skader på fisk (spørsmål 8). Under oppstartsmøtet bør det avtales hvordan og på hvilken måte det skal kommuniseres (se mer under Operasjonsplan). 

I enkelte situasjoner er det behov for ekstra fokus på fisken, enten ved at skipperen får hjelp til navigering eller at en ekstra person (fishmaster e.l.) bistår med overvåking. 

Mer Detaljer

Kommunikasjon

For å sikre god kommunikasjon anbefales det at man på oppstartsmøtetgår gjennom hvilke forventninger de ulike partene har til kommunikasjonen, og avtaler hvordan kommunikasjonen skal foregå. Skal alt kommuniseres over VHF på en felles kanal med alle involverte, eller skal det være separate kanaler for de på ring og båt i tillegg til en felles mellom skipper og ring? En god operasjonsplan, hvor det er tydelig kommunisert hva som skal gjøres i forkant, gjør det lettere å holde god kommunikasjon under operasjonen. Det er også erfart at det er viktig å være oppmerksom på hvordan man kommuniserer, slik at innspillene ikke blir misoppfattet og tolket som kritikk istedenfor velmente innspill. For en vellykket operasjon er man avhengig av at alle sier ifra hvis man oppdager avvik, og det må derfor være rom for å varsle tidlig om mistenkelige observasjoner. Et slikt rom kan legges til rette for gjennom et godt oppstartsmøte.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Ekstra person på brønnbåten

Behovet for en ekstra person i styrhuset ble fremmet av enkelte under individuelle intervju, og diskutert videre i gruppene. Under gruppediskusjonene ble det blant annet diskutert at det i enkelte situasjoner kan være nyttig at skipperen får bistand av førstestyrmann til å navigere, slik at skipperen kan fokusere på oppfølging av fisken. Et annet alternativ som ble diskutert er at det i krevende operasjoner er en fishmaster eller liknende som bistår skipperen med å overvåke fisken fra styrhuset. En ekstra person kan derforvære relevant der det er navigasjon og krevende fiskehåndtering samtidig, som krevende avlusingsoperasjoner. Om en ekstra person er hensiktsmessig og ønskelig er opp til skipper å vurdere, da det alltid vil være skipperen som er ansvarlig og har siste ord i avgjørelser om bord.

Å involvere en ekstra person i styrhuset kan redusere risikoen for uhell og skader på fisken, men det kan også skapeusikkerhet. I slike tilfeller kreves et godt samarbeid mellom partene på brua, med tydelig avklarte ansvarsforhold. Skipperen må varsles raskt ved avvik og få nødvendig informasjon i forkant av avgjørelser som må tas. Om det er et godt tiltak å involvere en ekstra person er derfor avhengig av situasjonen, hvor både operasjon, båt, fiskestatus og erfaringene hos skipper og eventuell ekstra person må vurderes.

Litteratur

Generelt er det lite litteratur som beskriver ansvarsforholdet i komplekse operasjoner hvor både fiskehelsepersonell, driftspersonell på lokaliteten og personell på brønnbåten inngår. Behandlinger av lakselus krever fiskehelsefagligkyndighet og Tiltaksveileder 2020 beskriver ansvarsforholdet mellom fiskehelsepersonell og oppdretter. Fiskehelsepersonell skal risikovurdere behandlingen, gi faglig veiledning og sette stoppkriterier både for medikamentell og for ikke medikamentelle metoder (IMM). Fiskehelsepersonell har ansvar for helsebasert rådgivning basert på godt faglig skjønn både om behandling og håndtering. Oppdretter må forholde seg til råd fra fiskehelsepersonell og sørge for skånsom håndtering for å ivareta god fiskevelferd gjennom hele avlusningsoperasjonen. Les mer om de ulike operasjonene og temaene under Håndtering av fisk og Forberedelser.

En tilsynskampanje fra Fiskeridirektoratet i 2018 beskriver avklaring av ansvarsforhold som viktig i forbindelse med forhindring av rømming.

RSPCA definerer krav til personell både på lokalitet og brønnbåt (som velferdstrening) og setter krav om at det skal være en egen person ansvarlig for fisken når den er ombord i brønnbåten.

3.3 Vurdering i forkant av behandling

Vurderinger i forkant av behandling kan være avgjørende, og bør alltid baseres på fiskestatus. Dette gjelde blant annet om fisken skal behandles, og eventuelt når og hvordan den skal behandles.

Samtidig er valg av behandlingsmetode ofte styrt av tilgjengelige brønnbåter og ikke nødvendigvis av hvilken metode som er mest skånsom for den aktuelle fiskegruppen. Tilgang på bløggebåter kan også påvirke slike beslutninger.

Anbefalinger

Velg behandlingsmetode basert på formål med behandling, fiskestatus og håndteringstoleranse.

Vurder nøye behovet for behandling ved lave sjøtemperaturer

Forbered behandlingen godt

Tilpass tetthet etter behandlingsmetode, båt og fiskestørrelse

Risiko

Anbefalingene er tiltak knyttet til følgende risiko:

Redusert fiskevelferd som følge av ugunstig behandling

Erfaringsbasert kunnskap

Behandlingsmetode må vurderes nøye, slik at fisken blir håndtert og behandlet på mest mulig skånsomt. Resultatene fra intervjuene og spørreundersøkelsen viser at valg av riktig behandlingsmetode ikke alltid er enkelt. Det er mange hensyn å ta, og det er viktig at både lokalitetsleder og personell fra fiskehelse og produksjonen involveres i beslutningen om det skal behandles og hvilken metode som skal benyttes.

Tetthet er en viktig faktor å ta hensyn til, og her vil spesielt type behandling, fiskestørrelse og tilpasninger til hver enkelt båt sin teknologi og erfaringsbaserte kapasiteter være avgjørende.

Spørreundersøkelsen indikerer at valget av behandlingsmetode av og til blir styrt av tilgjengelige brønnbåter og ikke tilpasset fiskestatusen (Spørsmål 2). I slike tilfeller er metoden vurdert som forsvarlig av fiskehelsepersonell, men ikke nødvendigvis som den mest skånsomme eller optimale.

Det ble også kommentert at det er viktig å vurdere nøye behovet for behandling ved lave sjøtemperaturer, da fisken er ekstra sårbar for svekkelser (sår, slimtap, osmotisk stress) i denne perioden.

Bruk av bløggebåt var også tema under intervjuene og i spørreundersøkelsen. Synet på hvorvidt det kan tas høyere risiko med bløggebåt til stede, varierer mellom de ulike yrkesgruppene og innad i hver yrkesgruppe (Spørsmål 3).

Mer Detaljer

Hva som er den mest egnede behandlingsmetoden, er ikke alltid tydelig.I tillegg spiller brønnbåtkapasitet og tilgjengelighet inn.Eksempelvis nevnes tilfeller på vinteren hvordet har vært et ønske om å benytte medikamentell behandling, men hvor det kun har vært båter med utstyr for mekanisk avlusning tilgjengelig.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Det er delte synspunkt på betydningen av å ha bløggebåt tilgjengelig under behandling. Basert på spørreundersøkelsen var en tredjedel enig (enten delvis eller helt enig) i at man kan ta høyere risiko på behandlingen hvis man har bløggebåt tilgjengelig, mens en tredjedel var uenig (enten delvis eller helt uenig) i dette og den siste delen var nøytral (Spørsmål 3). Intervjupersonene indikerte at det er en fordel å ha bløggebåt i bakhånd for å ta unna fisk som er svekket etter behandling, men at det er noen som utnytter dette til å øke intensiteten på avlusingen. Det er viktig at hvis bløggebåt skal benyttes at dette gjøres av de riktige grunnene, og at denne ikke benyttes for å øke risikoen på behandlingen. I tilfeller med behandlingsbehov på fisk med redusert helse, bør man også vurdere alternativet med å kjøre fisken til slakt før man velger å gjennomføre avlusingen. Ved å benytte bløggebåt ved behandling har man også muligheten til å få kontinuerlig oversikt over mengden dødfisk, og man har en god indikator på om man må gå inn å gjøre tiltak.

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Litteratur

Et nylig prosjekt har sammenlignet termisk, mekanisk og ferskvannsbehandling alene eller i kombinasjon. Prosjekt fant ikke forskjeller mellom de ulike behandlingene alene eller i kombinasjon under kontrollerte labforsøk. Unntaket var negative effekter som ble observert ved termisk behandling på 34 °C. Dette viser til at det er håndteringen snarere enn behandlingen i seg selv som er den største bidragsyteren til dårligere resultater. Tilbakemeldinger fra kommersielle næringsaktører var at beslutninger om type avlusningsbehandling brukt på oppdrettsanlegg i stor grad er en avveining mellom fiskestatus og produksjonsmål, men også påvirket av regulatoriske myndigheter (f.eks. lusetall). Fem tilbakemeldinger på praksis var: 1. Oppdrettere kan velge mer risikofylte behandlinger på fiskegrupper som oppfattes som robuste og mer skånsomme for de som oppfattes som svake. 2. Man forsøker å begrense antall avlusningsoperasjoner for å redusere mulige velferdsmessige konsekvenser. 3. Man forsøker å maksimere tid mellom behandlinger for at fisken skal kunne restituere. 4. Mer risikofylte avlusninger bør utføres på moderate temperaturer, slik at man får bedre sårheling. 5. Forlenget sultetid før mer risikofylte behandlinger for å redusere mulig negative effekter på fisk.

Videre indikerte analyser av produksjonsdata at alle behandlingsformene gir økt risiko for dødelighet, men størst risiko ved termisk og mekanisk behandling i brønnbåt.

Les mer: Vurdering av fiskestatus og håndteringstoleranse.

Det er rapportert om økende bruk av bløggebåter de senere år. Bruk av slaktebåter er bra velferdsmessig for syk/ skadet fisk og gjør at man får utnyttet matressursen bedre. Men, den økende bruken av disse båtene kan også være med på å maskere mulige velferdsproblemer relatert til avlusningsmetoder.

Referanser

3.4 Operasjonsplan

Operasjonsplanen er en detaljert beskrivelse av hva som skal gjøres før, under og etter operasjonen, hvem som deltar og har ansvar. Omfatter risikovurderinger, avbruddskriterier, kontaktliste m.m.

Operasjonsplanen er et viktig dokument for å sikre god arbeidsfordeling, kommunikasjon og kontroll på operasjonen slik at avvik og ugunstige forhold ikke oppstår. Bruk av oppdatert kunnskapsgrunnlag og avklarte prosedyrer er viktig. Metode og system for operasjonsplan er utarbeidet av/for næringen og inngår i dagens rutiner. Her er også mye av kunnskapsgrunnlaget samlet.

Anbefalinger

Oppdretter bør i forkant av alle brønnbåtoperasjoner, med unntak av rene transporter, sende ut en operasjonsplan til alle involverte parter (brønnbåt, fiskehelse, andre hos oppdretter samt eventuelle servicebåter). Ved transport av smolt eller slaktefisk er det ikke nødvendig med en like detaljert plan, men det er uansett viktig med tidlig dialog og at all relevant informasjon blir delt mellom partene i forkant.

Operasjonsplanen skal være konkret, og referere til konkrete prosedyrer og ansvarshavende (se oppsummering av erfaringsbasert kunnskap nedenfor).

I forkant av operasjonen (gjerne 2-3 dager) bør det holdes et oppstartsmøte, hvor alle parter går gjennom operasjonsplanen, andre pålagte dokumenter (risikovurdering, resept/instruks, Sikker Jobb Analyse) og andre relevante momenter sammen. Ansvarsforholdene (type ansvar og hvem) må være klart avtalt.

De respektive ansvarspartene (oppdretter, fiskehelsepersonell, brønnbåtoperatør osv.) skal stille med personell med opplæring på sine ansvarsområder.

Informer og oppdater alt personell fra alle arbeidsskiftene, slik at det gjennom hele operasjonen ikke er noe usikkerhet knyttet til gjennomføringen.

Risiko

Operasjonsplanen er tiltak mot følgende risikoer:

Miste oversikten og kontroll på operasjonen

Uforutsette og uønskede hendelser under operasjonen

Manglende eller utilstrekkelige avbøtende tiltak dersom avvik skjer

Dårlig kommunikasjon og manglende kunnskap

Erfaringsbasert kunnskap

Det må foreligge en operasjonsplan (fra driftsleder/oppdretter) i forkant av alle brønnbåtoperasjoner, med unntak av rene transporter. Det var noe delte meninger knyttet til om det er nødvendig med en operasjonsplan i forkant av sortering, og dette kan derfor sløyfes hvis både brønnbåt og oppdretter er enige i det. Operasjonsplanen skal følges og det må være enighet dersom man skal avvike fra planen. Ved behandlingsoperasjoner skal operasjonsplanen ses i sammenheng med instruks fra ansvarlig fiskehelsepersonell.

Det skal i forkant (gjerne 2-3 dager) av operasjonen holdes et oppstartsmøte, hvor alle involverte fra oppdretter, fiskehelsepersonell og brønnbåt går gjennom operasjonsplanen og andre pålagte dokumenter (risikovurdering, resept/instruks, Sikker Jobb Analyse) sammen.

Mer Detaljer

Operasjonsplanens innhold

For å ha god kommunikasjon, og en ryddig og oversiktlig operasjon bør det i operasjonsplanen være spesifisert hvem som har ansvar for de ulike delene (f.eks. fiskehelse, lastingen og oksygen), med telefonnummer til de ansvarlige. Andre elementer som ble trukket frem av intervjupersonene var oversikt over vakter, mannskapsbytte, merdnummer, mengde fisk per merd, kart, risikoplan for rømminger og avbruddskriterier.

Basert på intervjuene og gjennomgangen av innsendte prosedyrer foreslås det å gå systematisk gjennom hele operasjonen på oppstartsmøtet, hvor elementer som personell og båter til stede, værmelding, strømforhold, fiskehelsestatus (helsestatus, velferdsscore, bakgrunn og behandlingshistorikk), avlusingsmetodikk og forholdene knyttet til behandlingen (f.eks. temperatur, resept, spyletrykk osv.), avbruddskriterier, sultetid, dødelighet, vannkilde, tidsplan, fordeling av båter, utstyr og arbeidsoppgaver, hvordan kommunikasjon skal foregå (lenke til org og kommunikasjon), opplining, trengemetodikk og bruk av oksygen, tetthet, logging, miljøforhold og eventuelle andre momenter i operasjonsplanen diskuteres.

Litteratur

I RSPCA standarden er det krav om at det skal foreligge en skriftlig plan før operasjoner som innebærer trenging og sortering (RSPCA, 2021). Denne planen må inkludere følgende momenter: a) Årsak til behandling, b) Risikovurdering i forkant, c) Antall fisk som skal behandles pr. dag, d)Lokalisering av fisk før og etter behandling, e) Fasteperiode, f) Helsestatus til fisken, g) Utstyr som skal brukes, h) Forventet tidsbruk for gjennomføring, i) Behov for personell (antall og oppgaver), j) Fysiske miljøforhold ved lokaliteten (temperatur, tidevann og vær), k) Erfaring til personell, l) Behov for vurdering av helsetilstand i forkant, m) Dødelighetstall på fisken i forkant, n) Beredskapsplaner, o) Definert ansvarsfordeling og ansvarlige for operasjonen (signaturer). 

3.5 Vurdering av fiskestatus og håndteringstoleranse

Risikoen for håndtering og behandling i brønnbåt i forhold til fiskevelferd er avhengig av fiskens helsemessige status og robusthet (stress og fysiologisk status).

Fiskegruppens helsemessige status og robusthet (stress og fysiologisk status) er avgjørende for hvordan fisken håndterer ulike brønnbåtoperasjoner og dermed utfallet av operasjonen. Hyppighet mellom behandlinger og tid for restitusjon har også betydning.

Vurdering av fiskestatus er en utfordrende oppgave og har iboende begrensinger. Frisk og sterk fisk håndterer slike operasjoner godt, men svekket fisk må ofte behandles eller transporteres for å unngå større skader eller på grunn av forvaltningskrav.

Hvordan fiskestatus påvirker utfallet av operasjonen kan være vanskelig å avgjøre. Det er derfor viktig at relevant informasjon er lett tilgjengelig i forkant av operasjonen, og at det gjøres en vurdering av behovet for tilpasninger av metode og operasjonsplan.

Anbefalinger

I forkant av operasjonen skal det foreligge informasjon om fiskehelse og tidligere håndteringer og behandlinger fisken har vært gjennom, for å vurdere fiskens toleranse for den tiltenkte operasjonen.

Dersom fisken vurderes av fiskehelsepersonell til å ikke være robust nok for en tiltenkt behandling skal en utsette behandlingen, vurdere alternativ behandling evt. tilpasninger av den planlagte behandlingen og håndteringsmetode.

Vær spesielt nøye når det er kjent at fisken har redusert allmenntilstand, sårproblemer eller gjelleutfordringer

Vurder nøye behovet for behandling spesielt ved lave sjøtemperaturer (økt risiko for sein sårheling og utvikling av vintersår) og høye sjøtemperaturer (økt risiko for stress, økt oksygenforbruk og redusert oksygentilgjengelighet)

Informer alle involverte parter om fisken status, hvilke hensyn man bør ta og hva som kan påvirke utfallet av operasjonen

Risiko

Helsemessig utsjekk vurdering av behandlingsmetoder er tiltak mot følgende risikoer:

Dårlig fiskevelferd og dødelighet under eller etter en håndtering eller behandling i brønnbåt

Unormal adferd og feiltolking av adferdssignaler

Toleransen for håndtering, miljø og vannkvalitet som kan oppstå under ulike operasjoner og behandling i brønnbåt

Erfaringsbasert kunnskap

Det er økt risiko for redusert velferd og dødelighet under og etter brønnbåtoperasjoner hvis fisken er svak i utgangspunktet. Det er derfor viktig at man i forkant kartlegger fiskens status og andre forhold som kan påvirke utfallet av operasjonen. Mangelfull kartlegging er ikke nødvendigvis en betydelig årsak til dødelighet, men det kan være medvirkende. Spørreundersøkelsen indikerer at brønnbåtpersonell og oppdretter/fiskehelse har ulikt syn på hva som er tilstrekkelig informasjon om fiskens status. Nær sagt alle ansvarlige på brønnbåt mente at de av og til får for lite informasjon om fiskens status på forhånd og at dette har betydning for utfallet, mens bare en liten andel av fiskehelsepersonell og oppdrettere var enig i dette. På grunn av kompleksiteten og vanskelighetene med å vurdere fiskestatusen er det en risiko for at vurderingen som blir tatt i forkant ikke er tilstrekkelig og at fiskegruppen ikke tåler behandlingen så godt som forventet.

Mer Detaljer

Resultatene fra spørreundersøkelsen antyder at brønnbåtpersonell og oppdretter/fiskehelse har ulikt syn på hva som er tilstrekkelig informasjon om fiskens status i forkant av brønnbåtoperasjoner (Spørsmål 9). Av de ansvarlige på brønnbåt mente 92 % at de av og til får for lite informasjon om fiskens status på forhånd, og at dette har betydning for utfallet, mens det kun var 20 % av fiskehelse og 21 % av oppdrettere som var enig i dette.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Vurderingene av fiskehelsestatus er blitt mer og mer presise, men det oppleves fortsatt at man kan få enkelte overraskelser. Vurderingen er basert på få prøver og få parametere, og selv om det i de fleste tilfeller gir et godt grunnlag, vil det av og til oppstå redusert velferd eller dødelighet på grunn av forhold ved fisken som man ikke forutså. I hvilken grad det blir tatt ut prøver før en behandlingsoperasjon for å dokumentere fiskehelsestatusen varierer, hvor 11 % erfarer at det blir gjort svært sjeldent eller sjeldent, mens 38 % erfarer at det blir gjort svært ofte eller alltid (Spørsmål 6).

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Litteratur

Fiskehelsepersonell skal alltid risikovurdere en behandling, gi faglig veiledning og sette stoppkriterier for både medikamentell og medisinfrie behandlinger. Som del av dette skal det inngå en vurdering av forsvarlighet som omfatter vurdering av effekt, resistens, fiskehelse, ytre miljø og matvaretrygghet. For medisinfrie behandlinger er det primært fiskehelse/velferd som bør vurderes. Et eksempel på vurderinger av slike faktorer er gjengitt i tabellen nedenfor (ref. Tiltaksveileder til Nygaard m.fl 2020).

Sårproblemer og hudhelse knyttes ofte til sjøfasen, lave temperaturer og bakterier som Moritella viscosa og Tenacibaculum spp. Det bør derfor tas spesielt hensyn til hudhelse og sårstatus ved brønnbåtoperasjoner. Som del av forsvarlighetsvurderingen har noen studier laget kriterier for å unngå behandling av fiskegrupper med høyt risttap eller innslag av sår som følge av bakteriell infeksjon eller mekanisk skade. Det er også foreslått metoder for overvåking av tilstedeværelse av sårbakterier i miljøet og mulig introduksjon av uønskede mikrober i lukkede systemer via brønnbåt.

Redusert gjellehelse og gjellepatogener er en risikofaktor ved håndtering av fisk. Det er utarbeidet et system for vurdering av alvorlighetsgraden, behandlingseffekten og eventuelt risiko for dødelighet under behandling av AGD. Det er vist at fisk med alvorlig gjellescore er ekstra utsatt for respiratorisk svikt og dette må hensyntas. Før termisk og ferskvannsbehandling er kunnskap om tilstedeværelse av gjellepatogener og fiskegruppen sin generelle helsetilstand av stor betydning. Screening i forkant av behandling bør uansett gjennomføres hvis man er usikker.

Fiskegrupper som allerede er stresset eller har redusert stressmestringsevne/ekstra følsomme for stress bør også tas spesielt hensyn til. Det er flere studier som har indikert redusert håndteringstoleranse for fiskegrupper som allerede var stresset. Mengden og varigheten på stressor påvirker total stressbelastning (allostatisk belastning og forløp) og kan forenklet beskrives som akutt stress (reversibelt) eller kronisk stress (seneffekter). Selv om det er utfordrende, bør man gjøre seg opp en mening om fiskegruppens stressbelastning i forkant av en eventuell behandling. Det bør videre gjøres tiltak for å redusere allostatisk belastning og unngå kronisk stress, som f.eks. stressreduserende tiltak under behandling og håndteringskrevende situasjoner, samt sikre tilstrekkelig hviletid mellom behandlinger.

Det er utarbeidet gode veiledere og standardiserte systemer for overvåking av velferd som bør brukes ved håndteringsoperasjoner med brønnbåt.

Referanser

3.6 Sulting

Sulting/fasting gjennomføres for at fisken skal håndtere en ekstra belastning bedre, begrense mengden ekskresjonsprodukter og tømme tarmen. Et annet formål er å bedre filetkvaliteten hos slaktefisk.

Effekten av sulting varierer med metabolsk aktivitet og fordøyelsesraten, som igjen påvirkes av temperatur, fiskestørrelse og fiskestatus. Laks under normale oppvekstforhold håndterer sulting godt og uten spesielle velferdsutfordringer.

Anbefalinger

Fiskens forventede totalbelastning må vurderes på forhånd og i hvert enkelt tilfelle når sultetid skal beregnes

Det må tas hensyn til fiskens helsestatus, størrelse, vanntemperatur og type operasjon

Det anbefales at man ved beslutning om sultetid tar utgangspunkt i hvilken operasjon som skal gjennomføres, og går ut fra minimum sultetider. Det er viktig å merke seg at dette er minimum, og at det er aktuelt å legge til sultedager basert på situasjon, se punkt under:

  • Ved slaktefisktransport gir erfaringsbasert kunnskap en anbefaling om minimum 3-5 dager sultetid, der 55 % mener minimum 3 dager, 18 % mener minimum 4 dager og 5 % mener minimum 5 dager. Litteratur viser få konkrete anbefalinger, men det finnes publikasjon som angir at de fleste slakteri foretrekker 50-70 døgngrader, og annen litteratur oppgir fra 2 til 7 dager sultetid.
  • Ved smolttransport gir erfaringsbasert kunnskap stor variasjon i svarene, men 46 % anbefaler minimum sultetid på 3 dager, mens litteratur anbefaler inntil 60 døgngrader.
  • Ved ferskvannsbehandlinger gir erfaringsbasert kunnskap en anbefaling om minimum 3-5 dager sultetid, hvor de fleste anbefaler minimum 4 dager (42 %). Litteraturen anbefaler noe lengre sultetid enn ved annen behandling på grunn av lang oppholdstid i lukket brønn.
  • Ved andre behandlinger eller sortering anbefaler erfaringsbasert kunnskap minimum 3-5 dager sultetid, men sammenlignet med slaktefisktransport er det flere som angir 4 eller 5 dager som anbefalt minimum sultetid. Litteraturen mangler anbefalinger for konkrete sultetider ved behandlinger.

Det anbefales å legge til ekstra sultedager ut fra ulike hensyn listet under:

  • Erfaringsbasert kunnskap tilsier at hvis fisken har redusert helsestatus bør det legges til1-3 dager, enkelte angir også mer enn 3 dager ekstra. Dette er lite beskrevet i litteraturen, men det er en artikkel som angir at sultetid bør økes før transport av svak fisk. Det er også en rapport som viser til praksis med lenger sulting av triploid laks fordi den anses som mindre robust enn vanlig diploid laks.
  • Litteratur angir at døgngrader bør være mål for sultetid eller at temperatur bør hensyntas, mens erfaringsbasert kunnskap ofte forholder seg til minimum antall dager, og legger til ekstra dager ved høye eller lave vanntemperaturer (oftest 1-3 dager)
  • Ved lukket behandling eller lukket transport bør det legges til 1 til 2 døgn med ekstra sultetid, avhengig av forventet oppholdstid i lukket brønn
  • Stor fisk (>3 kg) kan ha behov for ekstra sulting

Ved sulting bør hensynet til fiskevelferd går foran tapt tilvekst

Risiko

Sulting er et tiltak for å avbøte følgende risikoer:

Stress og dødelighet knyttet til håndtering

Redusert vannkvalitet i brønn

Redusert fiskekvalitet etter slaktetransport

Erfaringsbasert kunnskap

Det er erfart god effekt ved tilstrekkelig sulting, både med tanke på vannkvalitet under lukkede forhold og generelt økt håndteringstoleranse. Det er derimot usikkerheter rundt hva som er tilstrekkelig sulting, og det er store variasjoner i hvor mye det sultes i forkant av behandling. Næringen ønsker derfor mer forskning på hva som er tilstrekkelig sulting, og hvordan et ekstra sultedøgn påvirker fisken.

Basert på svarene i spørreundersøkelsen, er det i forkant av alle brønnbåtoperasjoner foretrukket å sulte fisken i minimum 3 dager. Avhengig av fiskens vekt, operasjon, sjøtemperatur og fiskestatus kan det være aktuelt å legge til ekstra sultedøgn (oftest 1-3 døgn ekstra).

Mer Detaljer

Minimum sultetid

Det er totalbelastningen hos fisken som må vurderes når sultetiden bestemmes, hvor både operasjon, sjøtemperatur, fiskestørrelse og fiskestatus bør inkluderes i vurderingene. Dagens erfaring er at fisken som oftest er tilstrekkelig sultet ved transport, men at det av og til er for kort sulting ved avlusing eller andre behandlinger. Svarene fra spørreundersøkelsen, hvor det tas utgangspunkt i frisk fisk under normale forhold, er oppsummert med median, kvartiler og gjennomsnitt (inkl. standardavvik) i tabellen nedenfor.

Basert på disse resultatene bør det både ved transport av smolt og slaktefisk sultes i minimum 3 dager, og eventuelt legge til ekstra sultedøgn avhengig av fiskestatus, sjøtemperatur og fiskens vekt. Ved behandling eller sortering er det basert på spørreundersøkelsen behov for lengre sulteperiode enn ved transport, og medianen for både ferskvannsbehandling, termisk, annen IMM og sortering er 4 døgn. Også her er det aktuelt å legge til ekstra sultedøgn avhengig av fiskestatus, sjøtemperatur og fiskens vekt.

Det var minimale forskjeller mellom termisk behandling og annen IMM eller sortering, mens det gjennomsnittlige svaret for ferskvannsbehandling var noe høyere (4,2 mot 3,9 døgn).

Et stort antall av deltakerne svarte at 3 døgn var tilstrekkelig minimum sultetid for både termisk behandling og annen IMM/sortering, mens det samlet var et flertall for 4 døgn ved ferskvannsbehandling.

Fordelingen av svarene fra spørreundersøkelsen, farget etter yrke, er presentert i figuren nedenfor. Resultatene viser en variasjon i hva som erfares som minimum sultetid både mellom yrkesgruppene, men også innad i gruppene. Det er en tendens til at brønnbåtpersonellet har valgt noe høyere sultetid enn fiskehelse- og oppdrettspersonell, men også enkelte fra brønnbåt har valgt sulting ned i 2 dager. Det var også noe forskjeller i lokasjon, da oppdretterne og fiskehelsepersonellet fra Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal oppga noe høyere sultetid enn både de lengre sør og nord. Dette gjaldt spesielt termisk og annen IMM/sortering, hvor hovedvekten av de lengst nord og sør mente 3 dager var tilstrekkelig minimum sultetid, mens hovedvekten av de fra Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal mente 4 dager.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Ekstra sultetid

Som nevnt tidligere kan det være behov for å legge til ekstra sultedøgn avhengig av fiskestatus, sjøtemperatur og fiskens vekt. Hva deltakerne i spørreundersøkelsene mente kan være aktuelt å legge til minste sultetid er presentert nedenfor. Vi kan ikke utelukke at enkelte svar indikerer total sultetid istedenfor tilleggstid hvis spørsmålet ikke er oppfattet korrekt. Det er derfor svarene under 3 døgn som bør tillegges mest vekt, da dette er under det flesteparten mente er minimum sultetid.

Ved redusert helsestatus er det erfart at det ofte er behov for å legge til 1-2 dager ekstra, og muligens enda flere. Erfaringene indikerer at det er aktuelt å legge til ekstra sultedøgn både ved høye og lave sjøtemperaturer, og da oftest 1-3 døgn ekstra, men også flere døgn kan være aktuelt å legge til. Det er ingen store forskjeller i svarene for de ulike vektgruppene, men det er økende trend i tilleggsdøgn ved økende vekt. Fisk over 3 kg kan ofte ha behov for noe ekstra sulting.

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen. Det ble i disse spørsmålene gitt muligheten for flere svar.

Litteratur

Gjennom vitenskapelig litteratur er det godt dokumentert at sulting av fisk fører til redusert metabolsk aktivitet og øker fiskens evne til å motstå stress. Lavere metabolsk aktivitet reduserer fiskens oksygenforbruk, samtidig peker litteratur på at maksimumskapasiteten for oksygenopptak beholdes etter sulting. Dette tilsier at en tilstrekkelig sultet laks bør være bedre rustet til å tolerere akutt stress som ved trenging og avlusing, enn en laks som ikke er sultet. I tillegg vil lavere aktivitet gi redusert belastning fra fiskeavføring og ekskresjonsprodukter (ammonium og CO2) i vannet og kan gi bedre velferd, samt redusert dødelighet.

Utilstrekkelig sulting utgjør en betydelig risiko ved håndtering av fisk, øker belastningen på vannkvaliteten og kan føre til redusert filetkvalitet hos slaktefisk. Det finnes litteratur som refererer til at 2-3 døgn er vanlig sultetid, men samtidig påpeker at det ikke bør ses på som en absolutt grense, og at lenger tid vil være nødvendig for å tømme fiskens tarm hos stor fisk og ved lav temperatur. At fiskens tarm er tømt er vurdert som et aktuelt mål på tilstrekkelig sulting, og det pekes på at denne tiden kan varierer fra 2 til 7 dager. Det er pekt på at det ikke er vitenskapelig støtte for at en lenger sulteperiode, som for eksempel 4-15 dager, vil ha negativ effekt på fiskevelferd. Det er også vist at langtidssulting (4-8 uker) ved normale temperaturer ikke trenger å medføre dårlig fiskevelferd.

Noe litteratur anbefaler bruk av døgngrader som mål, siden temperaturfaktoren er inkorporert i denne verdien. En rapport som har sett på sulting hos både triploid laks og vanlig diploid laks viser redusert dødelighet i etterkant av avlusing ved økende sultetid, men Eker også på at andre faktorer kan ha påvirket resultatene og at det bør gjøres nye forsøk under kontrollerte betingelser. Samme rapport peker også på at det er kartlagt en praksis med at triploid laks ofte blir sultet lenger tid enn diploid laks før håndtering, for den er sett på som mindre robust.

Referanser

3.7 Akklimatisering (opplining)

Klargjøre fisk for håndtering ved å line opp nota delvis.

Å forberede fisk til håndtering ved å line opp nota i merden delvis, medfører at fisken får et noe lavere vannvolum tilgjengelig og blir henvist til de øvre delene av vannsøylen. Dette medfører endringer i fisketetthet og evt. temperatur eller andre vannkvalitetsparametere, og kalles gjerne akklimatisering eller opplining. Målet er at fisken får en stegvis prosess i trengingen, slik at påfølgende håndtering blir mindre stressende og belastende.

Anbefalinger

Lin opp nota i god tid før opplasting dersom miljøforholdene og været tilsier at det er forsvarlig

Reduser tiden fisken er opplinet eller utsett operasjonen dersom vær- og miljøforhold vurderes som ugunstige

Fisken bør holdes opplinet til stressnivået er tilstrekkelig redusert. Urolig og stresset fisk bør ikke overføres til brønnbåt

Risiko

Anbefalingene er tiltak for å avbøte følgende risikoer:

Høyt stressnivå på fisken før overføring til brønnbåt

Store temperatursprang som kan være utfordrende for fisken (temperaturakklimatisering)

Lang håndteringstid for fisken, som gir forlenget stressbelastning (behov for hvile mellom håndteringsoperasjonene)

Erfaringsbasert kunnskap

Intervjupersonene oppgir at opplining av not i forkant av trenging/lasting (oppgitt et tidsspenn på 4-24 timer), erfaringsmessig gir en roligere fisk ved påfølgende håndtering. Lengden på denne akklimatiseringsperioden varierer med situasjonen, og bør kun gjøres hvis været og strømforholdene tillater det. Det nevnes også at faktorer som alger, maneter og oksygenforhold bør vurderes.

Spørreundersøkelsen utdyper temaene rundt akklimatisering, hvor bl.a. 89 % sier at akklimatisering senker risikoen for at fisken går ned/borrer og skader seg mot not og hverandre (spørsmål 24 under Les mer) og at det er usikkerhet knyttet til opplining ved algeoppblomstring.

Mer Detaljer

Akklimatisering

Det er ingen av respondentene i spørreundersøkelsen som er uenig i at akklimatisering senker risikoen for at fisken går ned/borrer og skader seg mot not og hverandre, men det er noen som er nøytral eller usikre (hhv. 9 og 2 %, spørsmål 24).

Hvor lang tid i forkant akklimatiseringen skal utføres og om det er forsvarlig er derimot veldig situasjonsavhengig, og bør kun gjøres når været og strømforholdene tillater det. Dette fordi det er svært viktig å unngå lommer og trange forhold.

Enkelte av intervjupersonene kommenterte at faktorer som alger, maneter og oksygen bør vurderes når akklimatiseringen bestemmes, men spørreundersøkelsen indikerer usikkerhet knyttet til opplining under algeoppblomstring (spørsmål 26).

I tilfeller hvor fisken ikke er akklimatisert på forhånd kan det bli nødvendig å avvente lastingen hvis fisken er urolig. Lav/ingen temperaturgradient i vannsøylen kan redusere behovet for akklimatisering i forkant av lasting (spørsmål 25), men ved å line opp på forhånd får også fisken vent seg til høyere tetthet før lasting i brønnene.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Figur 3 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Litteratur

Enkelte studier indikerer at laksen opprettholder god aerobisk kapasitet og svømmegenskaper over et stort temperaturintervall og er derfor godt rustet til variasjoner i temperatur. Nylige studier indikerer at brå overganger (opp eller ned) i temperatur for smolt (temperaturdifferanse over 6 °C) er ufordelaktig og kan påvirke prosesser og genuttrykk som er relatert til stresshåndtering også i lang tid etter temperaturendringen. Dette støtter praksis med akklimatisering av smolt før sjøutsett og spesielt om smolten skal ut på lave temperaturer. Litteraturen er mangelfull rundt akklimatisering av fisk før håndteringsoperasjoner og dette illustrerer behovet for mer forskning på området.

Referanser

3.8 Overvåking av vannkvalitet og fiskevelferd

Overvåking av brønnbåtoperasjoner er viktig for å opprettholde god vannkvalitet, tolke adferdssignaler og holde oversikt over operasjonen.

Bruk av forskjellige sensorer, måleinstrument, manuelle målinger og visuelle observasjoner er absolutt nødvendig. Det kreves kunnskap og riktig utstyr for god tolkning av resultatene og valg av riktige tiltak.

Anbefalinger

Bruk sensorer, måleinstrument og kamera som er egnede og velprøvde, og som vedlikeholdes og kalibreres jevnlig

Plasser sensorene på relevante steder og kjenn sensorenes posisjon, nøyaktighet, begrensninger og vedlikeholdsrutiner

Oppdater egen kunnskap på området og referer til anbefalte grenseverdier tiltak ved avvikende verdier

Ha riktig vannprøvetakingsutstyr tilgjengelig og etabler vannprøvebank

Overvåk adferd både før, under og etter brønnnbåtoperasjoner. Bruk kamera og ROV som hjelpemiddel

Risiko

Anbefalingene er tiltak for å avbøte følgende risiko:

Redusert fiskevelferd og dødelighet som følge av ugunstig vannkvalitet, behandling og håndtering

Erfaringsbasert kunnskap

Overvåking av vannkvalitet

Det er store individuelle variasjoner i kunnskapsnivået knyttet til vannkvalitet og det finnes lite litteratur som omhandler vannkvalitet i brønnbåtoperasjoner. Intervjupersonene indikerer at grenseverdiene for ulike vannkvalitetsparameter stort sett er basert på erfaring og at det er viktig å oppdatere instruksene etter hvert som erfaringen opparbeides. Les mer om grenseverdier under Miljøforhold. Kunnskapen om de mest kjente parameterne ansees som tilstrekkelig, men det anmerkes at ukjente parametere som ikke logges kan ha avgjørende betydning. Det nevnes at flere ferskvannsbehandlinger ikke går bra og at det er vanskelig å finne årsakssammenhenger, noe som begrenser læringen fra slike hendelser. Riktig, pålitelig og kalibrert utstyr til å overvåke vannkvalitet, samt beredskapskasse for vannprøveutstyr, opplæring og kunnskap fremheves som spesielt viktig. Mer om brønnbåtteknologi og systemer for vannbehandling og overvåking er gitt seksjonen "Systembeskrivelse av brønnbåt".

Fra næringen etterlyses det relevante forsøk og tilpassede kurs om vannkvalitet knyttet til brønnbåtoperasjoner.

Overvåking av adferd

Intervjupersonene fremhever at fiskens adferd må overvåkes gjennom hele prosessen, både før, under og etter brønnbåtoperasjonen. Vurdering av adferd i etterkant av behandling er for eksempel viktig for kommende behandling av de andre merdene på lokaliteten. Mye av overvåkingen av adferd gjøres uten hjelpemidler, men på steder det ikke er mulig er kamera og ROV nyttig (Spørsmål 29 under temaet Trenging.

Mer Detaljer

Overvåking av vannkvalitet

Både intervjuene, spørreundersøkelsen og innsendt informasjon belyser viktigheten av overvåking av vannkvalitet og fiskeadferd. Overvåking er avgjørende for kontroll og vellykket operasjon, men det uttrykkes usikkerhet knyttet til komplisert vannkjemi, samvirkning av parametere og måleutstyr/-metoder.

Usikkerheten knyttet til om det er ukjente parametere som ikke logges som kan ha betydning for utfallet er også tydelig fra spørreundersøkelsen (spørsmål 31). Resultatene fra spørreundersøkelsen er også tydelige på at det er behov for mer opplæring og forskning relatert til vannkvalitet om bord i brønnbåt, hvor 80 % av respondentene er enige i at det er behov for mer opplæring (spørsmål 32) og 84 % er enige i behovet for mer forskning (spørsmål 33). Om vannkvalitetssensorene som benyttes i dag er kalibrerte og gir pålitelige resultat er flesteparten enige eller nøytrale, men 40 % av fiskehelsepersonellet er delvis uenige i dette (spørsmål 34).

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Figur 3 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Figur 4 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Overvåking av adferd

For å overvåke adferden i brønnene benyttes ofte fastmonterte kamera, hvor plasseringen av kamera og eventuelle dødvinkler er viktig. Det er en stor fordel med bevegelige kamera, slik at man kan justere kamera underveis og på den måten få en bedre oversikt over hele brønnen. Er kameraene statiske er det derimot viktig å tenke på vannstrøm og hvilken adferd som kan være vanskelig å fange opp med de kameraene som er tilgjengelige. Noen intervjupersoner påpekte at det er for få kamera i brønnene, og at det er et ønske om bedre kameradekning. Dårlig sikt eller tildekt kamera er en utfordring flere har bemerket at kan oppstå. For å få bedre oversikt over hele brønnen kan det derfor være aktuelt å benytte en liten ROV i brønn, men dette er ikke alltid like gjennomførbart. Erfaringene er at det sjeldent er stresset fisk i brønn, men at det ved avvik letes etter årsakene til adferdsendringene før man vurderer om nye tiltak for å redusere risiko skal innføres eller om man skal avbryte.

Litteratur

Overvåking av vannkvalitet og operasjonelle parameter med forskjellige sensorer og måleinstrument nevnes av flere som absolutt nødvendig i brønnbåtoperasjoner. Hvor sensorenes egnethet, posisjon, vedlikehold og kalibrering, er avgjørende for funksjonen og måleresultatenes nøyaktighet.

Referanser

3.9 Miljøforhold

Forholdene i miljøet, f.eks. vannkvalitet og ytre miljø (f.eks. vind, bølger, strømforhold, maneter, alger osv.) påvirker brønnbåtoperasjoner og må hensyntas.

Miljøforhold både før, under og etter en operasjon kan gi konsekvenser for fisken.

Anbefalinger

Ta hensyn til vær og strøm, innhentet erfaring er at man av og til laster med unødig stor risiko

Avvent operasjonen ved usikre miljøforhold

Dokumenter og vurder vannkvaliteten så tett opp mot operasjonen som mulig

Minimer temperaturforskjeller mellom sjø og brønn. Unngå temperatursprang mellom sjø og brønn på mer enn 2-5 °C, avhengig av utgangstemperatur

Reduser kildene til sink i brønnvannet, spesielt ved ferskvannsbehandling og i de tilfellene hvor det benyttes ionefattig vann med lite humus

Unngå lang lastetid, spesielt når fisken eksponeres for trykk betydelig lavere enn atmosfærisk trykk.

Tilsett buffer og evt. kalsium ved bruk av ionefattig ferskvann, for å begrense fiskens opptak av Zn2+.

Benytt trykket i brønnen ved beregning av totalgassmetning

Risiko

Risiko lagt til grunn for anbefalingene:

Skader på fisk som følge av ugunstige miljøforhold

Økt stress, svekket fisk og risiko for dødelighet som følge av suboptimal vannkvalitet

Negativ påvirkning fra ytre miljø, f.eks. via inntak av alger og maneter

Temperaturstress grunnet utilsiktede store sprang i vanntemperatur

Erfaringsbasert kunnskap

Intervjupersonene nevnte at informasjon om vannkilden er viktig og at de har erfart problemer ved bruk av ferskvann som ikke var gunstig, for eksempel H2S.

Det er også erfart problemer etter inntak av alger og maneter. Det er derfor viktig å hente vann fra kjente kilder og soner, men værforhold og andre fartøybegrensinger kan i enkelte tilfeller gjøre dette vanskelig. Svarene i spørreundersøkelsen viser at 60 % av deltagerne mener det sjeldent, svært sjeldent eller aldri tas vannprøver for å dokumentere vannkvalitet eller algestatus før behandlingsoperasjoner.

Formidlet praksis sier også at temperaturforskjellen ikke bør være mer enn 2-5 °C mellom sjø og brønn, både for transport og ferskvannsbehandling. Ved lave temperaturer bør endringene i temperatur også være lave. Basert på samme informasjon er det satt opp intervaller for anbefalt vannkvalitet i ulike brønnbåtoperasjoner.

Se tabell over vannkvalitetsparametere under drop-menyen "Les mer" lenger nede.

Spørreundersøkelsen viser at 42 % er helt enig eller delvis enig i at det lastes med unødvendig stor risiko pga. vær og strøm (spørsmål 4). I en del lastesituasjoner er det derfor grunn til å tro at kapasitet, økonomi og arbeidsbelastning vektlegges sterkere enn biologisk risiko. Ved gjennomgangen av erfarte hendelser var det også tilfeller hvor det på grunn av raske endringer i værforholdene har gjort at fisken har stått lengre i brønn under ferskvannbehandling enn planlagt, da brønnbåten ikke har kunne lagt til merden for å losse fisken tilbake til merd. Mer informasjon fra intervju og spørreundersøkelsen finnes under Les mer.

I tillegg kan erfarte hendelser indikere hvilke konsentrasjoner og operasjonelle parameter som ikke er sikre. Basert på flere liknende hendelser er det under siden Eksempler på hendelser, utarbeidet noen tenkte eksempel som illustrerer hovedfunnene og mulig årsak til hendelsen.

Mer Detaljer

Hvorvidt deltakerne av spørreundersøkelsen var enige i at det av og til lastes med unødig stor risiko pga. vær og strøm varierte noe mellom gruppene (Spørsmål 4). Av brønnbåtpersonellet var 54 % delvis enig eller helt enig i denne påstanden, mens 40 % av fiskehelsepersonellet og 36 % av oppdretterne var enig i påstanden.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Også erfaringene knyttet til uttak av vannprøver i forkant av behandlingsoperasjoner varierer noe mellom gruppene, men trendene er det samme (Spørsmål 7). Flertallet fra hver av gruppene erfarer at dette gjøres sjeldent, mens det også er en del (29-35 %) som mener dette gjøres ofte, svært ofte eller alltid. Av brønnbåtpersonellet var det 23 % som svarte at de ikke visste omfanget av dette.

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Vannkvalitet

Den innsendte informasjonen og de tilgjengelige hendelsesrapportene har gitt et godt innsyn i variasjonen og likheten som finnes i næringen. Sammen med den erfaringsbaserte og vitenskapelige kunnskapen og eksisterende kunnskap på området har det vært mulig å utarbeide en oversikt med retningsgivende intervaller og enkelte anbefalinger for ulike parametere og ulike brønnbåtoperasjoner (Tabell 1 og 3). Intervallene illustrerer usikkerheten og må sees i sammenheng med andre parametere og evt. samvirkende effekter.

Kunnskapen om vannkvalitet og effekten på fisk er likevel mangelfull for flere parametere og på flere områder. Bruk av RO-vann og buffertilsetninger ifm. ferskvannsbehandling er noen slike tema. Begge temaene er beskrevet kort under Systembeskrivelse av brønnbåt, Les mer (lenke til Systembeskrivelse av brønnbåt) og det er utarbeidet en tabell med typisk vannkvalitet som kan forventes fra et RO-anlegg (Tabell 2).

I tillegg er det observert flere tilfeller med unormalt høye sink-konsentrasjoner i brønnvann. Hendelsesrapportene indikerer at sink akkumuleres i brønnvannet under lukkede forhold og at kilden muligens er sinkanoder i sirkulasjonssystemet/brønnen. Effekter på fisk er i stor grad påvirket av pH, alkalinitet og hardhet på vannet, men toksisiteten er også avhengig av temperatur og samvirkning med andre metaller. Det er kun noen få eldre studier som har vurdert effekten på laks, hvor 200-400 µg Zn/l kan føre til skader på laks. Det nevnes også mulig samvirkende effekter med tungmetaller som kobber, kadmium, bly, krom og nikkel.

NYBRØK-forsøkene med sink tydeliggjorde at slike høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten. En robust postsmolt vil sannsynligvis tåle sjøvannstransport med høye totalkonsentrasjoner av sink, (800 μg/l), så lenge den ikke utsettes for ytterligere belastning etter utsett i sjø.

Derimot kan høye og moderate (400 μg/l) totalkonsentrasjoner av sink i ferskvannsbehandling føre til fysiologiske responser, gjelleskader og fiskedødelighet, særlig i ionefattig ferskvann med lavt humusinnhold, siden dette påvirker biotilgjengeligheten av sink.

Vannkvaliteten er derfor avgjørende for utfallet av eksponering for sink. Det er imidlertid ikke mulig å fastsette anbefalte grenseverdier basert på de tre testede totalkonsentrasjonene av sink.

Forsøkene viste også at silikatlut ikke reduserer sinkens toksisitet under forhold relevante for brønnbåt.

Tabell 1 Forslag til retningsgivende intervaller (svart skrift) og enkelte anbefalinger (rød skrift) for ulike vannkvalitetsparameter og brønnbåtoperasjoner (se spesifikke tema i håndboken for flere detaljer), samt eksempler på grenseverdier fra litteraturen.

Tabell 2 Sammenstilling av analyseresultat fra ulike vannprøver av RO-vann.

Eksempel på typisk RO-vann uten tilsetninger
pHpH6.2
LedningsevnemS/m28
SalinitetPSU0
Alkalitetmmol/l0.021
Turbiditet (TURB860)FNU0.57
Nitrogen (tot-N)µg N/l28
Nitrat (NO3-N)µg N/l18
Nitritt (NO2-N)µg N/l<2
Ammonium (NH4-N)µg N/l5.6
Ammoniakk (NH3-N)µg N/l0
Fosfat (PO4-P)µg/l1.4
Totalt organisk karbon (TOC)mg/l<0,3
Suspendert stoff (GF/C filter)mg/l<2
Tørrstoff løstmg/l290
Klorid (Cl)mg/l78.2
Salinitet (basert på Cl)ppt0.14
Sulfat (SO4)mg/l0.56
Sulfidµg/l<14
Aluminium (Al) - totalµg/l3.3
Kalsium (Ca)mg/l0.15
Kobber (Cu)µg/l0.09
Jern (Fe)µg/l0.48
Sink (Zn)µg/l3
Bly (Pb)µg/l0.63
Kvikksølv (Hg)µg/l<0,001
Kalium (K)mg/l2.1
Magnesium (Mg)mg/l0.3
Mangan (Mn)µg/l< 0,050
Natrium (Na)mg/l52
Silisium (Si)µg/l<40
SiO2µg/l<86
Hardhet *mg/l1.6
ANC *µekv/l128

Tabell 3 Forslag til retningsgivende intervaller (svart skrift) og enkelte anbefalinger (rød skrift) for ulike driftsparameter og brønnbåtoperasjoner (se spesifikke tema i håndboken for flere detaljer), samt eksempler på grenseverdier fra litteraturen.

Litteratur

God vannkvalitet er avgjørende for god fiskevelferd og -helse og dermed vellykket transport eller behandling i brønnbåt. Men hva er god vannkvalitet i en brønnbåtsituasjon?

Det finnes lite vitenskapelig litteratur om hva som er sikre nivåer av de forskjellige vannkvalitetsparameterne ved korttidseksponering, som i brønnbåtoperasjoner. Det finnes derimot mye informasjon om grenseverdier i vanlige oppdrettssituasjoner, hvor de fleste følger en modifisert versjon av anbefalingene for landbasert oppdrett fra Mattilsynet. Kunnskap om samspillet mellom ulike forbindelser i vannet, pH-avhengige tilstandsformer, kjemiske likevektsforhold og relevante kompenserende tiltak, muliggjør avvik fra nevnte anbefalinger og tilpassinger til relevante brønnbåtoperasjoner.

Prosjektet NYBRØK (fhf.no) har gitt ny kunnskap om gassmetning i vann og effekt på laks, samt effekter av sink, under transport og ved behandling i brønnbåt. Trykkammerforsøkene viste at laks utviklet trykkfallssyke ved simulert undertrykkslasting, ved trykkforhold som representerte ytterkant av det som brukes i brønnbåter. Alvorlige kliniske symptomer oppsto etter omtrent en times eksponering ved 0,4 ata. Atferdsavvik, som hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektsproblemer var viktige indikasjoner i den kliniske vurderingen av trykkfallindusert gassboblesyke.

Forsøk med sink tydeliggjorde at høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten. En robust postsmolt vil sannsynligvis tåle sjøvannstransport med høye totalkonsentrasjoner av sink, (800 μg/l), så lenge den ikke utsettes for ytterligere belastning etter utsett i sjø. Derimot kan høye (800 μg/l) og moderate (400 μg/l) totalkonsentrasjoner av sink i ferskvannsbehandling føre til fysiologiske responser, gjelleskader og fiskedødelighet, særlig i ionefattig ferskvann med lavt humusinnhold, siden dette påvirker biotilgjengeligheten av sink. Vannkvaliteten er derfor avgjørende for utfallet av eksponering for sink. Forsøkene viste også at silikatlut ikke avgifter sink, under forhold relevante for brønnbåt.

Referanser

3.10 Evaluering og videreutvikling

Dette omfatter blant annet evaluering av operasjoner, bygge relasjoner og skaffe tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre gode operasjoner.

Evaluering av brønnbåtoperasjoner er et viktig arbeid som kan bidra til læring og forbedring. Sammenstilling av data kan også gi en indikasjon på grenseverdier, samt fartøyspesifikke forhold. 

Å evaluere operasjonen er erfart som nødvendig i et kontinuerlig forberedningsarbeid. Omfang og metodikk for evaluering kan justeres etter om det har vært negative konsekvenser for fisken ved behandlingen og eventuelt alvorlighetsgrad.

Anbefalingene under er hovedsakelig basert på erfaring, hvor litteraturen i større grad tar for seg overordnede forhold.

Anbefalinger

Analyser og bruk historiske data for å sikre vellykket operasjoner

Evaluer på en systematisk måte hendelser med redusert velferd eller dødelighet

Benytt brønnbåter som er best utviklet og spesialiserte på aktuelle operasjoner

Bygg videre på gode relasjoner og erfaring, det er en fordel for resultatet om personell som er involvert i brønnbåtoperasjoner kjenner hverandre

Framtidige resurser for å gjennomføre gode operasjoner må planlegges i god tid (arbeidskraft, båter, utstyr osv.)

Risiko

Anbefalingene er tiltak for å avbøte følgende risikoer:

Gjentakende negative hendelser

Utdaterte eller begrensede metoder og teknologi (båter og utstyr) med utilstrekkelig imøtekommelse av krav til fiskevelferd

Begrenset kunnskapsgrunnlag for forebygging og avbøting av uforutsette hendelser

Dårlig kommunikasjon mellom folk som ikke kjenner hverandre så godt

Erfaringsbasert kunnskap

Basert på spørreundersøkelsen er 73 % helt enig eller delvis enig i at systematisk evaluering av hendelser med redusert velferd eller dødelighet bør gjøres i større grad enn i dag.

Spørreundersøkelsen gir også et tydelig svar på at kjennskap og relasjon ansees som spesielt viktig og at faste båter er best. Dette er en fordel, men det kan finnes både praktiske og økonomiske årsaker til at dette ikke alltid er mulig.

Mer Detaljer

Evaluering av hendelser

Intervjupersonene fremhever at evaluering av hendelser er et kontinuerlig forberedningsarbeid. Evaluering trenger ikke å ta lang tid, og kan gjøres i form av svært korte møter eller korte mailrunder. Å systematisk evaluere hendelser med redusert velferd eller dødelighet bør, basert på spørreundersøkelsen, gjøres i større grad enn i dag (Spørsmål 5).


Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Det bekreftes av spørreundersøkelsen at kjennskap og relasjon mellom personer som er involvert i brønnbåtoperasjoner bidrar til bedre kommunikasjon, og at faste båter derfor er bedre enn båter på spot (Spørsmål 10). På grunn av biosikkerhet og komplekse operasjoner er det en fordel å ha ulike båter som er spesialisert på enkelte operasjoner, og da spesielt egen båt for smolt-transport. Personlige relasjoner mellom personell på brønnbåten, anlegget, fiskehelsepersonellet og ledelsen ble av intervjupersonene ansett som en stor fordel, da det gjør at operasjonen flyter bedre. Det kan derimot være mer krevende økonomisk og må derfor vurderes opp mot fordelene det medfører å ha faste båter. Enkelte av intervjupersonene påpekte at det ved leie av båt på spot kan være større fokus på å gjennomføre operasjonen raskt, enten på grunn av kostnadene til oppdretter eller fordi brønnbåt har et nytt oppdrag som venter.

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Det ble i spørreundersøkelsen også undersøkt om tilgangen til ressurser er tilstrekkelig for å gjennomføre gode brønnbåtoperasjoner, noe 78 % var delvis enige eller helt enige i at det er. Gruppen som var mest uenig i dette var fiskehelse, hvor 33 % var delvis uenig i at det er nok tilgang til ressurser.

Figur 3 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Litteratur

Noen studier har gjennomgått historiske produksjonsdata og gruppert etter ulike behandlinger for å vurdere årsaker til dødelighet. Disse viser bl.a. til økt dødelighet etter alle behandlinger, men høyere dødelighet er observert etter termisk og mekanisk behandling. Fiskestørrelse er av betydning og generelt er dødelighet økende ved fiskestørrelse (> 4kg) for alle behandlinger utenom ferskvannsbehandling (høyest for fisk < 2 kg). Det påpekes at det også er felles håndteringsoperasjoner i forkant for samtlige av disse som kan spille inn. Noen studier viser også at produksjonsområde, utsettstidspunkt, fiskestørrelse, temperatur og salinitet påvirker dødelighet, og det er observert store variasjoner mellom fiskegrupper. Reduksjon av dødelighet etter termisk behandlinger fra 2015-2017 indikerer forbedring av metode eller forbedret praksis.

Beredskap i form av blant annet brønnbåtkapasitet er funnet å være lav ved enkelte uønskede hendelser, og det pekes derfor på at naboselskaper bør samarbeide i beredskapsplanlegging.

Les mer om seneffekter og dødelighet under Vurdering av fiskestatus og håndteringstoleranse

Referanser

4. Transport i brønnbåt

Transport av fisk i brønnbåt er særdeles viktig for havbruksnæringen, og utviklingen har gått mot større brønnbåter med mer komplekse laste- og lossesystemer og avansert vannbehandling. Krav om at transporter enten skal foregå lukket eller semilukket, hvor forbindelser i vannet akkumuleres i større grad, har gjort at det er behov for mer behandling av vannet enn ved tidligere tiders åpne transporter.

Artikler

  1. 4.1 Semilukket transport

  2. 4.2 Lukket transport

4.1 Semilukket transport

Ved semilukket transport blir vannet desinfisert enten på tur inn i båten, på tur ut av båten eller både inn og ut av båten.

Vannet desinfiseres med UV-bestråling og mengden vann begrenses av UV-systemets kapasitet (dosekrav). Vannkjemiske- og andre grenseverdier vil være lik som for andre brønnbåtoperasjoner, men siden deler av vannet skiftes ut kontinuerlig, vil konsentrasjonene av akkumulerende forbindelser ikke øke like raskt som ved lukket transport og ellers like betingelser.

Anbefalinger

En god operasjonsplan med spesiell fokus på seilingsrute, biosikkerhet, værforhold og varighet.

Forbered fisken i forhold til transporttid og metode. Øk sultetiden ved lange transporter

Tilpass fisketetthet til brønnbåtens vannbehandlingskapasitet og fiskestørrelse

Overvåk fisken (kamera) og alle relevante vannkvalitetsparametere

Tilpass vannutskiftingshastigheten til vannkvaliteten og generelle grenseverdier (se tema Miljøforhold under Forberedelser)

Vurder utlufting av CO₂ under lossing

Avvent lossing ved korte transporter slik at fisken får restituert tilstrekkelig

Risiko

Anbefalingene er tiltak for avbøting av følgende risikoer:

Svekket fiskevelferd og overlevelse som følge av redusert vannkvalitet eller fysisk påkjenning fra dårlige værforhold

Akkumulert stress ved gjentatte håndteringer med kort mellomrom (ved korte transporter)

Forhøyet CO₂ og lav pH ved lukket brønn ved lossing

Sikre gode responsparametere (adferd og grenseverdier for vannkvalitet) for regulering av vannkvalitet

Erfaringsbasert kunnskap

Det ble ikke nevnt noen spesielle utfordringer relatert til semilukket transport/modus under intervjuene, men det ble bemerket at man må ta hensyn til UV-systemets kapasitet og båtens andre kapasiteter ved planleggingen av tetthet. Intervjuene ga også flere generelle innspill til transport. Blant annet ble risikoen ved å laste for mye fisk i brønnene bemerket av enkelte. Flere nevnte også at fisken må få restituert tilstrekkelig mellom lasting og lossing (også mellom lasting og start behandling) og det ble nevnt at minimumstiden om bord bør være mellom 4 og 6 timer uansett. Dette gjelder også etter dårlig vær/mye bevegelse, hvor det nevnes minimum 6 timer med rolige forhold før fisken losses. Resultatene fra spørreundersøkelsen bekrefter også viktigheten av restitusjon før lossing, da 69 % var enige i at fisken i slike tilfeller må stå i brønnen til den har roet seg.

Mer Detaljer

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Litteratur

Det er generelt lite litteratur på semilukket transport, men det er likevel noen aktuelle momenter og risikofaktorer fra litteraturen som er gjeldende:

Studier viser at oksygenforbruk og stressnivå er høyest rett etter lasting, men at dette vil reduseres underveis i transporten. Håndtering i forkant er derfor viktig.

Fisketetthet må tilpasses transporttid, fiskestørrelse, temperatur, vannkvalitet, modus (lukket eller semilukket) og system for vannbehandling (kapasiteter). For enkelte båter er det utarbeidet modeller som kan være viktige som planleggingsverktøy, ved at de estimerer forsvarlig fisketetthet ut fra gitte forutsetninger.

Referanser

4.2 Lukket transport

Transport av fisk i lukket brønn krever god lufterkapasitet for å lufte ut CO₂.

Øvrige gasser som ammoniakk (NH3) og hydrogensulfid (H2S) kan forekomme i lave konsentrasjoner, men vil være vanskeligere å lufte ut på grunn av de lave konsentrasjonene/løselighet i vann/likevektsforhold og på grunn av overflatespenningen i vannet som benyttes (sjøvann). Mengden av øvrige akkumulerte forbindelser (ekskresjonsprodukter som ammoniakk) kan reduseres ved sulting og reduksjon av temperatur. Det er også mulig å installere ulike typer vannbehandlingssystemer, f.eks. biofilter eller nanofiltrering.

Anbefalinger

En god operasjonsplan med spesiell fokus på seilingsrute, biosikkerhet, værforhold og varighet.

Forbered fisken i forhold til transporttid. Tilpass sultetiden i forhold til transporttid, temperatur i brønn og fisketetthet.

Sikre best mulig vannkvalitet fra start. Reduser eller fjern kilder til uønskede forbindelser (f.eks. sinkanoder).

Tilpass fisketetthet til brønnbåtens vannbehandlingskapasitet, temperatur og fiskestørrelse. Vurder nedkjøling av vannet i brønnen for å redusere fiskens utskillelse av avfallsstoff.

Overvåk fisken (kamera) og alle relevante vannkvalitetsparametere i forhold til fiskens grenseverdier (se tabell over aktuelle vannkvalitetsparametere).

Ved lossing, vurder utlufting av CO₂ (for kontroll av CO₂ og pH).

Avvent lossing ved korte transporter slik at fisken får restituert tilstrekkelig

Risiko

Følgende risiko er knyttet til lukket transport:

Svekket fiskevelferd og overlevelse som følge av redusert vannkvalitet under lukket transport og fysisk påkjenning fra dårlige værforhold

Utilstrekkelig kontroll på responsparametere (adferd og grenseverdier for vannkvalitet) for regulering av vannkvalitet

Forhøyet CO₂ og lav pH ved lossing der lufting av vann ikke er mulig

Forgiftning fra materiale i utstyr og brønnbåt (f.eks. sink)

Akkumulert stress ved gjentatte håndteringer med kort mellomrom (ved korte transporter)

Utilstrekkelig vannbehandlingskapasitet

Erfaringsbasert kunnskap

Gjennom intervjuene ble det uttrykt manglende grunnlag for etablering av relevante vannkjemiske grenseverdier for brønnbåter og at man derfor opererer med usikre og varierende grenseverdier. Dette illustreres også gjennom spørreundersøkelsen, og er beskrevet i mer detalj underOvervåking av vannkvalitet og fiskevelferd.

De oppgitte grenseverdiene varierer og kan illustreres med oksygen, pH, CO2 og TAN som eksempel. For oksygen varierer nedre grense mellom 75 og 90 % metning og øvre mellom 110 og 130 % metning, hvor de høyeste verdiene kan være under lasting og ofte rundt 100 % metning underveis i transporten. pH og CO2 er avhengige av hverandre og brønnbåtens utluftingskapasitet. Dette, sammen med relativt kort eksponering, kan forklare at oppgitt nedre grense for pH varierer fra 6,3 til 6,8 og øvre grense for CO2 varierer fra 15 til 30 mg/l. I denne sammenhengen nevnes det at fisk tilsynelatende påvirkes ved verdier rundt 25 mg/l CO2. For TAN varierer oppgitte grenseverdier mellom 2 og 5,5 mg/l, mens andre forholder seg til ammoniakk (NH3) på 25 µg/l. Mengden ammoniakk er den giftigste formen og beregnes ut fra TAN, pH, temperatur og saltholdighet. Derfor må man være spesielt oppmerksom på sensorenes nøyaktighet og kalibrering, samt forhold som fører til plutselig pH-stigning. Sistnevnte kan forekomme ved tilførsel av nytt sjøvann eller bufring under transport og ved lossing uten vannavskiller.

Det er også usikkerhet knyttet til målinger og vannkvalitetssensorer. Det nevnes tilfeller med rare verdier og manglende kunnskap, bl.a. om totalgass-målinger. Flere forholder seg kun til metning av nitrogengass, mens litteraturen og teorien tilsier at det er totalgassmetning som er avgjørende for fisken.

Flere detaljer om grenseverdier finnes under Miljøforhold

I Systembeskrivelse av brønnbåt finnes nærmere beskrivelser av bl.a. oksygenering, lufting, vannbehandling, sensorikk og overvåking: Andre systemer

Litteratur

Det finnes en del publikasjoner om lukket transport i brønnbåt, men mye av denne litteraturen er 10-15 år gammel. Siden det har brønnbåtflåten vært gjennom en betydelig utvikling mtp. størrelse og kapasiteter, bruksområder og implementering av teknologi for f.eks. vannbehandling. Det er likevel flere aktuelle momenter og risikofaktorer som fremdeles er gjeldende:

Lukket transport vurderes som mer risikofylt mht. vannkvalitet sammenlignet med semilukkede transporter.

Fiskens fysiologiske prosesser påvirker vannkvalitet og motsatt.

Oksygen, CO2 og TAN er begrensende faktorer i lukkede transporter hvor CO2 først blir begrensende, etterfulgt av TAN og eventuelt TOC/partikler. Brønnbåter har systemer for utlufting av CO2. Ved akkumulering av TAN på lengre transporter, er reduksjon av pH pga. CO2-utskillelse fordelaktig, da likevektsforholdet skyves mot ammonium (NH4+). Ved vannskifte underveis eller lossing må det tas hensyn til økt pH, som kan skyve likevektsforholdet mot giftig ammoniakk (NH3).

Tilstrekkelig sultetid er spesielt avgjørende ved lukkede transporter. Det finnes eksempler i litteraturen der ikke tilstrekkelig sulting har ført til forringelse av vannkvaliteten uten at enkeltparametere er mulig å indentifisere. Dette kan innebære f.eks. kombinasjoner med stresset fisk, høye CO2-nivåer i fisken (syre-base-regulering/acidose), sløv fisk på bunn og utfall med økt dødelighet. Spesielt akkumulering av CO2, TAN, reduksjon i pH over tid og mulige samvirkningseffekter er utfordrende og vil avhenge av vannbehandlingssystemet. Les mer om Sulting.

CO2 løses med tilstrekkelig utluftingskapasitet, mens TAN fjernes i liten grad (NH3-fraksjonen). Dermed blir TAN den første begrensende faktoren i mer moderne lukkede transporter.

Referanser

5. Behandling i brønnbåt

De ulike formene for bruk av brønnbåt for behandling mot lakselus eller AGD varierer i forhold til metode, risiko og velferdsmessig belastning. Risiko og avbøtende tiltak er beskrevet separat for Medikamentell behandling, Ferskvannsbehandling, Termisk behandling, Mekanisk behandling og Kombinasjonsbehandling.

Artikler

  1. 5.1 Ferskvannsbehandling

  2. 5.2 Medikamentell behandling

  3. 5.3 Mekanisk behandling

  4. 5.4 Termisk behandling

  5. 5.5 Kombinasjonsbehandling

5.1 Ferskvannsbehandling

Ferskvannsbehandling medfører en rask og brå miljøendring fra saltvann til ferskvann med mål om at parasittene (lakselus og AGD) svekkes og dør.

En slik behandling ansees i utgangspunktet som skånsom for fisken, men fordrer gode ferskvannskilder, tilstrekkelig med ferskvann og ofte justering av vannets bufferevne.

Ferskvannet brukes ofte flere ganger, hvor vann som fisken fortrenger i brønnen kan erstattes mellom hver behandling dersom påfølgende last har lavere biomasse.

Erstatningsvannet kan være vann som holdes i såkalte biomassetanker/buffertanker eller produseres fra avsaltet sjøvann, RO-vann (revers osmose).

Anbefalinger

Analyser råvannet før bruk og iverksett kompenserende vannbehandling hvis behov for justering av vannkvaliteten (f.eks. lufting, silikatdosering og buffertilsetning)

Sjøtemperaturen bør ikke være lavere enn 5-6 °C ved behandling

Unngå temperatursprang mellom sjø og brønn på mer enn 2-5 °C, avhengig av utgangstemperatur

Tilpass behandlingen til brønnbåtens kapasitet og fiskestatus/håndteringstoleranse

Overvåk vannkvaliteten og fiskeadferden. Reguler vannkvaliteten innenfor disse intervallene: Oksygenmetning: 80-120 %; CO₂ maks 30 mg/l; TAN maks 5,5 mg/l; NH₃: maks 25 µg/l. Totalgasstrykket (TGP) bør ikke vise overmetning.

Reduser eller fjern kilder til uønskede forbindelser (f.eks. sinkanoder)

Unngå totalkonsentrasjon av sink over 400 µg/l når det brukes ionerikt ferskvann med Ca2+/humus i ferskvannsbehandling av laks. Ved bruk av ionefattig ferskvann med lite Ca2+/humus vil nok grenseverdien være betydelig lavere

Tilsett buffer og evt. kalsium ved bruk av ionefattig ferskvann, for å begrense fiskens opptak av Zn2+.

Ved gjenbruk av ferskvann, vurder fortløpende behovet for fortynning og hyppigere vannutskifting ved høy tetthet eller vurder å redusere tetthet ved påfølgende behandling

Vurder utlufting av CO₂ under lossing

Etabler avbruddskriterier og avbøtende tiltak basert på egen erfaring og informasjonen i denne håndboken

Risiko

Ferskvannsbehandling innebærer følgende risiko:

Varierende eller sesongmessig ferskvannskvalitet (spesielt metaller) som gjør det uegnet for bruk

Høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten

Risiko for H₂S i flytende ferskvannsdeponi i sjø

Brå miljøovergang (spesielt salinitet og temperatur) ved behandling

Forhøyet totalgassmetning

Belastning av vannkvalitet under behandlingen (metabolitter)

Akkumulering av CO₂ under behandling og ved lossing

Redusert sikt og kontroll med fiskeadferd

Krevende å sikre fiskevelferd ved redusert gjellehelse (ved behandling mot AGD)

Erfaringsbasert kunnskap

Ved ferskvannsbehandling er det viktig å kjenne ferskvannskvaliteten som benyttes og følge med på vannkvaliteten og fiskeadferden underveis i behandlingen. Da kan tiltak og evt. avbrudd vurderes kontinuerlig basert på kunnskap om vannkilden og overvåkingen.

For å bøte på suboptimal ferskvannskvalitet og sikre gjenbruk av vannet, tilsettes ofte silikatlut og en bufferløsning, hvor mengden beregnes ut fra kunnskap om vannkilden og justeres basert på erfaring. Vannet gjenbrukes ofte 2-3 ganger, avhengig av vannkvalitet, sikt og biomasse. Det er positive erfaringer med bruk av RO-vann. Fisketetthet og holdetid varierer, avhengig av brønnbåtenes design og luftekapasitet. Les mer her: Systembeskrivelse av brønnbåt, Andre systemer

Generelt er det begrenset med erfaringsbasert kunnskap som gir klare føringer for grenseverdier for vannkvalitetsparametere. Grenseverdiene som anvendes varierer derfor og det er ulik praksis mellom selskapene. Flere av hendelsene med redusert velferd og dødelighet under ferskvannsbehandling indikerer relativt klare årsakssammenhenger, hvor enkelte vannkvalitetsparametere overskrider det som benyttes som grenseverdier. Det finnes også hendelser hvor det foreslås andre, mer ukjente årsaker, som f.eks. vannkvalitetsparametere man ikke måler. Les mer: Miljøforhold og Overvåking av vannkvalitet og fiskevelferd.

Flere av de innsendte hendelsene indikerer utfordringer med H2S hvis ferskvannet hentes fra flytende ferskvannsdepot og akkumulering av sink om bord i brønnbåten. Mer informasjon om dette fra Eksempler på hendelser: Ferskvannsbehandling - ferskvannsdepot i sjø og Ferskvannsbehandling - ferskvann fra settefiskanlegg

Det er beskrevet en del hendelser hvor det er fisk som legger seg på bunnen av brønnene, noen ganger forbundet med økt dødelighet, andre ganger ikke. Det er flere teorier om hvorfor denne adferden oppstår, men det er ikke mulig å konkludere basert på de erfaringene som er innhentet.

Flere detaljer og resultat finnes under Les mer.

Mer Detaljer

Det kan være problematisk å benytte siste rest av vann i presenning/depot eller hvis ferskvannet har stått lenge, da dette kan medføre utfordringer med H2S og risiko for høy dødelighet. Det ble i spørreundersøkelsen undersøkt om det bør innføres hurtigtest for H2S i forkant av lasting ved alle ferskvannsbehandlinger, og resultatene fra undersøkelsen indikerer at det er en del usikkerhet rundt det, men at det er få som er uenige i det (6,6%; Spørsmål 36). Av brønnbåtpersonellet var 53,9 % helt enig eller delvis enig i at det vil bidra til å redusere fiskedød ved å innføre hurtigtest i forkant av lasting ved ferskvannsbehandling. Det anbefales derfor å hurtigteste ferskvannskilden for H2S i forkant av behandling. En av intervjupersonene trakk frem dødelighetshendelser ved 20-40 µg/l. De hadde også hatt dødelighet ved 10 µg/l, men var usikker på om det kan knyttes til H2S.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Litteratur

Ferskvannsbehandling benyttes mot AGD og lus, enten man har begge eller kun en av parasittene, hvor eksponeringstiden gjerne er lenger hvis det behandles mot lakselus. Behandlingseffektivitet er avhengig av reduksjonen i salinitet, eksponeringstid og lusestadium, men lang eksponeringstid øker samtidig risikoen knyttet til osmotisk belastning på fisken og endringer i vannkvalitet. Høye totalkonsentrasjoner av sink i brønnbåtvannet observeres og kilden til sink antas å være korrosjonsbeskyttende utstyr som offeranoder og overflatebehandling i brønnbåter.

  • Risikoen rundt ferskvannsbehandling er knyttet til råvannskvaliteten på ferskvannet, endringer i vannkvalitet under behandling og fiskens kapasitet til å tåle disse endringene:
  • Råvannskvaliteten legger premissene for behandlingseffektivitet (salinitet og hardhet), endringer i vannkvalitet under behandling (CO2, pH, TAN) og risiko for metallforgiftninger. Råvannskvaliteten kan variere geografisk og gjennom året. Innblanding av sjøvann i ferskvannsreservoaret gir risiko for H2S.
  • Endringer i vannkvalitet er primært knyttet til akkumulering av avfallsstoffer/metabolitter (CO2, ammoniakk). Ekskresjonen av disse metabolittene øker med økende temperatur. Generelt øker giftigheten av ammoniakk med økende pH, mens giftigheten til metaller reduseres.
  • NYBRØK-forsøkene med sink tydeliggjorde at høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten. En robust postsmolt vil sannsynligvis tåle sjøvannstransport med høye totalkonsentrasjoner av sink, (800 μg/l), så lenge den ikke utsettes for ytterligere belastning etter utsett i sjø. Derimot kan høye og moderate (400 μg/l) totalkonsentrasjoner av sink i ferskvannsbehandling føre til fysiologiske responser, gjelleskader og fiskedødelighet, særlig i ionefattig ferskvann med lavt humusinnhold, siden dette påvirker biotilgjengeligheten av sink. Forsøkene viste også at silikatlut ikke reduserer sinkens toksisitet under forhold relevante for brønnbåt.
  • Brå overgang til ferskvann kan utgjøre en osmotisk stressbelastning for fisken, og evnen til å takle denne overgangen er påvirket av stress og fiskens robusthet/helsetilstand, spesielt gjellehelse. For slike overganger indikerer studier at fisk under to kilo er mer sårbar.
  • I situasjoner der gjellehelsen er utfordret, for eksempel ved AGD-infeksjoner, er evnen til osmoregulering og utskillelse av CO2 allerede redusert, samtidig som selve behandlingen utfordrer fisken ytterligere på disse forholdene. Effekten av økt CO2 i fiskeblodet (acidose) kan gi en bedøvelseseffekt.
  • Svekket gjellehelse eller forekomst av gjellepatogener har blitt assosiert med økt dødelighet under behandling av laks. Kunnskap om laksens sykdomsstatus og gjellestatus er derfor av stor betydning før behandling. Omtalte metoder for vurdering av gjellestatus er gjellescore (AGD-score), histopatologi og real-time PCR for overvåkning av gjellepatogener.
  • Tilstrekkelig sulting og reduksjon av håndteringstress av fisken i forkant har spesielt stor betydning for toleransen ved ferskvannsbehandling siden den går i lukket system over lang tid.

Referanser

5.2 Medikamentell behandling

Medikamentell behandling ansees ofte som skånsom for fisken. På grunn av risiko for utvikling av resistens og miljøbelastning ved utslipp av medikamentet begrenses denne behandlingsmetoden.

Anbefalinger

Behandlingen vil skje i lukket brønn, og bør følge de anbefalingene som er gitt for Ferskvannsbehandling

Risiko

Følgende risiko er knyttet til medikamentell behandling:

Feil bruk og dosering av medikament

Avhengig av behandlingstid, vil de fleste av risikofaktorene som for Ferskvannsbehandling være relevante

Erfaringsbasert kunnskap

Intervjuene og spørreundersøkelsen omhandlet i liten grad medikamentell behandling. Det ble likevel påpekt at behandlingsdødeligheten ofte reduseres betraktelig ved bruk av medikamentell behandling, men på grunn av utfordringer med resistens bør antallet behandlinger holdes på et lavt nivå.

Litteratur

All medikamentell behandling er basert på badebehandling. Risikoen knyttet til behandlingen og de operasjonelle og miljømessige forholdene i brønnbåt ved medikamentell behandling er derfor i all vesentlighet som for ferskvannsbehandling. Det henvises derfor til temaet Ferskvannsbehandling for ytterligere informasjon rundt selve prosessen.

Litteraturen rundt medikamentell behandling omhandler hovedsaklig problemstillinger knyttet til dosering av hydrogenperoksid og effekt på dødelighet, samt betydningen av vanntemperatur og dosering på gjellehelse og respirasjon etter behandling.

Referanser

5.3 Mekanisk behandling

Mekanisk behandling innebærer ulike prinsipp, f.eks. spyling eller spyling i kombinasjon med børsting og metoder som skaper undertrykk og turbulens for fjerning av lakselus og skottelus.

Behandlingseffektivitet er avhengig av spyletrykk, eksponeringstid, fiskestørrelse og lusestadium i systemer med varierende teknisk utforming. Mekanisk behandling gir risiko for skader på fiskens slimlag, hudskader og skader på finner, øyne og gjeller. Ved lav temperatur er fisken ekstra sårbar, siden sårhelingen går tregere desto lavere temperaturen er.

Anbefalinger

Nedre temperaturgrense bør settes høyere enn ved annen type behandling, pga. den spesielle risikoen knyttet til sårproblematikk ved mekanisk behandling.

Overvåk fiskens adferd og andre operative velferdsindikatorer som skjelltap, sår, hudblødninger og øye- og gjelleskader. Følg fiskeadferden i merd nøye under behandlingen. Justeringer eller avbrudd gjøres ved unormale observasjoner av adferd eller uakseptabel velferdsscore.

For stor fisk/fisk med redusert helsetilstand kan man redusere spyletrykk, men små justeringer her kan gi betydelige utslag og man må vurdere fiskevelferdsmessige effekter opp mot behandlingseffekt. Metoden er avhengig av fiskestørrelse (tilpasset spyletrykk osv.) og fiskegruppen bør derfor ha jevn størrelse.

Unngå gjentatte behandlinger før fisken er tilstrekkelig restituert. Vurderinger av skinnhelse og operative velferdsindikatorer bør være beslutningskriterier.

Risiko

Mekanisk behandling innebærer følgende risiko:

Velferdsutfordringer knyttet til slimtap, hudskader og gjelleskader som kommer i tillegg til behandlingsstresset

Mottakelighet for infeksjoner og redusert sårheling i etterkant av operasjonen, spesielt ved lave og synkende temperaturer

Erfaringsbasert kunnskap

Intervjuene og spørreundersøkelsen omhandlet i liten grad mekanisk behandling. Det ble likevel påpekt at mekanisk behandling ved synkende temperaturer kan skade fisken alvorlig, med sårskader og redusert slimlag. Spyling på vinterstid er derfor ikke ønskelig. Det ble også kommentert at man må justere eller avbryte behandlingen ved forhøyet dødelighet, mekaniske skader på fisken, gjelleblødninger eller andre avvikende adferdsendringer.

Det ble også anmerket at fart og rørgater kan være en utfordring. Mekaniske avlusingssystemer krever ofte ekstra rørføringer, ventiler og bend, og det er viktig å fokusere på fiskevelferd ved design av slike systemer i brønnbåter.

Litteratur

Mekanisk behandling kan gi negative konsekvenser for fiskehelsen.

-Velferdsutfordringer er knyttet til skjelltap, hudblødninger og gjelleskader i tillegg til behandlingsstresset i seg selv.

-Sjøvannstemperatur, spesielt lav og synkende, under og etter behandling har vist seg å være av stor betydning. Dette er relatert til risiko for videre sårutvikling og eventuelt bakterielle sekundærinfeksjoner. Tiltaksveilederen anbefaler ikke bruk av mekanisk behandling under 7 °C (Nygaard 2020).

-Stressbelastningen er også knyttet til håndtering i forkant, prosessen må derfor evalueres som helhet fra trenging i forkant til etter behandling når fisken er overført til mottaksmerd. Det finnes metoder i dag (f.eks. "sensorfisk") som kan påvise områder hvor fisken utsettes for støt, slag etc.

-Behandling av visse fiskestørrelser (eksempelvis stor fisk) har i enkelte studier vist seg å være utfordrende for fiskevelferden. Det anbefales da å gjøre tilpasninger relatert til f.eks. spyletrykk osv.

-Avveining mellom spyletrykk (avlusningseffekt) versus velferd er viktig. Avlusningseffekt må ikke gå på bekostning av fiskevelferd. Krever god overvåkning og finere justering for å finne riktig behandlingsnivå (trykk) med minst mulig negativ effekt på fisken.

Referanser

5.4 Termisk behandling

Termisk behandling benyttes mot lakselus og skottelus. Behandlingseffektivitet er avhengig av en økning i temperatur (∆T), eksponeringstid og lusestadium i systemet fisken passerer gjennom.

Behandlingen er en nøye avveiing av effekten av temperaturspranget i forhold til behandlingseffekt og fiskens toleranse for raske temperaturendringer (fiskevelferd). Effekten av dette temperaturspranget avhenger også av hvilket temperaturområde temperaturspranget skjer innenfor.

Anbefalinger

Prioriter lavest mulig temperaturområde for behandlingen

Overvåk fiskens adferd, tilstand og vannkvalitet og juster eller avbryt ved avvikende observasjoner i henhold til på forhånd definerte avbruddskriterier

Ta uttak av fisk underveis for registrering av operative velferdsindikatorer og gjør tiltak ved uakseptabel score

Risiko

Termisk behandling er forbundet med følgende risiko:

Ekstra sårbarhet for svak og dårlig restituert fisk

Høye temperaturer som påfører fisken smerte, adferdsendringer og dårlig fiskevelferd

Høy sjøtemperatur fører til forhøyet behandlingstemperatur

Forhøyet totalgassmetning og redusert vannkvalitet i behandlingskammeret

Erfaringsbasert kunnskap

Intervjuene og spørreundersøkelsen omhandlet i liten grad termisk behandling. Det ble likevel nevnt følgende punkter:

  • Etabler passende temperatur som fisken tåler og som har tilstrekkelig effekt.
  • Har fisken dårlig helse, bør den få mer plass/redusert tetthet.
  • Termisk behandling på fisk over 3 kg anses av enkelte som risiko for økt dødelighet, men er avhengig av status i forkant.
  • Fiskens fart i rørgaten og rørgatens konstruksjon kan være utfordringer, noe som indikerer behov for økt fokus på fiskevelferd ved design av slike systemer i brønnbåter.
  • Justere eller avbryte behandlingen ved forhøyet dødelighet, mekaniske skader på fisken, gjelleblødninger eller andre avvikende adferdsendringer.

Litteratur

Termisk behandling vurderes å kunne føre til negative konsekvenser for fiskehelsen og er særlig kritisk ved behandlingstemperaturer over 27-28 °C. Effekter i form av histopatologiske påvisbare skader beskrives, smertepersepsjon ved behandlingen i seg selv og dokumentasjon som ligger til grunn for den utstrakte bruken bør vurderes kritisk. Metoden blir oppgitt som en av de viktigste årsakene til redusert velferd, og Mattilsynet har tidligere uttalt at de ønsker å fase ut behandlinger ved høye temperaturer. Risiko ved termisk behandling er knyttet til den høye temperaturen fisken utsettes for i seg selv, en kraftig adferdsrespons, diverse skader som oppstår fra kollisjoner ifbm. adferdsresponsen, status på fisken i forkant og håndtering i forkant. En tilnærming med bruk av termisk behandling i kombinasjon med andre ikke-medikamentelle metoder kan bidra til å redusere behandlingstemperaturen i den termiske delen av behandlingen, men dette forutsetter at totalbelastningen vurderes som forsvarlig og at metodikken er dokumentert som forsvarlig for den aktuelle fiskegruppen.

-Det er absolutt behandlingstemperatur og ikke endringen i temperatur som fører til en endret adferd på laksen, og det er indikasjoner på at temperatur som oppfattes som smerte er over 27-28 °C.

-Adferdsresponsen beskrives som en fluktrespons som kan relateres til oppfattelse av smerte. Panikkadferd øker ved økende temperatur og fisken vil til slutt legge seg over på siden av utmattelse/ "gi opp-adferd".

-Redusert fiskevelferd gir seg ofte utslag i økt prevalens og alvorlighetsgrad av skjelltap, snutesår, diverse øyeproblemer, finneskader, vevskader på gjeller, mulig skade på hjerne og thymus. Disse skadene kan relateres til høy temperatur i seg selv eller være sekundære som en konsekvens av økende antall kollisjoner pga. adferdsresponsen.

-Øvre grense for behandling er i dag satt til 34 °C og det anbefales at temperaturdifferansen (∆T) ikke bør overstige 20 – 22,5 °C og at behandlingstiden er maksimalt 30 sekunder.

-Flere studier er utført i laboratorieskala, uten belastningen av håndtering (trenging og pumping) og ved temperaturer og behandlingstid som ikke nødvendigvis er overførbare til praksis i næringen. Lavt antall fisk i noen av disse forsøkene gir en sannsynlighet for at en ikke avdekker det reelle skadeomfanget av behandlingen.

-Laboratorieforsøk viser at gjentatte behandlinger i noen tilfeller utgjør en ekstra belastning på fisken, og i andre tilfeller ikke. Årsaken til dette kan være variasjoner i behandlingsmetode og status for fiskegruppen i forkant.

-Indikasjoner på høyere dødelighet ved sjøtemperaturer over 13 °C. Foreslår bruk av metoden i henhold til sesong.

-Det er indikasjoner på at sedasjon kan bidra til lavere akuttdødelighet og bedre fiskevelferd etter termisk behandling. Men det er også risiko ved sedasjon (Les mer: Sedasjon) og dette må derfor vurderes ut ifra det enkelte tilfelle.

-Tiltak for å redusere behandlingstemperatur av hensyn til fiskevelferd kan være å kombinere med andre metoder (Kombinasjonsbehandling - ferskvann og spyling).

-Det er beskrevet at termisk behandling kan gi signifikante endringer i bakteriesammensetningen på gjelleoverflaten.

Referanser

5.5 Kombinasjonsbehandling

Ulike behandlinger i kombinasjon, spesielt kombinasjonen av ferskvann og mekanisk/termisk, kan redusere totalbelastningen av avlusning eller redusere total behandlingstid.

Ved kombinasjonsbehandlinger kan det i noen tilfeller være vanskelig å vurdere om en observert belastning skyldes den ene eller andre metoden. Slike behandlinger har økt kompleksitet sammenlignet med enkeltbehandlinger.

Anbefalinger

Gjennomfør en forsvarlighetsvurdering av de kombinerte behandlingene samlet

Sett en øvre grense for behandlingstemperatur

Overvåk fiskens adferd og vannkvalitet, i henhold til de aktuelle behandlingene

Juster eller avbryt behandlingen basert på velferdsscore og overvåking

Der det er mulig, vurder fiskestatus mellom behandlingene og juster eventuelt trinn to for å sikre akseptabel totalbelastning

Risiko

Kombinasjonsbehandling er forbundet med følgende risiko:

Flere parametere som må reguleres og tilpasses, kompleks metodikk

Økt potensiale for tilleggsbelastning på fisken (men også mulighet for redusert belastning ved enkelte kombinasjoner)

Redusert fiskevelferd ved høy behandlingstemperatur

Redusert skinnhelse der spyling er en del av prosessen

Vanskelig å vurdere totalbelastningen

Erfaringsbasert kunnskap

Intervjuene og spørreundersøkelsen omhandlet i liten grad kombinasjonsbehandlinger. Det ble likevel nevnt følgende punkter:

  • Behandling i kombinasjon med sortering. Se Sortering under Håndtering av fisk.
  • Kombinasjon med ferskvann og termisk/mekanisk: Det er jevnt over erfart god effekt med å kombinere ferskvann og mekanisk/termisk metode. Det kan også være bra for fiskevelferden, da den samlede belastningen på fisken kan reduseres. Det er derimot mindre tidseffektivt enn ved f.eks. kun termisk behandling, men det kan være positivt ved gjellesykdom. Behandling med ferskvann i forkant kan bidra til å redusere behandlingstemperaturen for svekkede grupper og holdetiden i ferskvann kan reduseres.
  • Kombinasjon med termisk og mekanisk: Denne kombinasjonen er lite omtalt av intervjupersoner.

Litteratur

Litteraturen som beskriver avlusningseffekt og påvirkning på fiskevelferd av kombinasjonsmetoder er begrenset. Felles for de beskrevne metodene er at de har som mål å forbedre fiskevelferd og samtidig opprettholde avlusningseffekten av eksisterende metodikk.

Bruk av spyling, flushing eller fossefall etter behandling er dokumentert for både ferskvannsbehandling og for termisk behandling. Eldre studier viser at ved ferskvannsbehandling kan oppholdstid i ferskvann reduseres ved bruk av spyling.

Ved termisk behandling kan spyling eller flushing i etterkant bidra til å redusere behandlingstemperaturen i den termiske komponenten i behandlingen. I kommersiell skala er det gjennomført dokumentasjon av termisk etterfulgt av spyling for å redusere behandlingstemperatur (Optiflush, Optispyler). Behandlingstemperatur lar seg redusere til temperaturer under 28 °C ved lave sjøtemperaturer, noe som kan ha en betydelig effekt på den totale belastningen ved behandling.

Det er beskrevet metoder for å finne nedre behandlingstemperatur i termisk komponent ved kombinasjon termisk behandling og spyling. Fremgangsmåte inkluderer å sette temperatur ved den termiske komponenten først som sikrer avlusningseffekt før man inkluderer spylekomponenten. Temperaturen kan deretter reduseres trinnvis ut fra avlusningseffekt og påvirkning på velferdsparametere.

Kombinasjonsbruk med metoder som inkluderer spyling påvirker ofte velferdsscore på hudrelaterte kriterier som skjelltap og hudblødninger. Ved vurdering av velferdsscore er det viktig å kjenne til fiskegruppen sitt utgangspunkt (nullprøve) før behandling. Tiltaks- og stoppkriterier for de ulike velferdsparameterne fastsettes i forkant av behandling med utgangspunkt i fiskegruppens helsestatus. Eksempel på slike er vist i Tiltaksveileder.

Forsøk som beskriver kombinasjonsbruk eller ny IMM speiler ikke nødvendigvis den reelle effekten av behandlingen. Årsaken til dette er at forsøkene er gjennomført på et selektivt utvalg av fiskegrupper, i motsetning til fiskegrupper som kan ha redusert fiskevelferd på grunn av sykdoms- eller behandlingshistorikk.

Referanser

6. Håndtering av fisk

Gode metoder for skånsom håndtering av fisk blant de viktigste tiltakene for å sikre fiskevelferd. Prinsippene og tiltakene som er beskrevet gjelder for all bruk av brønnbåt.

Artikler

  1. 6.1 Trenging

  2. 6.2 Lasting

  3. 6.3 Sedasjon

  4. 6.4 Sortering

  5. 6.5 Lossing

6.1 Trenging

Trenging er nødvendig for effektiv pumping av fisk, men er risikofylt og belastende for fisken.

Det medfører stress og risiko for skjelltap og mekaniske skader, samt at fisken får forhøyet aktivitetsnivå og oksygenbehov, Ved høy vanntemperatur er det også redusert oksygentilgjengelighet i vannet, og spesielt ved lave vanntemperaturer er det økt risiko for sårutvikling.

Anbefalinger

Vurder værforhold, strøm og fiskestatus nøye. Ikke gjennomfør trenging ved svært urolig sjø, svært sterk strøm eller av fiskegrupper med betydelig redusert håndteringstoleranse. Lasting ved hard strøm eller tøffe værforhold er erfart å være en betydelig årsak til skader på fisk

Oppdretter har normalt sett hovedansvar for trengingen og ansvar for tilpasning av denne i dialog med brønnbåt

Tilpass trengingen til de rådende forholdene og påfølgende operasjon

Minimer og balanser trengetiden uten at det går på bekostning av intensitet

Ta små tak i trenginga

Gi fisken bedre plass hvis det observeres bobler fra fisken i vannoverflaten

Overvåk fiskens adferd kontinuerlig, tolk og logg fiskens respons og adferd. Benytt trengeskala. Bruk undervannskamera i tillegg for å overvåke fisken og for å unngå at det dannes lommer hvor det kan bli svært trangt. Erfaring i å tolke adferdsendringer er avgjørende for å ta rett avgjørelse til rett tid

Overvåk oksygenmetningen og reguler ved økt tilførsel eller redusert trengeintensitet, slik at det er god sikkerhetsmargin

Juster trengeintensitet, -tid (mindre avkast), pumpeinntak og evt. slipp av kast iht. observasjonene av miljø og fiskeadferd

Logg alle observasjoner og overvåking for læring

Risiko

Trenging er forbundet med følgende risikoer:

Stress, skjelltap og andre skader

Forhøyet oksygenbehov og fare for oksygenmangel

Erfaringsbasert kunnskap

Ved trenging og påfølgende lasting har oppdretters lasteansvarlige hovedansvaret. Brønnbåten overtar ansvaret så snart fisken er om bord i brønnbåten. Det er viktig med tett og god kommunikasjon mellom oppdretter og brønnbåt under lastingen. Både brønnbåtpersonell, oppdretters personell og fiskehelsepersonell må ha god dialog og selvstendig ansvar for rapportering om faremomenter og mulighet til å avbryte lastingen. Overblikket fra styrhuset i brønnbåtene eller fra kamera på lasteslangene må ikke undervurderes, men det er summen av observasjoner fra brønnbåt, oppdretter og fiskehelsepersonell som gir god oversikt over situasjonen.

Intervjuene, spørreundersøkelsen og innsendt informasjon fremhever viktigheten av personell med erfaring og visuelle observasjoner av fiskeadferd, siden flere momenter under trenging vanskelig lar seg standardisere. Intervjupersonene trakk frem vurdering av adferd, oppmerksomhet og at operasjonen skjer på fiskens premisser som svært viktig. Svarene på spørsmål 27, 28, 29 og 30 indikerer hhv. viktigheten av mindre avkast, luftbobler i overflaten, bruk av ROV og vær-/strømforhold. Basert på innsendt materiale benyttes det en trengetid på maksimalt 1,5 timer før behandling og 2 timer før transport.

Mer Detaljer

Informasjonen fra intervjuene belyser en rekke viktige temaer under trenging. Det er bl.a. svært viktig med erfarent personell i de ansvarlige rollene, både på merd og i brønnbåt. Operasjonen må skje på fiskens premisser og derfor må fiskens adferd observeres. Hvordan fisken står i kastet, hvor hardt fisken er trengt og hvor lenge den har stått trengt, er vurderingene som gjøres underveis i operasjonen. At fisken er sløv når den trenges eller at den snur seg i kastene er trukket frem som en indikasjon på at noe er galt. Det er derfor viktig at personellet som deltar under trengingen er påkoblet og oppmerksom på operasjonen og fisken. I tillegg er det viktig at de ansvarlige har nok erfaring til å kunne lese fiskens adferd og vurdere når det bør settes inn tiltak. I tillegg til bobler i overflaten og at fisken borrer nedover, kan gisping etter luft eller endringer i svømmeadferden være indikasjoner på at fisken er stresset.

For å få fisken skånsomt om bord er det viktig å ta den tiden fisken trenger og ikke stresse med å få den opp i båten. Det er viktig med gode miljøforhold i merden under trengingen. Oksygen er selvsagt, og andre forhold som temperaturgradienter, sjikt med alger osv. er også nevnt. Kamera og sensorer på slangen bør derfor benyttes for å overvåke miljøforholdene. Lav oksygenmetning i merden kan forekomme og man bør derfor vurdere om det skal tilsettes oksygen i avkastet. Det er også viktig at fisken ikke blir stående for lenge i avkastet. Derfor må kastene tilpasses fisken og forholdene rundt operasjonen.

I tillegg til å ha erfarent personell som leder operasjonen, er vær- og strømforhold viktig for en vellykket trenging. Ved lasting under sterk strøm kan fisken komme i klem mot merden eller båten, og medfører derfor økt fare for sår og skader på fisk (spørsmål 30). For å unngå dette er det viktig å følge med på strømbildet og eventuelt avvente oppstart noen timer for å unngå den verste strømmen. Bruk av kulerekke og orkast vurderes ut fra vær, vind og størrelse på fisken. Enkelte av intervjupersonene kommenterte at orkastnot oppleves mer utsatt for vind og strøm enn kulerekke, og at man ved eksponerte lokaliteter derfor kan vurdere å gå raskere på kulerekka enn ved en mindre eksponert lokalitet.

Svarene på spørreundersøkelsen indikerer flere viktige momenter. Resultatet av trengingen er sterkt avhengig av at det blir tatt små tak (spørsmål 27). For å oppdage stress tidlig er det anbefalt å benytte ROV under operasjonen, slik at man også kan observere fisken fra undersiden (spørsmål 29). På den måten kan lastehastigheten tilpasses fisken, både ved å innføre noen minutters pause eller gi fisken mer plass når den har behov for det. Alternativt slippe kastet for å minimere skadene. Andre tegn på at fisken trenger mer plass er luftbobler i overflaten (spørsmål 28), eller at noten, flyteelementer på kulerekke eller orkast går ned.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett)

Figur 3 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Figur 4 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Litteratur

Trengeprosessen er en av de mest kritiske og stressbelastende operasjonene i dagens oppdrettsnæring. Følgende punkter oppsummerer informasjon fra den gjennomgåtte vitenskapelige litteraturen.

  • Trenging er stressbelastende og må måles ut ifra trengetid- og intensitet.
  • I tillegg til stress gir trenging økt fare for kollisjoner med andre individ og not og kan gi skader på finner og hud, fare for klemming eller områder i nota der fisken kan sette seg fast, og økt oksygenforbruk. Skader på fisk kan evalueres undervegs.
  • Den fysiske interaksjonen mellom brønnbåt og anlegg (fortøyning osv.), samt vær, vind og strøm er utfordrende ved dagens trengeprosess.
  • Mange studier er utført på slaktefisk for å måle effektene på slaktekvalitet og ikke nødvendigvis på fiskevelferd i seg selv.
  • Tiltak for å redusere trengetiden og overvåke trengeoperasjonen, tilsett oksygen ved behov og unngå lommer eller grunne områder er viktig.
  • Økt vannsirkulasjon som gir økt svømmehastighet på fisken i brønn kan lette restitueringen etter trengning.
  • Overvåking av selve trengeprosessen kan være utfordrende. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom observasjoner av adferd og reelt fysiologisk stressnivå.
  • Det er utviklet en trengeskala basert på overflateaktivitet. Denne kan være nyttig, men det er i studier av bruk av denne sett at undervannsobservasjon, f.eks. med ROV, er nødvendig i tillegg.
  • En beskrivelse for kvalitativ overvåking av visse typer adferd er beskrevet som et alternativ ved behov for detaljert vurdering av trenging. Videre er kortisolnivå i plasma og histologi av hud nevnt som mulige labbaserte velferdsindikatorer for å vurdere effekter av trenging.

Referanser

6.2 Lasting

I brønnbåt skjer lasting ofte ved å redusere trykket i brønnen (lavere enn atmosfærisk trykk).

Systemene er svært effektive og har høy kapasitet, noe som kan bidra til å redusere håndteringstiden og eventuelt stressbelastningen. Prosessen kan medføre risiko for fysiske skader på fisk, trykkrelaterte skader inkl. endret gassmetning, samt stressbelastning på fisken.

Anbefalinger

Sjekk utstyret før og under pumping, f.eks. gjenstander i rør som kan skade pumpen, for å redusere sjansen for feil med sammenkopling eller selve utstyret.

Sjekk spesielt rørgater, koplinger, overflater og evt. kanter. Disse kan påføre fisken skader, enten ved for høy pumpehastighet gjennom bend/svinger eller stor fallhøyde.

Etabler rutiner for overvåking av trykkforhold og totalgasstrykk (TGP) i vannet, og styr etter anbefalte grenseverdier.

Benytt tilstrekkelig pumpehastighet for å sikre at fisken ikke får snudd seg eller står stille i strømmen. Hastigheter over 2,3 m/s gir økt skjelltap på smolt. Støt mot vegg gir økt dødelighet ved 4,0 m/s.

Ved transport fra landbasert anlegg, legg til rette for evakuering av fisk fra slange/rør og systemet ved pumpestopp e.l. Enten ved ekstra pumpesystem, pausesil eller tilgjengelig bakvann.

Automatiser prosessen (ved kamera for overvåkning av tetthet, bakvann o.l.) for bedre styring og kontroll, og dermed økt stabilitet og respons på redusert fiskevelferd.

Ta i bruk ny kunnskap om biologiske tålegrenser og teknologi for måling av fysiske belastninger. Bruk denne kunnskapen til å etablere styringskriterier i henhold til det aktuelle systemet.

Under lasting med lavt trykk i brønnen, bør lastetiden begrenses til 1 time

Risiko

Følgende risiko er forbundet med lasting:

Fysiske skader på fisk og redusert fiskevelferd

Lidelser knyttet til gassovermetning (gassboblesyke)

Skjelltap og eksponering for osmotisk stress

Erfaringsbasert kunnskap

Det er lite informasjonen fra intervjuene som er spesifikk på temaet lasting, da trenging og lasting ble vurdert som en prosess. Det ble i enkelte intervju nevnt tilfeller der rørgater har påført fisk skader, enten ved for høy pumpehastighet gjennom bend/svinger eller stor fallhøyde. Dette belyser behovet for samarbeid ved utvikling av nye brønnbåter. Utstyrsfeil, vannstopp, manglende skylling av rør/slanger og mistet utstyr som kommer inn i pumpene ble også trukket frem som elementer som kan medføre uønskede hendelser under pumping, og det anbefales derfor å kontrollere utstyret i forkant.

Flere detaljer finnes under Trenging.

System for lasting er beskrevet her: System for lasting

Litteratur

Det finnes lite relevant vitenskapelig litteratur om lasting ved redusert trykk i brønnen, men nylig har det kommet mer om dette temaet gjennom NYBRØK-prosjektet.

Litteraturen beskriver følgende momenter med tradisjonell pumping som også er relevant ved redusert trykk i brønnen.

  • Pumping gir økt stressrespons, men denne må også sees i sammenheng med stress fisken allerede har opplevd i forkant (trenging o.l.).
  • Det rapporteres om fysiske skader på fisk etter pumping. Noe som understreker viktigheten av innvendig inspeksjon og regelmessig vedlikehold av hele systemet før og under bruk (alle koblinger, rørføringer o.l.).
  • Pumpehastighet, pumpehøyde og gjentatt pumping er mulige velferdsutfordringer for fisken. Skjelltap har vist seg å øke ved økende pumpehastighet.
  • Metoder for å overvåke fysiske forhold i fiskehåndteringssystemer (akselerasjon, trykk, temperatur osv.) kan bidra til forbedring og optimalisering av fiskevelferd. Det mangler fortsatt gode koblinger mellom fysisk målte parametere og fiskens biologiske respons/tålegrenser, for at dette kan utnyttes fullt ut.

I NYBRØK-prosjektet ble det gjennomført trykkammerforsøk som viste at laks utviklet trykkfallssyke ved simulert undertrykkslasting, ved trykkforhold som representerte ytterkant av det som brukes i brønnbåter. Alvorlige kliniske symptomer oppsto etter omtrent en times eksponering ved 0,4 ata. Følgende hovedfunn kan oppsummeres fra dette arbeidet:

  • Adferdsavvik, som hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektsproblemer var viktige indikasjoner i den kliniske vurderingen av trykkfallindusert gassboblesyke.
  • Visuell inspeksjon av finner og gjeller er praktisk og nyttig, og kan gi gode indikasjoner på det kliniske bildet.
  • Ultralyd av hjertet viste seg som et meget godt verktøy for å påvise gassbobler i systemisk sirkulasjon og vurdere klinisk alvorlighetsgrad.
  • Ved beregning av totalgassmetning i forbindelse med økt eller redusert trykk i brønnen på en brønnbåt, må det aktuelle lufttrykket inne i brønnen benyttes i formelen i stedet for det barometriske trykket, for å sikre korrekte verdier.

Referanser

6.3 Sedasjon

Sedasjon for å berolige fisken benyttes primært i forbindelse med håndtering av fisk der aktivitetsnivået på fisken er høyt.

Hensikten med sedasjon er å redusere fiskens stress under en håndteringsoperasjon. Bruk av sedasjon kan også være forbundet med flere velferdsutfordringer og praktiske utfordringer. Anbefalingene er i hovedsak generelle siden bruken i forbindelse med brønnbåtoperasjoner er liten.

Anbefalinger

Følg reseptens brukerveiledning for dosering og avbruddskriterier.

Fisken bør være så lett sedert at de svømmer i likevekt, men at de kan håndteres uten panikkatferd

Sedasjon foregår uten vannutskifting i lukkete enheter. Kontroll og regulering av vannkvalitet er derfor viktig.

Test dosen på få fisk

Risiko

Sedasjon er forbundet med følgende risiko:

Redusert vannkvalitet

Utilstrekkelig sjøvannstilpasning (osmoreguleringsevne, ved utsett av smolt)

Fisk kan endre adferd og legge seg ned i brønn/tankt/kar eller sil og kan forstyrre vannsirkulasjonen. Dette kan gi skader eller dødelighet.

Dårlig fiskevelferd og dødelighet ved overdosering

Erfaringsbasert kunnskap

Sedasjon reduserer fisken sin respons på behandlingen og endring i adferd blir dermed vanskeligere å vurdere. Intervjuene indikerer at bruken av sedasjon under behandling har gått ned, men at det ved bruk oftest benyttes en svakere dose enn det som er anbefalt i pakningsvedlegget.

Litteratur

Sedasjon påvirker fiskens stressrespons, osmoregulering og vekst, men resultatene fra litteraturen er ikke entydige og anbefalingene er sparsomme. Studiene på sedasjon er primært utført på smolt. Generelt anbefales det å bruke sedasjon med varsomhet og eventuelt kun i situasjoner der sedasjon kan bidra til å forhindre slagskader som følge av behandling eller økt svømmeaktvitet. Sedasjon er forbundet med flere potensielle velferdsutfordringer for fisken (overdosering, stressrespons, sløv fisk med redusert respons) og praktiske utfordringer ved selve gjennomføring (riktig dose, tid, jevn dosering i store volum, tiltak ved behov for avbrudd). Sedasjon kan muligens være fordelaktige i enkelte situasjoner, som for fisk med svekket gjellehelse og ved termisk behandling, men disse rådene er ikke konklusive.

Forsøk har vist at lettere bedøving ikke reduserer stress, men gir en roligere fisk med normal svømmeaktivitet som resulterer i færre skader og blødninger en usedert fisk. Sedasjon påvirker stressresponsen til fisk og til en viss grad osmoregulering. Men det finnes ikke data som tyder på at effekten vedvarer lenge etter at sedasjonen er opphørt eller at sedasjon har langvarig negativ effekt på prestasjon. Men det har forekommet at dødeligheten har vært større på sedert fisk like etter utsett, sammenlignet med fisk som ikke var sedert.

Referanser

6.4 Sortering

Ved størrelsessortering av fisk benyttes egnet sorteringsutstyr.

Anbefalinger

Sikre at sorteringen er skånsom ved nøye overvåking av sår og slimtap. Spesielt må pumpehastigheten reguleres slik at fisk ikke trenges i sorteringsmaskinen (før rullene)

Minimer friksjon ved å sørge for at sorteringsrullene er glatte og rene

Unngå sortering på lave temperaturer, da det kan medføre sårproblemer

Det bør tilstrebes en sorteringsmetode som reduserer slag og friksjon som følge av at fisken spreller i luft (f.eks. lukkede systemer)

Sortering i kombinasjon med annen behandling gir ekstra belastning på behandlingsdagen, men kan likevel være en fordel ved at det reduserer antall håndteringsoperasjoner. Kan vurderes for fiskegrupper som vurderes å tåle håndteringen dette medfører

Risiko

Maskinell sortering kan medføre følgende risiko:

Ekstra stress knyttet til trenging i sorteringsmaskinen

Redusert velferd ved slimtap og andre fysiske skader

Erfaringsbasert

Det er risiko knyttet til sortering, spesielt mekaniske skader. Det er viktig at sorteringen blir gjort på riktig tidspunkt, da det kan være utfordrende å sortere ved lave temperaturer. Basert på erfaringene fra næringen anbefales det derfor å unngå å sortere ved de laveste temperaturene, spesielt hvis fisken har noe sår i utgangspunktet.

Selve håndteringen ved sorteringen er en påkjenning for fisken, og det kan derfor være en fordel å sortere i sammenheng med annen håndteringsoperasjon. Ved å kombinere dette vil den totale håndteringsbelastningen bli redusert, men påkjenningen på behandlingsdagen vil bli større og mer tidkrevende.

Referanser

Ingen referanser

6.5 Lossing

Lossing foregår på ulike måter, avhengig av design og utrustning av brønnbåten. Ofte brukes overtrykk for å presse vann og fisk over det høyeste punktet på losselinjen.

Lossing innebærer risiko knyttet til transport av fisk i rør og over avsilingskasse. Siden fisken alltid er håndtert i forkant og ofte ikke har stresset ned før lossing, kan lossing føre til additivt stress. Se System for lossing for nærmere beskrivelse av metoden.

Anbefalinger

Benytt kameraovervåkingen i brønnene aktivt under lossing

Reduser brønnbelysningen i forkant av lossing

Ved høye TAN-verdier i brønnen, vurder avsiling under lossing. Verifiser at avsilingen ikke skader fisken

Ved lossing, vurder utlufting av CO₂ (for kontroll av CO₂ og pH). Avvent lossing ved korte transporter slik at fisken får restituert tilstrekkelig.

Bruk kamera eller ROV i merd for å overvåke losseprosessen, med hensyn til adferd og dødelighet

Risiko

Lossing er knyttet til følgende risikoer

Fysiske skader på fisken

Svekket fiskevelferd og overlevelse som følge av redusert vannkvalitet (spesielt stoffer hvor giftigheten påvirkes av pH) under lossing

Overtrykk med samtidig innblanding av gass (oksygen), og hvor fiskens blod og vevsvæske rekker å innstille seg mot likevekt med totalgasstrykket i det trykksatte vannet, kan gi risiko for gassboblesyke etter normalisering av trykket til atmosfærisk trykk.

Erfaringsbasert kunnskap

I intervjuene nevnes flere tiltak som kan gjøre lossingen mest mulig skånsom, men også iboende utfordringer. Kameraovervåking av brønnene trekkes frem som essensielt, men også kamera eller ROV i merd. Førstnevnte er viktig for å sikre riktig trenging med skyveskott og jevn lossing, samt registrering av adferd som kan påvirke lossingen.

Enkelte skippere nevnte også at de reduserer belysningen i brønnen for å sikre en jevnere lossing. Det nevnes også at fisk kan skades ved bruk av avsilingsrenne, hvor lengden på rennen kan ha betydning, og enkelte tilfeller hvor gjenværende rensefisk har skapt problemer.

Flere deltagere i prosjektet nevner at enkelte brønnbåter ikke har mulighet til utlufting av CO2 når lossingen pågår. Dette medfører reduksjon av pH, avhengig av hvor lang tid lossingen tar. Dette påvirker vannkjemien og store fluktuasjoner i vannkjemi er uheldig, men hvorvidt det skader fisken avhenger av flere faktorer og må vurderes opp mot flere vannkvalitetsparametere i hvert enkelt tilfelle.

Bruk av kamera eller ROV i merd sikrer overvåking av adferd og dødelighet assosiert med lossingen og muliggjør korrigeringer.

Det observeres oftere avvikende adferd ved termisk behandling og spyling, men og tilfeller av panikkadferd (surfing/svømmer raskt i overflaten) idet fisken treffer vannflaten i merden. Årsaken til slik panikkadferd er ikke avklart og det er tilfeller både med og uten dødelighet.

System for lossing er beskrevet her: System for lossing

Annen relevant kunnskap finnes under temaene Trenging, Semilukket transport og Lukket transport.

Litteratur

Det er lite litteratur som beskriver prosessen lossing. Litteraturen begrenses også av at den ikke er oppdatert på dagens teknologi som brukes ved f.eks. lossing ved trykksetting av brønn.

Ved lossing etter lukket transport nevnes det at lossing med skyveskott og lukket lossing kan være fordelaktig da man slipper å ta inn nytt vann. Man unngå da risiko for brå økning i pH som kan være utfordrende mtp. likevekten mellom ammonium (NH4+) og ammoniakk (NH3), hvor sistnevnte kan være akutt giftig for fisken.

Ved overtrykk kan vannet "holde på" mer gass i løsning. Dersom det ved overtrykkslossing samtidig blandes inn gass (som ved oksygenering), kan man komme i en situasjon der vannet er overmettet når trykket returnerer til normalt atmosfærisk trykk. Dersom fiskens vevsvæske og blod har fått tid til å innstille seg mot en likevekt med totalgasstrykket i trykksatt vann, er det risiko for gassboblesyke etter at trykket er blitt redusert.

Flere av de andre temaene i håndboken er aktuelle i forbindelse med lossing. Les mer: Transport, Lukket transport, Semilukket transport.

Referanser

7. Systembeskrivelse av brønnbåt

Denne systembeskrivelsen tar for seg brønnbåters hovedprinsipp, som en introduksjon til videre lesning om brønnbåtoperasjoner. Beskrivelsen er utviklet i samarbeid med brønnbåtrederiene.

Artikler

  1. 7.1 Introduksjon

  2. 7.2 System for lasting

  3. 7.3 System for lossing

  4. 7.4 Transport

  5. 7.5 Behandlings- og sorteringssystemer

  6. 7.6 Andre systemer

7.1 Introduksjon

Kort introduksjon om den teknologiske utviklingen av brønnbåter og innholdet i systembeskrivelsen.

Brønnbåter utgjør en sentral del av infrastrukturen i norsk oppdrettsnæring, såvel som i akvakultur i andre land. Den teknologiske utviklingen av brønnbåter har gått raskt, og både størrelsen på båtene og kompleksiteten har økt. Fra tidligere tiders rene transportbåter for levende fisk med enkel teknologi og uten vannbehandlingssystemer, har nå de fleste båtene betydelig større kapasitet, vannbehandlingsteknologi, sorteringssystemer, samt også ofte systemer for å behandle fisk mot lus eller amøber med medikamentelle eller ikke-medikamentelle midler.

Transport av levende fisk er fortsatt en kjerneoppgave for brønnbåter. Transport av settefisk fra anlegg på land til anlegg i sjø, flytting av fisk mellom anlegg og transport av slakteklar fisk til ventemerd ved slakteri eller for direkte levering fra brønnbåt til slakteri er vanlige oppgaver.

Laste- og lossesystemer er endret gjennom brønnbåtenes historie, fra håving med kran og våthåv via enkle systemer hvor man etablerte hevert og lastet og losset vann og fisk samtidig, til dagens teknologi hvor det ofte er aktiv pumping av fisk i vann. Skyveskott gjør at man kan losse fisken uten å senke vannstanden i brønnen, og via dewater-/avsilingssystemer kan man både laste og losse fisk uten å ta med opprinnelig vann. Høydeforskjellen ved pumping av fisk har økt med økende størrelse på båter og nye teknologier for lasting og lossing.

Brønnbåter hadde tidligere vanngjennomstrømming kun basert på luker foran og bak på båten for utskifting av vann i en strøm gjennom brønnene. I dag er ikke åpen transport lenger tillatt, og det er enten semilukket transport med desinfeksjon av inntaks- og/eller utløpsvann eller transport helt lukket som er aktuelt.

Andre systemer som er vanlige på brønnbåter er CO2-luftere, vannkjølesystemer (RSW, refrigerated sea water), lusefilter, medikamentinnblandere, samt biomassetanker (for å lagre vann som erstatning for volumet av fisk ved gjenbruk av ferskvann).

Behandling av fisk med lakselus eller amøber er også operasjoner hvor brønnbåter benyttes. Slike behandlinger kan utføres med legemidler eller med ikke-medikamentelle metoder. Ikke-medikamentelle metoder er en betegnelse som omfatter bl.a. behandling med oppvarmet vann, ferskvannsbehandling og ulike mekaniske metoder som spyling. Brønnbåter bidrar også ofte ved størrelsessortering av fisk. Ved behandling eller sortering er det påmontert utstyr på den enkelte brønnbåt som brukes til dette formålet, og resterende systemer på båten brukes til å flytte fisken gjennom systemet og til den destinasjonen fisken skal etter behandling eller sortering. Det kan også benyttes ferskvann eller medikamenter i eksisterende brønner uten at det er nevneverdig ytterligere teknisk tilrettelegging.

Denne systembeskrivelsen tar for seg brønnbåters hovedprinsipp, som en introduksjon til videre lesning om brønnbåtoperasjoner.

Referanser

7.2 System for lasting

Her beskrives undertrykkslasting, lasting over dewater og lasting med vakuumpumpe.

Undertrykkslasting

Lasting med undertrykk (lavere enn atmosfærisk trykk) starter med brønnbåtens tanker tilnærmet fulle, det er kun en liten luftlomme øverst i rommet. Man etablerer et lukket system hvor rommet på brønnbåten ikke er åpent forbundet med luft. En slange som fører til rommet ligger med enden under vannoverflaten i merden hvor fisken skal hentes fra. Deretter evakueres luft ut av systemets høyeste punkt slik at man får en kontinuerlig vannsøyle fra merden til brønnen.

Evakuering av luft gjør at man får lavere lufttrykk enn atmosfærisk trykk i luftlommen. Hvor lavt dette trykket blir før vann og fisk strømmer inn er avhengig av løftehøyden fra havoverflaten til høyeste punkt, samt friksjon i slanger/rørsystemer.

Så snart det er etablert en kontinuerlig vannsøyle fra merden til brønnen kan man starte å pumpe vann fra et punkt bak en rist i brønnen, slik at man på denne måten suger vann og fisk fra merden inn i brønnen. Vannivået i brønnen kan både være lavere (figur 1) og høyere (figur 2) enn i merden.

På de aller fleste brønnbåter er det en fisketeller på lastesystemet slik at man ut fra et registrert antall og vekt på fisk avslutter lastingen med det antallet fisk eller med den biomassen av fisk som operatøren bestemmer. Lastingen avsluttes ved å suge betydelige mengder vann fra merden i et område med lite eller ingen fisk, slik at man unngår at det blir igjen fisk i lastesystemet.

Det vil være en luftlomme øverst i rommet. Trykket i dette rommet under lasteoperasjonen vil være avhengig av pumpehastighet på vannet som pumpes ut fra rommet under lasting, samt nivåforskjell på vannspeilet inne i brønnen kontra havoverflaten. Det vil i de fleste tilfeller med undertrykkslasting ligge marginalt under atmosfærisk trykk. Dersom vannspeilet i brønnen er vesentlig høyere enn i merden det lastes fra vil det være nødvendig med lavere trykk.

Figur 1: Prinsippskisse for undertrykkslasting hvor vannivået i brønnen er lavere enn vannivået i merden. Det må først etableres hevert ved at man suger opp vann til lastesystemets høyeste punkt ved hjelp av en vakuumpumpe. Deretter lukkes alle forbindelser fra brønnen annet enn lasteslangen og man starter å pumpe ut vann fra et sted i brønnen som ligger bak en rist, utilgjengelig for fisken. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten, og vann fra brønnen som pumpes til sjøen. Turkis farge indikerer sjøvann i brønnen. Grønn farge indikerer sjøvann som pumpes inn med fisken. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Figur 2: Prinsippskisse for undertrykkslasting hvor vannivået i brønnen er høyere enn vannivået i merden. Desto høyere løftehøyden er desto lavere må trykket i brønnen være. Luft pumpes ut med en vakuumpumpe fra høyeste punkt i brønnen til man når ønsket vannivå. Deretter lukkes alle forbindelser fra brønnen annet enn lasteslangen og man starter å pumpe ut vann fra et sted i brønnen som ligger bak en rist, utilgjengelig for fisken. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten, og vann fra brønnen som pumpes til sjøen. Turkis farge indikerer sjøvann i brønnen. Grønn farge indikerer sjøvann som pumpes inn med fisken. Grå farge indikerer luftlommen der trykket senkes ved hjelp av vakuumpumpen. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Lasting over dewater

Lasting over et dewatersystem (figur 3) velges i de tilfellene man ikke ønsker å få innblanding av sjøvannet utenfor båten med vannet som er i brønnene. Det er da et avsilingskammer, dewaterkammer, hvor vannet som suges fra merden sammen med fisken siles av og sendes ut av båten igjen, mens fisken glir videre over en glatt rist og inn i brønnen i båten og havner i vannet der. Bruk av dewaterlasting er for eksempel aktuelt ved ferskvannsbehandling der brønnene er fylt med ferskvann før båten kommer til lokaliteten og starter lasting av fisk.

Prinsipielt er det mange likheter mellom undertrykkslasting og lasting over dewater, samtidig som det er noen viktige forskjeller. Også her starter prosessen med båtens brønner tilnærmet full av vann. Man etablerer på samme måte et lukket system hvor brønnen ikke er i fri forbindelse med luft. En slange legges under vannoverflaten i merden der fisken skal hentes fra.

Ved lasting over dewater vil det være et avsilingskammer som vil ha et vannspeil under avsilingsrista og en luftlomme der selve avsilinga av vannet skjer. Fra dette kammeret må det pumpes ut vann like raskt som det kommer vann inn sammen med fisken fra merden. Hastigheten på utpumping av vann skjer ved hjelp av en nivåregulert pumpe. For å suge fisk og vann inn fra merden vil det pumpes luft ut fra luftlommen øverst i dewaterkammeret. Dette gir et undertrykk, eller lavere lufttrykk enn atmosfærisk trykk, i denne luftlommen. Hvor lavt dette trykket blir er avhengig av løftehøyden fra havoverflaten til høyeste punkt der vannet går inn i dewaterkammeret, samt friksjon i slanger/rørsystemer. Luftlommen i dewaterkammeret vil ha forbindelse med luftlommen over vannspeilet i brønnen under hele lasteprosessen, slik at lufttrykket vil være likt i dewaterkammeret og brønnen.

Lastingen avsluttes, på samme måte som undertrykkslasting, ved å suge betydelige mengder vann fra merden i et område med lite eller ingen fisk, slik at man unngår at det blir igjen fisk i lastesystemet.

Figur 3: Prinsippskisse for lasting over dewater. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten, og vann fra dewatertank som pumpes til sjøen. Turkis farge indikerer ferskvann i brønnen. Grønn farge indikerer sjøvann som pumpes inn med fisken, og som siles av i dewatertanken. Grå farge indikerer luftlommen der trykket senkes ved hjelp av vakuumpumpen. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Lasting med vakuumpumpe

Tradisjonelle vakuumpumper er lite brukt på brønnbåter i vanlige brønnbåtoperasjoner. En slik pumpe veksler mellom to faser. I første fase (figur 4) pumpes det luft ut av pumpen inntil man får et lavt nok gasstrykk til at vann og fisk suges inn i pumpekammeret. Når nivået av vann og fisk når et forhåndsdefinert nivå nøytraliseres først lufttrykket i luftlommen øverst i pumpekammeret, før man starter å pumpe luft inn i luftlommen. Dette fører til pumpens andre fase (figur 5), der fisk og vann trykkes ut av pumpen. Slik fortsetter pumpingen ved at det er en kontinuerlig veksling mellom første fase (sugefasen) og andre fase (trykkfasen).

Hvor lavt trykk det blir i pumpens sugefase avhenger av løftehøyden fra vannspeilet den løfter fra til det høyeste punktet vannsøylen skal løftes, samt friksjon i rørsystemer. Tilsvarende blir størrelsen av trykket i trykkfasen avgjort av høydeforskjellen fra utløpet av pumpen til det høyeste punktet på losselinjen, samt friksjon i rørsystemer.

Vakuumpumper er hyppigere i bruk i andre operasjoner i oppdrettsnæringa enn brønnbåtoperasjoner, som f.eks. ved pumping fra ventemerdanlegg til slakteri eller for flytting av fisk på avlusingsenheter.

Figur 4: Prinsippskisse av vakuumpumpe i sugefase. Luft pumpes ut på toppen av pumpekammeret og etablerer et undertrykk, trykk lavere enn atmosfærisk trykk. Løftehøyde avgjør nivået av undertrykk. Innløpsklaffen til pumpekammeret er åpent mens utløpsklaffen er stengt. Turkis farge indikerer vann der fisken pumpes fra. Grønn farge indikerer vann som pumpes inn med fisken, til pumpekammeret. Grå farge indikerer luftlommen der trykket senkes ved hjelp av vakuumpumpen. Lys brun farge indikerer vann og fisk i pumpekammeret. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Figur 5: Prinsippskisse av vakuumpumpe i trykkfase. Luft pumpes inn på toppen av pumpekammeret og etablerer et overtrykk, trykk høyere enn atmosfærisk trykk. Hvor høyt det skal pumpes avgjør nivået av overtrykk. Innløpsklaffen til pumpekammeret er stengt mens utløpsklaffen er åpen. Turkis farge indikerer vann der fisken pumpes fra. Grønn farge indikerer vann som pumpes ut med fisken, fra pumpekammeret til leveringssted. Oransje farge indikerer luftlommen der trykket heves ved hjelp av luftpumpen. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Referanser

Ingen referanser

7.3 System for lossing

Her beskrives overtrykkslossing, lossing over dewater og lossing med vakuumpumpe.

Overtrykkslossing

Overtrykkslossing (figur 6) er en vanlig metode som prinsipielt i stor grad er det motsatte av undertrykkslasting. Det er likt ved at det etableres et lukket system med en slange ned i merden. Det pumpes deretter luft inn i luftlommen av brønnen eller vann inn i brønnen fra utsiden av båten, noe som i begge tilfeller gir et høyere trykk enn atmosfærisk trykk i luftlommen øverst i rommet. Idet trykket er stort nok til å presse vann og fisk over det høyeste punktet på losselinjen, vil lossingen starte. Ved lossing til merd er losseslangene typisk under vannoverflaten i merden, fisken er da aldri ute av vann på turen fra brønnen til merden.

Hvor høyt dette trykket blir er avhengig av løftehøyden fra vannspeilet i brønnen til høyeste punkt der vannet går ut i losselinjen, samt friksjon i slanger/rørsystemer. Det vil i de fleste tilfeller med overtrykkslossing ligge marginalt over atmosfærisk trykk.

Imidlertid gir de beskrevne prinsippene for overtrykkslossing her kun etablering av en pumping av vann ut fra brønnbåten. For å sikre at man får med seg alle fiskene ut fra brønnen er det vanlig med et skyveskott (figur 6) i brønnene. Skyveskottet er perforert slik at vann kan flyte gjennom det, men fisk kan ikke passere. For å sikre at alle fisk blir med ut av brønnbåten er det ofte et mer detaljert system med flere små skyveskott/avgrensinger som gjør at man til slutt under lossingen sitter igjen med et svært lite volum tilgjengelig for de siste fiskene. Operatøren fortsetter så å kjøre gjennom vann i losselinjen inntil man har fått ut alle fiskene fra brønnen. Hvilken orientering og utforming skyveskottet har avhenger av utformingen av brønnene.

Figur 6: Prinsippskisse skyveskott og trykklossing. Alle forbindelser fra brønnen annet enn losseslangen lukkes og man starter prosessen ved enten å pumpe luft inn i brønnen for å etablere et overtrykk, eller å pumpe inn vann fra et sted i brønnen som ligger bak en rist, utilgjengelig for fisken. Sistnevnte vil etablere et overtrykk ved at luftlommen øverst i brønnen blir komprimert. Desto høyere løftehøyden er desto høyere må trykket være. Vannlinjen i brønnen kan være både høyere og lavere enn vannlinjen i sjøen utenfor. Skyveskottet er indikert med en stiplet linje og beveges gradvis gjennom brønnen for å trenge fisken mot utløpet. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms. Blå farge er sjøvann utenfor båten. Turkis farge indikerer vann i brønnen. Oransje farge indikerer luftlommen der trykket heves.

Overtrykkslossing brukes også dersom man skal transportere fisken fra brønnen i båten til avlusingssystemer eller sorteringssystemer på båtens dekk, eller om man skal losse fisk direkte til slakteri på land. I slike situasjoner er løftehøyden som oftest høyere enn ved lossing til merd, noe som vil påvirke hvor stort overtrykk man vil få i brønnen vesentlig. Hvor høyt trykket blir er avhengig av løftehøyden fra vannspeilet i brønnen til det høyeste punktet man skal løfte vann og fisk, samt friksjon i rørsystemene.

Lossing over dewater

Ved lossing over dewater økes trykket i brønnen til vannsøylen med fisken i kommer opp i dewaterkammeret. Her blir vannet fra brønnen avsilet, og det er et nivåstyrt pumpeystem som fører det avsilede vannet tilbake til brønnen.

Denne metodikken er aktuell i de tilfellene man vil ta vare på vannet i brønnen, som f.eks. ved gjenbruk av vann i en ferskvannsbehandling, eller dersom man ikke ønsker å blande vannet i brønnen med vannet utenfor båten som f.eks. der man kan frykte at pH-avhengige forbindelser endrer tilstandsform eller at likevekten mellom to forbindelser forskyves mot høyere konsentrasjon av den uønskede forbindelsen.

Hvor høyt trykket blir ved lossing over dewater er avhengig av løftehøyden fra vannspeilet i brønnbåten til høyeste punkt på dewatersystemet, samt vannhastighet og friksjon i rørsystemer.

Ved lossing over dewater til merd er losserørene oftest 1-1,5 meter over vannspeilet i merden og er altså ikke i kontakt med sjøen. Det benyttes spedevann slik at det blir en betydelig mengde vann som føres sammen med fisken ut fra båten.

Lossing med vakuumpumpe

Lossing med vakuumpumpe gjøres identisk som lasting med vakuumpumpe. Ventiler og rørføringer må i tilfelle utformes slik at det er mulig å bruke pumpen både til lasting og lossing.

Referanser

Ingen referanser

7.4 Transport

Her beskrives åpen transport, semilukket transport (UV), lukket transport og vannsirkulasjon.

Åpen transport

Ved åpen transport er det åpen forbindelse mellom brønnen og omkringliggende vann, og det pumpes vann inn/ut av brønnen. Det vil oftest være stor utskifting av vann i brønnen, samtidig som vannkvaliteten vil være betydelig påvirket av vannkvaliteten i det farvannet brønnbåten til enhver tid befinner seg i. Avhengig av fisketetthet i brønnen kan det være aktuelt med oksygenering, men det er sjelden aktuelt med annen vannbehandling ved åpen transport.

Åpen transport er ikke lenger tillatt etter transportforskriften, men en modus tilsvarende åpen transport kan være aktuell dersom man ligger med båten i anlegg og driver med behandling av fisk. Da kan det være at man f.eks. ligger fortøyd ved en merd med et betydelig antall fisk i brønnene og gradvis tømmer brønnene via et avlusingssystem og ut i merden.

Ved åpen transport kan man enten ha nøytralt trykk der vannlinjen i brønnen er på samme nivå som vannlinjen på sjøen utenfor, som i figur 7, eller man kan ha lavere trykk enn atmosfærisk trykk og dermed høyere vannstand i brønnen enn på sjøen utenfor (figur 8).

Figur 7: Prinsippskisse åpen transport med nøytralt trykk, hvor vannlinjen i brønnen er på samme nivå som vannlinjen på sjøen utenfor. Det er ulike prinsipper for sirkulasjon av vann i brønnene, dette er beskrevet under vannsirkulasjon lengre ned. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten. Turkis farge indikerer vann i brønnen.

Figur 8: Prinsippskisse åpen transport med undertrykk, hvor vannlinjen i brønnen er høyere enn vannlinjen på sjøen utenfor. Det er ulike prinsipper for sirkulasjon av vann i brønnene, dette er beskrevet under vannsirkulasjon lengre ned. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten. Turkis farge indikerer vann i brønnen.

Semilukket transport (UV)

Semilukket transport er et begrep som brukes der enten innløpsvannet, utløpsvannet eller både innløps- og utløpsvannet desinfiseres ved hjelp av ultrafiolett lys (UV-stråling). Det er i disse tilfellene montert UV-lampe på inntaks-/utløpsrør for sjøvann, se slike rør indikert i figur 7.

Det er nå krav til desinfeksjon av innløpsvannet ved transport av fisk til akvakulturanlegg utenom slakteri, og krav til desinfeksjon av utløpsvannet ved transport av fisk til slakteri eller ventemerdanlegg. Disse kravene gjør at semilukket transport er svært vanlig ved transport av laks.

Desinfeksjon av vann må tilfredsstille gitte forkriftsregulerte krav. Her vil kapasiteten til UV-enhetene i båten legge føringer for hvor stor grad av utskifting av vann man kan ha.

Ved semilukket transport er det, avhengig av fisketetthet i brønnen, som regel aktuelt å oksygenere vannet. Ut over det blir behovene for vannbehandling en mellomting mellom lukket og åpen transport.

Lukket transport

I en lukket transport er det ikke forbindelse mellom vannet inne i brønnen og vannet omkring båten. Det er ingen utskifting av vann, og vannkvaliteten vil påvirkes av stoffskiftet og avfallsstoffer fra fisken i brønnen. Ved lukkede transporter er det vanlig å gjøre tiltak for å forbedre vannkvaliteten.

Oksygen er første faktor som må korrigeres ved lukket system for å opprettholde akseptabel vannkvalitet. Neste faktor er oftest CO2 hvor man kan redusere nivået ved å la en delstrøm av vann fra brønnen gå over en lufter. Videre kan nitrogenmetabolitter eller metaller være aktuelle vannkvalitetsparametere å være oppmerksom på som neste momenter. Avføring fra fisk og andre partikler i vannet som kan påvirke vannkvaliteten og også gi dårlig sikt og begrense muligheter for overvåking av fisken via kamera er aktuelle problemstillinger.

Lukket transport er aktuelt f.eks. i tilfeller med smittsom sykdom der det er strenge biosikkerhetskrav.

Vannsirkulasjon

For brønnbåter i norske farvann er det tre ulike prinsipper for sirkulasjon av vann i brønnene.

Langsgående vannstrøm

Ved langsgående vannstrøm tas det inn vann forut i brønnen, og vannet går gjennom brønnen i båtens lengderetning. Vannet ender opp akter i båten, og går ut av brønnen der. Det er et fysisk skille i form av en rist/perforert plate mellom rommet der vanninntaket er og rommet der fisken oppholder seg. Dette gjør at vannet kan passere mens fisken ikke kan komme i kontakt med rør og ventiler.

Tverrgående vannstrøm

Tverrgående vannstrøm er også brukt i brønner som i utforming er relativt lik brønner hvor man har langsgående vannstrøm. Hovedforskjellen ligger i at man ved tverrgående vannstrøm leder vannet fra inntaket forut og/eller bak (flere båter har pumperom både forut og bak) i brønnen inn i en kanal som går langs brønnen i hele brønnens lengderetning. Vannet går derfra på tvers i brønnen og suges ut via en kanal på motsatt langside av brønnen, også i hele brønnens lengderetning, før det går ut bak. Skillet mellom rommene for vanninntak/ - utløp og rommet der fisken oppholder seg er med perforerte plater eller rister.

Sirkulær vannstrøm

I båter med sirkulær vannstrøm er det runde tanker eller brønner. Vannet sirkulerer etter et liknende prinsipp som man finner i kar på settefiskanlegg, hvor det nye vannet ledes inn fra et kammer som ligger ytterst på brønnen og går i et sirkulært mønster til det havner inn i en sylinder i senter av rommet og blir pumpet ut derfra. Skillet mellom rommene for vanninntak/ -utløp og rommet der fisken oppholder seg er med perforerte plater eller rister på samme måte som for brønner med andre vannstrømprinsipper.

Referanser

7.5 Behandlings- og sorteringssystemer

Her beskrives ulike systemer for behandling og sortering.

Behandlingssystemer

Behandling av fisk kan i noen tilfeller gjøres i de fleste brønnbåter uten at det kreves spesielle tilpasninger. Dette gjelder enkelte medikamentelle behandlinger. For de fleste typer behandling vil det være brønnbåter med ekstrautstyr eller tilpasninger som er aktuelle å bruke.

Ved ferskvannsbehandling er man avhengig av å kunne laste fisk fra merd til brønn uten å blande sjøvannet fra merden med ferskvannet som er i brønnen. Man er dermed avhengig av å ha dewater-/avsilingssystem på lastelinjen for å skille vekk vannet som kommer inn fra merden i lasteslangen og få dette vannet ut igjen i sjøen. Hvis man skal bruke ferskvannet i brønnen til flere påfølgende behandlinger må man også ha dewater-/avsilingssystem på losselinjen.

Båter som skal bruke ferskvann flere ganger vil også ofte ha biomassetanker. Dette er vanntanker separat fra brønnene, hvor det kan lagres ferskvann. Ved første behandling av fisk i brønnen vil fiskens volum fortrenge en del av vannvolumet, og etter lossing vil dermed vannstanden i brønnen være noe lavere. Dersom det lastes færre fisk i påfølgende behandling, vil man etter lasting heller ikke ha helt fullt rom. Da kan man pumpe inn vann fra biomassetankene. Slike biomassetanker kan også brukes på tilsvarende måte med sjøvann i, ved for eksempel medikamentelle behandlinger med gjenbruk av vannet i flere runder.

Et alternativ eller supplement til biomassetanker kan være at brønnbåten har anlegg som produserer ferskvann fra sjøvann ved revers osmose (RO).

Andre ikke-medikamentelle metoder er basert på ekstrautstyr som er montert på brønnbåten, ofte med en viss løftehøyde fra vannspeilet i brønnen og opp på dekk. Da brukes lossesystemer som ved ordinær trykklossing, men med et trykk som er nødvendig for å løfte opp til den høyden utstyret er montert på og som gir den ønskede hastighet på vann og fisk inn i behandlingssystemet. Rørsystemer og ventiler må legges spesielt for det enkelte system. I de fleste tilfeller kan fisken lastes om bord ved ordinær undertrykkslasting, og losses via behandlingsenhet og ut til den merden den skal til.

Sorteringssystemer

Noen brønnbåter har montert sorteringsmaskin, som kan sortere fisken i to eller tre størrelsessorteringer basert på det enkelte individs tykkelse. Sorteringsmaskiner kan fungere etter ulike prinsipper, vanligst er et prinsipp hvor laksens føres over et skrått sorteringsbord bestående av langsgående roterende glatte stålruller med justerbar avstand mellom rullene. Dette gjør at fisk under en bestemt bredde faller gjennom sorteringsbordet til et nivå under, mens den største fisken glir over hele det øverste nivået. Småsorteringen som havner på nivået under kan enten gå rett i en renne som fører fisken dit de skal, eller den kan havne på et nytt sorteringsbord som gjør at man sortere ut de minste individene i en tredjesortering.

Sortering kan i noen tilfeller gjøres på tur inn i båten, der den ferdig sorterte fisken fordeles i ulike brønner med ulike størrelser. Ellers er det vanligst at fisken lastes på vanlig måte med undertrykk og at den deretter losses via sorteringsmaskinen og at ulike størrelsessorteringer går til hver sin merd eller at for eksempel småsorteringen går ut i en merd mens storsorteringen går tilbake til en ledig brønn i båten og deretter blir transportert til slakteri.

Referanser

Ingen referanser

7.6 Andre systemer

Her beskrives andre systemer som er vanlige på brønnbåter.

Oksygenanlegg

Oksygen er som regel første begrensende faktor for å opprettholde et godt vannmiljø når en betydelig biomasse med laks holdes i et begrenset volum over tid. Av den grunn er et godt fungerende oksygenanlegg meget sentralt for brønnbåter. Tidligere var det vanlig å ha flasker med oksygen oftest samlet i et batteri med flere flasker i samme rammeenhet. Etter hvert som størrelsen på båtene har økt har også forbruket av oksygen økt, og det har blitt vanlig med oksygengenerator montert i båten. Da produserer man oksygen på stedet, og i mange tilfeller kan samme generator også brukes til å produsere ozon som kan brukes til desinfeksjon av brønner og rørsystemer på båten.

CO2-lufter

Neste begrensende faktor for et godt vannmiljø i brønnbåten etter oksygen er oftest CO2-nivået i vann. Det finnes flere prinsipper for å lufte ut CO2 av vann som er i bruk på brønnbåter. Det er en delstrøm av vannsirkulasjonen i brønnen som blir pumpet til en lufter og deretter ført tilbake til brønnen. I lufteren er det en utveksling av vannløste gasser mot luft som gjør at nivået av CO2 løst i vann senkes.

Vannbehandling

Vannet i brønnbåter som brukes til ferskvannsbehandling tilsetter ofte silikatlut (vannglass) for å binde metaller og en løsning for å styrke bufferkapasiteten til karbonatsystemet. På denne måten heves pH og alkalitet i vannet.

Inndosering av silikatlut er godt egnet som vannbehandling for å forebygge metallforgiftning. Mekanismen for å avgifte metallene involverer en rask dannelse av et silikatkompleks (hydroksyaluminiumsilikat) og en tregere dannelse av hydrolyseprodukter. Innenfor vanlig pH-område for ferskvann, vil silikat reagere og binde hydroksider av aluminium og kobber, men for sink er det nødvendig med en adskillig høyere pH for at hydrolyseringen skal skje – i området rundt pH 10,5. Samtidig gir silikatlut en basisk virkning som fører til en økning i alkalitet. Avhengig av mengden som doseres inn i vannet og vannets bufferevne, kan pH-økningen føre til dannelse av aluminium- og kobberhydroksidpolymerer som danner kolloider og felles ut.

Karbonatsystemet er et likevektssystem som består av løst CO2, karbonsyre (H2CO3), bikarbonat (HCO3-) og karbonat (CO3), hvor det er bikarbonatet som er bufferen. En buffer er en løsning som kan reagere både som en syre og en base. Dette er vanligvis en svak syre eller base, og den korresponderende basen eller syren. Bikarbonat er amfotær ved at den i seg selv kan reagere både som en syre og en base. Det er derfor en buffer.

Økt konsentrasjon av CO2 vil føre til dannelse av karbonsyre som vil gi en reduksjon i pH. Reduksjonen i pH er avhengig av vannets bufferkapasitet, vanligvis uttrykt som alkalitet (vannets evne til å nøytralisere syre). I våre ferskvann er den bestemt av konsentrasjonen av bikarbonat (og mengden humusstoffer i vannet). God bufferkapasitet er ønskelig for å redusere pH-fallet forårsaket av økt tilførsel av CO2 som skilles ut av fisken. Dette oppnås ved å øke pH for å forskyve karbonatlikevekten slik at bikarbonat er den dominerende karbonatformen. Mengden og hvilken type kjemikalie som bør tilsettes for å opprettholde best mulig vannkvalitet er avhengig av belastningen (fiskebiomasse og fôring/sulting), gjenbruk av vannet og råvannskvaliteten.

Tabell 1: Vanlige produkter som brukes i oppdrettsnæringen. Kjemisk formel, løselighet og ekvivalentvekt (hvor mange gram av bufferen i pulverform som må tilføres for å oppnå en gitt alkalitetsøkning) er angitt.

NavnKjemisk formelLøselighet/hastighetEkvivalent vekt (gr/eq)
LutNaOHhøy/rask40
NatriumkarbonatNa2CO3høy/rask53
NatriumbikarbonatNaHCO3høy/rask83
KalsiumkarbonatCaCO3moderat/moderat50
Brent kalkCaOhøy/moderat28
HydratkalkCa(OH)2høy/moderat37

Mange av produktene er baser som brukes for å heve pH og dermed alkaliteten. Natriumprodukter er svært løselige i vann, mens kalsiumprodukter har noe lavere løselighet. Den siste kolonnen i tabellen ovenfor, angir hvor mange gram av stoffet (i pulverform) som må tilføres for å oppnå en gitt alkalitetsøkning. Det betyr at for å oppnå en gitt alkalitetsøkning må det tilføres mer, jo høyere tallet i denne kolonnen er. I praksis betyr dette at man må tilsette 2,27 ganger mer av natriumbikarbonat sammenliknet med hydratkalk for å oppnå samme alkalitetsøkning (85/37 = 2,27).

Hydratkalk Ca(OH)2 har den fordelen at den i tillegg til å øke pH og dermed alkalitet (bufferevne), også øker hardheten på vannet (kalsium). Likevel skal det nevnes at man har mest erfaring med hydratkalk i RAS. Hydratkalk krever relativt mye utstyr, og det er også en risiko for overdosering uten gode system (men det finnes gode system på markedet).

Natriumbikarbonat løses i vann til natrium og bikarbonat. Fordelen med natriumbikarbonat er at den ikke beror på at det er karbonsyre i vannet for å kunne øke alkaliteten. Bikarbonatet er bufferen som motvirker en økning i pH ved at den reagerer med hydrogenion og danner karbonsyre (HCO3- + H+ → H2CO3). Natriumbikarbonat er lett løselig, gir god bufferevne og begrenser pH-fluktuasjoner. Det er enkelt i bruk og er vanskelig å overdosere.

Det kan være ønskelig å benytte et produkt som inneholder kalsium (for eksempel CaO, Ca(OH)2 eller CaCO3), siden kalsium kan virke avgiftende på enkelte metaller (kobber og aluminium) ved å forhindre at metallene som er løst i vannet binder seg til fiskegjellene. Den beskyttende virkning av kalsium øker ikke vesentlig ved konsentrasjoner over 2,5-3 mg/liter.

Lusefilter

For å fjerne så mye som mulig av lakselus som slipper fra fisken i brønnen, er mange båter utstyrt med lusefilter. Et slikt filter brukes både på sirkulerende vann under en avlusingsprosess i brønnene, og på vannet som går ut av brønnene under en ordinær transport.

Utfiltrering av lakselus kan være en totrinnsprosess, med et forfilter med stor kapasitet hvor store mengder vann kan filtreres effektivt, deretter kan filtratet tilbakespyles til mindre oppsamlingsfilter hvor man enklere kan ta ut filtratet og inaktivere lakselusen.

Revers osmose

Enkelte brønnbåter som brukes til ferskvannsbehandling har anlegg som kan produsere ferskvann fra sjøvann ved en prosess som kalles revers osmose.

Ved denne prosessen presses vann under trykk gjennom en semipermeabel membran hvor partikler og så godt som alle løste salter ikke passerer membranen. RO-vannet blir derfor ionefattig med lav konsentrasjon av både ønskede og uønskede ioner. Dette medfører bl.a. utfordringer med riktig måling av pH og behov for tilførsel av bikarbonat/karbonat for å heve vannets bufferkapasitet. Erfaringsmessig vil vannet inneholde minimalt med metaller, men også lite kalsium. Mer om dette finnes under Miljøforhold i håndboken.

Temperaturregulering av vann

Nedkjøling av vannet i brønnbåten kan være aktuelt:

  • ved høye sjøtemperaturer der man ønsker å senke metabolismen til fisken i brønnen
  • som en tilpasning til lavere temperatur på destinasjonen
  • for å unngå økning i temperaturen pga friksjonsenergi fra pumper og rørsystemer under lengre lukkede transporter
  • som en forberedelse til slakteprosessen ved direkte levering fra brønnbåt til slakteri

Til dette brukes et kjøleanlegg (RSW=refrigerated sea water) hvor en delstrøm av det sirkulerende vannet til en brønn pumpes inn i en RSW-sløyfe.

Det er også mulige å reversere RSW-anlegg, slik at det blir oppvarming i stedet for avkjøling. Dette kan være aktuelt f.eks. dersom ferskvann til behandling er kaldt.

Medikamentblander

Enkelte brønnbåter kan være spesielt tilrettelagt for visse typer medikamentell behandling og kan ha egne systemer for å blande og tilsette legemidler, samt rense vannet for aktive legemidler etter bruk. Utformingen må tilpasses det enkelte legemiddels egenskaper. Dette krever ofte egne tanker for blanding, samt rørsystemer og ventiler som gjør at innblandingen av legemiddelet foregår kontrollert og fullstendig, og på en slik måte at konsentrasjonen av legemiddel blir så jevn som mulig i hele brønnvolumet.

Sensorikk og overvåking

For å overvåke vannkvaliteten og operasjonelle parametere er ulike sensorer og måleinstrumenter absolutt nødvendig. Sensorene er koblet til et overvåkingssystem og et styresystem som fremstiller målingene grafisk og lagrer dem kontinuerlig. Bærbare måleinstrumenter benyttes til punktmålinger eller for å verifisere målinger fra de fastmonterte sensorene. Mest sentralt for fisken er vannkvalitetsparametere som oksygen, pH, salinitet og temperatur. Disse sensorene er ofte plassert flere steder langs vannets vei, typisk ved innløp og utløp av brønn, men gjerne også i midten, samt tilknyttet utstyr som påvirker vannet. Noen fartøy har vannkvalitetssensorer plassert på ett sted, hvor det tilføres vann fra de ulike punktene kontinuerlig.

Brønnbåtene har fått flere bruksområder, blitt større og fått mer avansert utstyr. Dette har bl.a. medført økende behov for overvåking og flere sensorer for å sikre god fiskevelferd, men også for å sikre god effekt av vannbehandling og forhindre uønsket påvirkning fra utstyr ombord. Mange brønnbåter har derfor installert sensorer som bl.a. måler CO2, totalt gasstrykk (TGP) og hydrogensulfid (H2S) i vannet.

De fleste fartøy har et laboratorium, enten i samme rom hvor sensorene er samlet eller i et annet sentralt plassert rom. Her blir vannprøver fra de ulike prøvepunktene analysert ved hjelp av spesielle instrumenter. Dette er ofte enkle kolorimeter eller spektrofotometer som ved hjelp av parameter-spesifikke reagenser kan måle innholdet av en rekke ulike forbindelser som det ikke finnes gode sensorer for. Spesielt avfallsprodukter fra fisken som kan akkumulere til toksiske konsentrasjoner under lukkede forhold er aktuelle, bl. a. totalt ammonium nitrogen (TAN) og ammoniakk.

Referanser

Ingen referanser

8. Eksempler på hendelser

Basert på flere liknende hendelser er det utarbeidet et tenkt eksempel som illustrerer hovedfunnene og mulig årsak til hendelsen. Dette er ment å gi en bedre forståelse av årsakssammenhenger, tidlige tegn og hva som kunne endret utfallet. I tillegg er feltstudiene fra NYBRØK-prosjektet inkludert som eksempel på kommersielle brønnbåtoperasjoner. Utfyllende informasjon om hvert eksempel finnes i feltrapporten fra nevnte prosjekt.

Artikler

  1. 8.1 Ferskvannsbehandling - ferskvannsdepot i sjø

  2. 8.2 Ferskvannsbehandling - ferskvann fra settefiskanlegg

  3. 8.3 Kombinasjonsbehandling - ferskvann og spyling

  4. 8.4 Akutt dødelighet etter lang, lukket transport

  5. 8.5 Ferskvannsavlusing med RO-vann

  6. 8.6 Ferskvannsavlusing med påfølgende termisk avlusning

  7. 8.7 Lukket/semilukket slaktetransport

8.1 Ferskvannsbehandling - ferskvannsdepot i sjø

Dette eksempelet er basert på flere liknende hendelser som næringspartnerne har gjort tilgjengelig for prosjektet.

Operasjon: Ferskvannsbehandling
Vannkilde: Ferskvann fra depot i sjø
Årstid: Høst
Mulig årsak: Metall- og H2S-forgiftning

Hendelsesforløp

Brønnbåten skulle gjennomføre en ferskvannsbehandling mot lakselus og hentet vann fra et flytende ferskvannsdepot i sjø. Depotet hadde ikke vært brukt på en stund og det hadde vært dårlig vær i perioden før. Styrbord brønn ble fylt først, og da babord brønn skulle fylles var det lite vann igjen så det ble sugd inn noe bunnvann fra depotet. Vannet ble behandlet med silikatlut for å binde metaller (hovedsakelig Al) og natriumbikarbonat ble tilsatt vannet for å heve bufferkapasiteten. Lastingen av fisk tok noe tid og det brukes to timer totalt per brønn.

Omtrent en time ut i behandlingen la kapteinen merke til fisk som legger seg på siden i babord brønn og kontakter ansvarlig fiskehelsepersonell. Basert på denne dialogen ble behandlingen avbrutt og fisken losset. Det registreres 18 000 døde fisk fra babord brønn i etterkant.

Det tas ut vannprøver for analyse av generell vannkvalitet, prøver til H2S-analyse og biologiske prøver.

Målinger underveis

Det måles CO2 på 8 mg/l, gjennomsnittlig O2 på 103 %, pH på 7,5 og salinitet på 1 ppt. Vannprøvene fra babord brønn viser 287 µg/l aluminium, 187 µg/l sink, 2,6 µg/l kobber, 110 µg/l jern og en beregnet H2S på 15,3 µg/l.

Det blir konstatert tegn til akutt forgiftning etter histologiske analyser, samt påvisning av aluminium på gjellene ved kvantitative analyser av gjellemetall.

Vurdering av årsak

CO2, O2 og pH vurderes som bra. Salinitet på 1 ppt. er ikke en fare for fisken, men kan indikere at det ikke var rent ferskvann som var blitt pumpet inn i båten.

En samlet vurdering av vannprøvene og histologiprøvene indikerer at fisken ble akutt forgiftet i brønnen. Det påvises aluminium på gjellene, men det er også forhøyet sink i vannet som ikke kan utelukkes som bidragsyter til metallforgiftning.

H2S-verdiene i seg selv er ikke nødvendigvis akutt giftige, men med fisk som forgiftes av metaller vil det være høyst sannsynlig at de også reagerer på H2S og dør pga. den samlede belastningen.

Konklusjon

Det er flere suboptimale forhold i brønnvannet. Det påvises metallforgiftning av fisk. Kombinasjonen med H2S vil kunne ytterligere bidra til forgiftning og man kan ikke utelukke en kombinert effekt.

Viktig lærdom

Saltholdigheten i et ferskvannsdepot skal være så tett på 0 ppt som mulig. Er saltholdigheten høyere kan dette indikere tilførsel av sjøvann med muligheter for reduserte oksygennivåer i bunnvannet og produksjon av H2S. Brønnbåtene bør derfor alltid innhente tilstrekkelig informasjon om ferskvannsdepotene på forhånd (alder, vær siden siste fylling og ferske analyseresultater) og måle saltholdighet og oksygenforhold før bruk, spesielt i bunnvannet. Ved usikkerhet om vannets egnethet bør vannet analyseres for H2S eller tømmes ut (enten det står i depotet eller har blitt pumpet inn i brønnen) og ny sikker ferskvannskilde lokaliseres. Det kan også vurderes kontinuerlig utpumping av bunnvann fra slike ferskvannsdepoter for å redusere faren for H2S produksjon.

Bruk av ferskvannskilder med høy aluminiumkonsentrasjon (> 80-100 µg/l total Al) må unngås. Ved middels høye nivåer av aluminium (50-100 µg/l total Al) må vannet behandles med silikat for å unngå akkumulering av aluminium på fiskegjellene.

Referanser

Ingen referanser

8.2 Ferskvannsbehandling - ferskvann fra settefiskanlegg

Dette eksempelet er basert på flere liknende hendelser som næringspartnerne har gjort tilgjengelig for prosjektet.

Operasjon: Ferskvannsbehandling
Vannkilde: Ferskvann fra settefiskanlegg
Årstid: Vår
Mulig årsak: Metallforgiftning og svekket fisk

Hendelsesforløp

Det ble gjennomført avlusning av en fiskegruppe med gjennomsnittsvekt på 3,5 kg og fisketetthet i brønn på 72 kg/m3.Dette var tredje behandling med det samme vannet. Før behandling var det ikke noen anmerkninger på fisken med hensyn på dødelighet og behandlingen ble vurdert til å ha lav risiko. Trenging med kulerekke og lasting over vannavskiller ble gjort uten større problemer (2 timer lastetid). Kapteinen la merke til at en del fisk la seg på bunnen av brønnen under lastingen, men sammen med fiskehelsepersonell ble det vurdert som trygt å fortsette. Det ble observert en del feces og partikler i vannet underveis, men det ble fortsatt vurdert som trygt, selv om sikten i vannet blir dårligere og det ble vanskeligere å observere fisken med på kamera. Behandlingen fullføres på seks timer og fisken losses ut i merd.

Det blir talt opp 7 000 døde fisk dagen etter operasjonen, og det blir tatt opp mer dødfisk i de påfølgende dagene. I etterkant av operasjonen blir fisken diagnostisert med HSMB.

Målinger underveis

Underveis i behandlingen indikerte sensordata normale forhold; CO2 (13,8 mg/l), O2 (103,6 %), TGP (101 %) og nitrogenmetning (97 %). Det måles TAN manuelt underveis i behandlingen, med verdier som øker fra 5,3 mg/l ved behandlingsstart og opp til 15,2 mg/l ved behandlingsslutt.

Vurdering av årsak

På grunn av den forhøyede dødeligheten etter behandling ble det sendt inn vannprøver til analyse for metaller. Det blir påvist sinkverdier på 780 µg/l, kobber på 4,3 µg/l, jern på 102 µg/l og labilt aluminium på 13 µg/l. Samtidig gir en beregnet ammoniakk basert på TAN målt om bord 6,1 µg/l etter lasting og 12,4 µg/l før lossing av fisken, med den pH, temperatur og salinitet som ble målt om bord.

Labilt aluminium har en etablert skadegrense på 5 µg/l. Giftigheten av sink er avhengig av hardheten på vannet, men verdien målt er uansett høyere enn litteraturbaserte grenseverdier for laks (30 µg/l lav hardhet, 200 µg/l ved høy hardhet). Kobber er også avhengig av hardhet på vannet og TOC, men verdien målt er lavere enn litteraturbaserte grenseverdier (6 µg/l lav hardhet, 30 µg/l ved høy hardhet). TOC er ikke målt. Anbefalingen om <6 µg/l er satt på regnbueørret og det er antatt at Atlantisk laks har lavere toleranse for Cu enn regnbueørret. Eksponering for kobber i vannet medfører økt tap av natrium over gjellene, noe som igjen forstyrrer utvekslingen av Na/NH4+. Ionereguleringen forstyrres og fisken blir heller ikke kvitt ammoniakk effektivt. Det ble vist i forsøk med Atlantisk laks at kombinasjonen sink og kobber ga 50 % dødelighet ved 410 µg/l sink og 2 µg/l kobber (etter 58 timer eksponering). Det er ikke satt skadegrense for total-jern.

Det kommer fram at analysen av råvannet var tre uker gammel og i dagene før ferskvannsbehandlingen ble startet opp, var det mye nedbør i området. Fisken blir i etterkant av behandling diagnostisert med HSMB.

Konklusjon

Det er flere suboptimale forhold i brønnen knyttet til metaller, og det var ikke noen klar dødsårsak basert på analyseverdiene.Det kan se ut som at råvannet har fått tilført mer metaller i nedbørsperioden enn det kom fram i den opprinnelige analysen og at sink har blitt tilført vannet fra en kilde om bord i brønnbåten. Det kan også ha vært utilstrekkelig silikatdosering i brønn. Fisk som allerede er svekket pga. HSMB vil kunne være mer sensitiv for suboptimal vannkvalitet.

Viktig lærdom

Å analysere ferskvannet som skal brukes i behandlingen bør skje tett opp mot behandlingsstart, på grunn av endringer som kan oppstå i forbindelse med blant annet mye nedbør i området. Analyse av gjellemetall kunne ha gitt sikrere svar om metallpåvirkning og evt. årsak til dødelighet. Sinkanoder mistenkes som kilde til akkumulerende verdier av sink og derfor bør mengden anoder reduseres evt. fjernes eller erstattes med alternativ korrosjonsbeskyttelse som ikke fører til forhøyet konsentrasjoner av metaller eller andre giftige forbindelser.

Referanser

Ingen referanser

8.3 Kombinasjonsbehandling - ferskvann og spyling

Dette eksempelet er basert på flere liknende hendelser som næringspartnerne har gjort tilgjengelig for prosjektet.

Operasjon: Ferskvann og spyling
Vannkilde: Ferskvann fra settefiskanlegg
Årstid: Sommer
Mulig årsak: Gassovermetning

Hendelsesforløp

Fisken ble lastet om bord i brønnbåten med undertrykk og avvanning (dewater), og det ble gjennomført en ferskvannsbehandling (4 t) med påfølgende spyling, før fisken ble losset til merd. Fisken var ca. 1 kg og dette var er 2. gjenbruk av ferskvannet, med noe tilsetting av RO-vann fra buffertank mellom behandlingene. Det ble observert en avvikende adferd i merd (surfing/svømmer raskt på sporden) under lossing og det ble registrert dødelighet. Det ble tatt ut fisk til obduksjon og sendt inn biologisk materiale til analyse. Det blir også sendt inn vannprøver fra ferskvannsbehandlingen. Akkumulert dødelighet tre dager etter behandling var ca. 4 %.

Målinger underveis

Det var høy CO2 og lav pH underveis i ferskvannsbehandlingen. TAN-verdiene var under grensen satt av oppdretter gjennom hele behandlingen og beregnet konsentrasjon av ammoniakk var også lav.

Vurdering av årsak

Ferskvannskilden var nylig blitt testet før bruk og viste seg godt egnet til bruk i ferskvannsbehandling. Vannprøvene tatt om bord i båten viste 120 µg/l sink, 5 µg/l kobber, 5,4 mg/l TOC, 44 µg/l aluminium og 91 µg/l jern. CO2- og pH-verdiene før oppstart av spylebehandling ble målt til hhv. 19,5 mg/l og 6,6. Når fisken skulle pumpes opp og spyles ble brønnen satt i overtrykk (0,8 bar over atmosfærisk trykk).

Veterinærrapporten indikerer HSMB, og histologiske analyser viste ingen akutt, toksiske symptomer. Det nevnes noen få tegn til bobler fra histologi, men ikke tydelig nok til å konkludere med gassblæresyke.

Konklusjon

Med tanke på aluminium, jern og kobber så er konsentrasjonene lave og sannsynligvis uproblematiske. Vi har ikke informasjon om labilt aluminium, men med den aktuelle pH-en og konsentrasjonen av total-aluminium, i tillegg til silikatbehandling om bord, anses det som liten risiko for aluminiumsforgiftning. Histologi viser heller ingen tegn til akutt forgiftning.

Fiskens adferd umiddelbart etter lossing til merd, kan indikere nevrologiske forstyrrelser, og det spekuleres i om gassovermetning kan ha vært årsaken. Usikkerhet rundt aktuelle trykkforhold og gassovermetning, gjør at det ikke er mulig å konkludere. Mer kunnskap om gassovermetning og gassblæresyke forventes gjennom prosjektet NYBRØK.

Viktig lærdom

Det mangler informasjon om hvordan lasting med undertrykk og avvanning foregikk, samt hvordan påfølgende trykkendringer påvirket fisken. Foreløpige resultater fra NYBRØK prosjektet indikerer at lasting med undertrykk kan føre til gassbobler i fisken, avhengig av trykket og varighet. Man bør derfor unngå ekstremtilfeller inntil mer informasjon foreligger.

Måling av gassovermetning representerer i tillegg en utfordring, hvor instrumentet, kalibrering og plassering kan ha stor betydning for resultatene.

I tillegg eksisterer det usikkerhet rundt effekten av forhøyede CO2 verdier og dermed lave pH verdier ifm. lossing, påvirker fisken. Enkelte brønnbåters utstyrskonfigurasjon tillater ikke utlufting av CO2 under lossing, noe som kan føre til nevnte problem.

Mer Detaljer

Referanser

8.4 Akutt dødelighet etter lang, lukket transport

Dette eksempelet er basert på flere liknende hendelser som næringspartnerne har gjort tilgjengelig for prosjektet.

Operasjon: Lukket transport av smolt
Vannkilde: UV-behandlet sjøvann
Årstid: Sommer
Mulig årsak: Ammoniakkforgiftning og oksidativt stress

Hendelsesforløp

Lasting av fisk om bord i brønnbåten skjedde uten anmerkninger. Båten gikk med lukket brønn i 2,5 timer til vannskiftestasjon. Vann ble byttet over UV-filter i henhold til transportforskriften og dette tok ca. 1 time. Brønnene ble lukket igjen og det ble kjørt lukket transport i ytterligere 13 timer før nytt vannskifte, etter samme prosedyre som første gang. Det oppstod en situasjon med høye oksygennivåer etter lukking av brønn, målt til 300 % ved fremre rist. Det ble straks satt i gang tiltak, men da brønnen måtte holdes lukket sank oksygenet sakte. Det ble ikke observert endret adferd på fisken. Deretter var det ytterligere 3 timer lukket transport før ankomst sjøanlegg, hvor lossingen startet umiddelbart og brønnene ble åpnet. Det ble observert endret adferd i styrbord brønn, og etter kort tid ble oksygenet i brønnen justert opp i håp om å bedre situasjonen.

Det nle observert noe dødfisk fra babord brønn, og det ble talt opp 6 500 dødfisk i ettertid. Fra styrbord brønn blir det talt opp 130 000 dødfisk. Det blir utført obduksjon og prøver ble sendt til histopatologiske analyser. Fra obduksjonen blir det slått fast at all fisken har dødd omtrent samtidig, rundt tidspunkt for lossing og åpning av brønn. Sensorlogger og TAN-målinger fra brønnbåten blir gjennomgått.

Vurdering av årsak

De diagnostiske undersøkelsene gav ingen klar dødsårsak. Det var enkelte funn som pekte mot gassovermetning, samt gjelleskade som kunne være forenlig med forgiftning. Alger kunne utelukkes. Ved åpning av brønnen under lossing ble det registrert en pH-økning fra 7,2 – 8,4. Ut fra TAN-målingene ble det beregnet en konsentrasjon av ammoniakk (NH3-N) på 22,3 µg/l ved åpning av brønn, rett før lossing av styrbord brønn. For babord brønn beregnes ammoniakk til 10,6 µg/l. Under lossing er det vanskelig å få gode totalgass-målinger, men oksygennivåene er akseptable.

De høye oksygennivåene som oppstod under vannskifte, kan ha forårsaket oksidative skader på fisken og muligheter for gassovermetning. I tillegg kan forhøyede ammoniakkverdier forårsaket av rask pH-stigning, ha påvirket fisken negativt og ført til død.

Konklusjon

De forhøyede oksygenverdiene som oppstår ved vannskifte 2 kan ha påvirket fisken og ført til oksidativt stress og muligens gassovermettet vann. Den beregnede ammoniakkverdien i styrbord brønn under lossing kan ha vært nok til at fisken ble forgiftet og døde akutt.

Viktig lærdom

Vannskifte under lengre lukkede transporter krever god kontroll på vannkjemi og kunnskap om mulige skadelige effekter på fisken. Fiskebiomassen og -tettheten må tilpasses brønnbåtens utluftingskapasitet og transportlengde under lukkede forhold. Viktig å kjenne til likevektsforholdet mellom ammonium (NH4) og ammoniakk (NH3), samt hvordan økning i pH påvirker mengden ammoniakk. Det er sentralt å skifte ut vannet i god tid før TAN-verdiene blir for høye samt å verifisere fullstendig vannutskifting ved overvåking av pH. Følg godt med på oksygennivåene og unngå for høye oksygenverdier.

Referanser

Ingen referanser

8.5 Ferskvannsavlusing med RO-vann

Dette eksempelet er en komprimert versjon av en kommersiell brønnbåtoperasjon fra feltrapporten i NYBRØK-prosjektet.

Operasjon: Ferskvannsavlusing med RO-vann
Vannkilde: RO-vann
Årstid: Vinter
Mulig årsak: Ingen tydelige problemer

Hendelsesforløp

To delvis parallelle ferskvannsavlusinger med revers osmose-vann (RO-vann) som var helt eller delvis gjenbrukt fra foregående behandlinger, hver med en total varighet på omtrent 10 timer (start last til ferdig losset) og 8 timers holdetid. Temperaturen i sjøen var ca. 5 ℃ og temperaturen under ferskvannsavlusingene var 6-7 ℃. Det ble lastet 2 og 2 brønner og lastetiden var rett under en time i begge tilfellene. Fiskestørrelsen var 3-4 kg og fisketettheten var 14-15 kg/m3 under ferskvannsavlusing 1 og 29-30 kg/m3 under ferskvannsavlusing 2. Det ble lastet via dewater (avsilingskammer hvor vannet som følger med fisken siles av) med undertrykk i brønnene og losset med overtrykk via dewater. Det ble tilsatt silikatlut og buffer i forkant av behandlingene. Se feltrapporten (FHF > NYBRØK) for flere detaljer.

Vurdering av ferskvannsavlusingen

Vannprøvene direkte fra RO-anlegget viste ingen nevneverdige avvik. Vannprøvene fra buffertankene og brønnene indikerte at vannet sannsynligvis hadde vært brukt i tidligere ferskvannsbehandlinger, da det ble målt forhøyede verdier av stoffer som vanligvis akkumuleres under behandling av fisk.

Målingene av pH om bord i båten indikerte høyere verdier enn lab-målingene, noe som i dette tilfellet er vanskelig å finne årsaken til. Uansett viste de den samme utviklingen med høye pH-verdier fra start, deretter liten grad av reduksjon under avlusingene. Dette støttes av lave CO2-målinger og indikerer overkapasitet på utlufting av CO2 i forhold til den aktuelle fisketettheten.

For ferskvannsavlusing 1 viste båtens TGP-logg verdier fra 93 % til 107 %, og fra 93 % til 102 % i ferskvannsavlusing 2. Disse målingene tok ikke høyde for modifisert trykk i brønnen ved lasting og lossing. Benyttes trykket i brønnen vil undertrykk (lasting) føre til totalgassovermetning og overtrykk (lossing) stort sett føre til totalgassundermetning. Korrigerte målinger av totalgassmetning indikerte 190 % TGP ved lastingene (som tok i underkant av 1 time), og i overkant av 70 % TGP ved lossingene. Ultralydundersøkelse av fiskens hjerte like etter fullført lasteoperasjon og sedasjon, samt undersøkelse av finnene, ga ingen funn av gassbobler. Ved obduksjon ble det derimot observert gassbobler forenlig med gassboblesyke i hjertet og lever hos noen fisk. Dette bildet avviker fra de kontrollerte forsøkene i NYBRØK-prosjektet, hvor ultralyd detekterte gassbobler hos individer med gassboblesyke og det ble observert gassbobler i finnene, mens det var få eller ingen funn av bobler synlig ved obduksjon av de samme individene. Vi vet at gassbobler kan oppstå i forbindelse med prøvetakingen og disse ikke har årsak i gassboblesyke. Likevel kan det på grunn av mengden gassbobler som ble funnet og stor forskjell fra det som ble funnet på andre fisker, ikke utelukkes at gassboblesyke kan ha forekommet. Manglende funn av gassbobler i finnene kan skyldes forskjeller i hudtykkelsen mellom forsøksfisk og kommersiell fisk eller lavere mengde gassbobler i felt.

Konsentrasjonen av ammonium var høy fra starten og steg noe under begge ferskvannsavlusingene, men ammoniakkonsentrasjonene (NH3-N) var likevel høyest (i overkant av 50 µg/l) før lasting av fisk pga. høye pH-verdier, og sank sannsynligvis raskt så snart fisken ble lastet. Totalkonsentrasjonen av sink var svært lav i RO-vannet (0,93 µg/l), men det ble målt forhøyet totalkonsentrasjon av sink i buffertankene (i underkant av 600 µg/l) og en akkumulering i brønnene (til 600-690 µg/l), gjennom begge avlusingene. Det vil si at fisken ble eksponert for relativt høye totalkonsentrasjoner av sink i hele behandlingsperioden, men siden vannet var godt bufret og inneholdt en del kalsium (mellom 8 og 14 mg/l) var sannsynligvis andelen fritt sink lav (Zn2+ er den giftige formen) eller så var kanskje mengden Ca2+ tilstrekkelig til å begrense fiskens opptak av Zn2+ (konkurrerer om samme opptaksveier, via gjellene).

Det ble observert avvik på alle vurderte kategorier av velferdsscore (Fishwell-standarden). Det ble registrert høyere forekomst av skader i brystfinner etter lasting og fra lossing, sammenlignet med kontrollfisk. Videre var det økt andel fisk med høyeste score for skjelltap etter lasting og fra lossing, sammenliknet med kontrollfisk. For sår ble det derimot funnet høyest forekomst hos kontrollfisk.

Ved histologiske undersøkelser var det hos fem fisk etter lasting eller etter losseprosessen, funn som kan relateres til gassboblesyke (ferske trombedannelser i hjertevev samt kaverner uten omgivende vevsresponser i gjeller).

Under ferskvannsavlusingene var det høy kortisolkonsentrasjon i brønnvannet allerede fra start (151-175 ng/l). Dette skyldes trolig gjenbruk av vannet og at kortisolen da stammet fra fisk i den forrige avlusingen. Kortisolkonsentrasjonen økte i alle brønnene i den første halvdel av ferskvannsavlusingene, men avtok deretter noe. Reduksjonen i siste del av behandlingen skyldes sannsynligvis økt vannutskifting i brønnene, noe også andre vannkvalitetsparametere indikerte.

Det ble målt høyere hematokrit hos fisk fra lossing sammenlignet med kontroll (før lasting under trenging i merd) og etter lasting. Ved stress, hypoksi og trenging er det kjent at fisk frigjør røde blodceller fra milten, samtidig som de røde blodcellene sveller. Dette medfører en rask økning i hematokrit og en midlertidig økt oksygentransport. Denne mekanismen kan forklare økningen i hematokrit gjennom behandlingsperioden. Fisk som flyttes fra saltvann til ferskvann, som ved denne avlusingen, vil normalt oppleve en signifikant hemodilusjon (redusert hematokrit) på grunn av innstrømming av væske til plasma. Fiskens stressrespons og påfølgende økt blodtrykk vil ha motsatt effekt og fremme transsudasjon av væske til interstitielt vev grunnet økt hydrostatisk trykk (hemokonsentrasjon). Trolig har den sistnevnte effekten vært dominerende i dette tilfellet.

Konklusjon

De fleste vannkvalitetsparameterne i disse ferskvannsavlusingene med RO-vann var tilsynelatende ikke problematiske for fisken. Totalkonsentrasjonen av sink var derimot høye, men påvirket tilsynelatende ikke fisken negativt i avlusningsperioden . Fraværet av vevsskade på fiskens gjeller knyttes til egenskapene til vannet (godt bufret og innhold av kalsium) som ble benyttet.

Ultralydundersøkelse av hjertet og visuell observasjon av finnene viste hhv. ingen gassbobler ved første ultralydundersøkelse av fisken etter sedasjon og ingen gassbobler i finnene, på tross av betydelig undertrykk og derfor høy totalgassmetning ved lasting. En lastetid på under en time kan muligens forklare dette. Funn av gassbobler i finnene kan sannsynligvis påvirkes av forskjeller i hudtykkelsen og finneform, hvor kommersiell fisk ofte har finner som er påvirket av tidligere skader og tykkere hud. Imidlertid ble det gjort ultralydfunn og/eller makroskopiske funn av betydelige mengder gassbobler i hjertet eller hjertenære strukturer ved obduksjon, senere i prøveuttakskjeden. Dette kan antakelig delvis skyldes artefakter (forandringer som oppstår ved prøvetaking eller liknende, som ikke har årsak i gassboblesykdom) i forbindelse med prøvetakingen, men reell gassboblesyke kan ikke utelukkes.

Viktig lærdom

Selv om totalkonsentrasjonen av sink var høy i hele avlusningsperioden, kan vannkvaliteten begrense effekten på fisken.

For korrekt utregning av totalgassmetning i vannet i brønn må trykket i luftlommen i brønnene benyttes.

På tross av relativt stort undertrykk og høy totalgassmetning ved lasting, ble det ikke funnet gassbobler i hjertet ved første ultralydundersøkelse, men noen funn kan indikere gassboblesyke. Den relativt korte lastetiden kan muligens ha begrenset effektene av høy totalgassmetning.

8.6 Ferskvannsavlusing med påfølgende termisk avlusning

Dette eksempelet er en komprimert versjon av en kommersiell brønnbåtoperasjon fra feltrapporten i NYBRØK-prosjektet.

Operasjon: Ferskvannsavlusing + termisk avlusing
Vannkilde: Ferskvann fra settefiskanlegg
Årstid: Vinter
Mulig årsak: Ingen problemer

Hendelsesforløp

To påfølgende ferskvannsavlusinger med 6 timers holdetid og termisk avlusing i forbindelse med lossingen. Det ble benyttet 2 brønner med ferskvann fra et settefiskanlegg i hver avlusing, og begge avlusingene hadde en total varighet på omtrent 10 timer (fra start lasting til ferdig losset). I den siste avlusingen ble vannet gjenbrukt. Temperaturen i sjøen var ca. 6,5 ℃, temperaturen under ferskvannsavlusingene var 8-9 ℃ og i den termiske avlusingsenheten var det 23-25 ℃. I den termiske avlusingsenheten ble vannet sirkulert over en varmeenhet og det ble ikke skiftet vann under den enkelte behandlingen. Det ble lastet via dewater (avsilingskammer hvor vannet som følger med fisken siles av) med undertrykk i brønnene og losset med overtrykk via dewater og termisk avlusingsenhet. Lastetiden var 70 minutter i den første avlusingen og 80 minutter i den andre avlusingen. Lossing via dewater og termisk avlusingsenhet varte i underkant av 3 timer i hver av de to avlusingsoperasjonene, fra første til siste fisk var behandlet. Fiskestørrelsen var i underkant av 3,5 kg og fisketettheten i brønnene var 64 og 66 kg/m3 under den første avlusingen og 63 og 71 kg/m3 under den andre avlusingen. På grunn av fokuset på den termiske avlusingsenheten, ble det kun tatt vannprøver av styrbord brønn i løpet av ferskvannsbehandlingene og sensordata ble hentet fra samme brønn. Fra den termiske avlusingsenheten ble det tatt vannprøver før, midtveis og ved slutten av utpumpingen, for begge rundene. Se feltrapporten (FHF > NYBRØK) for flere detaljer.

Vurdering av ferskvannsavlusingen

Vannprøven av råvannet (fra et settefiskanlegg) indikerte innhold av noe humus, noe forhøyet konsentrasjon av totalaluminium, men ellers relativt ionefattig og med typiske verdier for slikt vann. Under ferskvannsbehandlingene viste målingene av pH om bord i båten noenlunde like verdier som lab-målinger av vannprøvene. Det var litt høyere pH-fall fra start til slutt i den andre ferskvannsbehandlingen. Dette samsvarer med CO2-målingene som indikerte noe høyere verdier under den andre ferskvannsbehandlingen (28-29 versus 25 mg/l). Forklaringen kan være at det gjenbrukte vannet i andre ferskvannsbehandlingen ikke var tilstrekkelig utluftet for CO2 og derfor hadde noe høyere CO2-innhold fra start og utover i behandlingen. CO2-verdiene indikerer ellers en balanse mellom utluftingskapasitet og fisketetthet, samt manglende eller redusert utlufting under lossing da CO2-verdiene økte til 33-34 mg/l.

Totalgassmålingene av brønnvannet viste 104 % TGP under lasting av den første ferskvannsbehandlingen og 106 % TGP under lasting av den andre ferskvannsbehandlingen. Benyttes trykket i brønnen vil undertrykk (lasting) føre til totalgassovermetning og overtrykk (lossing) stort sett føre til totalgassundermetning. Korrigerte målinger av totalgassmetning blir da 119 % i de 70 minuttene lastingen tok ved første behandling og 129,8 % i de 80 minuttene lastingen tok ved den andre behandlingen. Totalgassmetningen under behandlingene viste svak overmetning (ca. 105 %). I den termiske avlusingsenheten sank oksygenmetningen og totalgassmetningen i løpet av behandlingene, hhv. fra 95 til 69 % O2 og fra 103 til 99 % TGP i første behandling, og fra 95 til 51 % O2 og fra 104 til 90 % TGP i den andre behandlingen. Det var verken funn av gassbobler med ultralyd like etter sedasjon av fisken eller gassbobledannelse i finner, etter lastingene eller fra lossingen (ut fra den termiske behandlingen). Ved obduksjon ble det funnet noen få gassbobler i hjertet hos enkelte fisk. Disse skyldes antakelig at gassbobler har oppstått i forbindelse med prøvetakingen (artefakter), og det er lite sannsynlig at det kan tilskrives gassboblesyke.

Det var sannsynligvis noe humus i råvannet og noe akkumulering av organisk materiale og ammonium gjennom ferskvannsbehandlingene, men totalkonsentrasjonen av sink økte i liten grad. Den relativt beskjedne akkumuleringen av totalsink kan muligens forklares ved at båten benyttet lite sinkholdig korrosjonsbeskyttelse. Vannprøvene fra den termiske avlusingsenheten indikerte naturlig nok en betydelig akkumulering av organisk materiale (60-70 mg TOC/l) og ammonium (11 mg TAN/l), med tilhørende beregnede ammoniakkverdier (omkring 70 µg NH3-N/l), samt svakt forhøyet kobberkonsentrasjon (kanskje fra varmeenheten). Effekten av slik korttidseksponering for dårlig vannkvalitet og høy temperatur er i liten grad dokumentert, men det vil være stressende for fisken og negativt for fiskevelferden, noe som akkumulert mengde kortisol (omkring 250 ng/l) indikerte.

Det ble ikke påvist signifikante forskjeller i velferdsscore (Fishwell-standarden) mellom de ulike trinnene i operasjonen, men det ble observert avvik på alle vurderte indikatorer med unntak av gjellelokkforkortelse etter lossing. Det var jevnt over moderat forekomst av hudblødninger og snuteskader. Høyeste frekvensen av alvorligste score ble funnet for skader i halefinne, samt for skjelltap.

Histologiske analyser indikerte sparsomme til moderate vevsforandringer hos 59 av 60 undersøkte fisk, men funn hos kontrollfisk indikerer at forandringene kan ha andre årsaker enn disse ferskvannsavlusingene.

Det ble målt høyere hematokrit hos fisk etter lasting og ved lossing, sammenlignet med kontroll (før lasting under trenging i merd) og etter lasting. Ved stress, hypoksi og trenging er det kjent at fisk frigjør røde blodceller fra milten, samtidig som de røde blodcellene sveller. Dette medfører en rask økning i hematokrit og en midlertidig økt oksygentransport. Denne mekanismen kan forklare økningen i hematokrit gjennom behandlingsperioden. Fisk som flyttes fra saltvann til ferskvann, som ved denne avlusingen, vil normalt oppleve en signifikant hemodilusjon (redusert hematokrit) på grunn av innstrømming av væske til plasma. Fiskens stressrespons og påfølgende økt blodtrykk vil ha motsatt effekt og fremme transsudasjon av væske til interstitielt vev grunnet økt hydrostatisk trykk (hemokonsentrasjon). Trolig har den sistnevnte effekten vært dominerende i dette tilfellet.

Konklusjon

De fleste kvalitetsparameterne i disse ferskvannsavlusingene med råvann fra et settefiskanlegg og relativt beskjeden løftehøyde/påfølgende totalgassmetning av begrenset varighet, var tilsynelatende ikke problematiske for fisken og medførte få observerte velferdsutfordringer. Vannkvaliteten i den termiske avlusningsenheten ble betydelig redusert underveis, men effekten av denne kortidseksponeringen ble i liten grad observert og er ellers i liten grad dokumentert tidligere.

Viktig lærdom

En slik kombinasjonsbehandling, under de beskrevne forhold, kan være skånsom for fisken, selv om vannkvaliteten i den termiske avlusingsenheten var dårlig.

Relativt beskjedne løftehøyder og relativt kort lastetid er gunstig, men for korrekt utregning av totalgassmetning i vannet i brønn må trykket i luftlommen i brønnene benyttes.

8.7 Lukket/semilukket slaktetransport

Dette eksempelet er en komprimert versjon av en kommersiell brønnbåtoperasjon fra feltrapporten i NYBRØK-prosjektet.

Operasjon: Transport av slaktefisk
Vannkilde: Sjøvann, lukket og semilukket med UV
Årstid: Vinter
Mulig årsak: Ingen problemer

Hendelsesforløp

To påfølgende transporter med slaktefisk i sjøvann, hver med en total varighet på 8 timer (start last til ferdig losset). Båten gikk med lukkede brønner i hhv. 3 timer og 30 minutter (transport 1) og 3 timer og 45 minutter (transport 2). Fisketettheten var 110 kg/m3 under transport 1 og 92 kg/m3 under transport 2. I begge transportene var sjøvannstemperaturen 5 ℃ og pH sank med ca. 1 pH-enhet i løpet av den lukkede perioden. I denne brønnbåtoperasjonen ble det benyttet en minimal trykkendring ved lasting og lossing, slik at totalgassmetningen ikke ble påvirket i like stor grad som ved enkelte andre brønnbåtoperasjoner. Det ble ikke rapportert om spesielle hendelser eller dødelighet i disse transportene. Se feltrapporten (FHF > NYBRØK) for flere detaljer.

Vurdering av ferskvannsavlusingen

Det er stort sett lav risiko knyttet til slaktetransporter, i forhold til enkelte andre brønnbåtoperasjoner. Sjøvann har en høy bufferkapasitet og kan derfor «motstå» pH-variasjoner i større grad enn ionefattig ferskvann. Når brønnene er lukket vil fiskens CO2-produksjon føre til redusert pH og balanseres av båtens utluftingskapasitet. I løpet av den lukkede perioden sank pH-verdiene med ca. 1 pH-enhet og CO2-verdiene steg opp til 20-22 mg/l, og returnerte til hhv. noe høyere pH- og lavere CO2-nivåer under semilukkede forhold. Hvorvidt båtens utluftingskapasitet var nådd vites ikke sikkert, da den lukkede perioden ble avsluttet før en tydelig utflating av CO2-verdiene ble observert. Reell totalgassmetning (korrigert for trykket i brønnene) ved lasting var 106 % TGP i transport 1 og 105 % TGP i transport 2, mot ukorrigerte målinger på hhv. 101 % TGP i begge lastene. Oksygenmålingene overskred retningsgivende intervaller og anbefalinger i brønnbåtveilederen, mens øvrige sensormålinger var innenfor disse anbefalingene. Med unntak av én fisk ved hver av slaktetransportene ble det ikke påvist gassbobler ved ultralyd. Det ble for øvrig observert svært få gassbobler i de 2 fiskene. Det ble ikke observert gassbobler i finnene. Ved obduksjon ble det funnet noen få gassbobler i hjertet hos enkelte fisk. Disse skyldes antakelig at gassbobler har oppstått i forbindelse med prøvetakingen (artefakter), og det er lite sannsynlig at det kan tilskrives gassboblesyke.

Histologiske undersøkelser viste alt fra svært sparsomme til uttalte vevsforandringer hos samtlige undersøkte fisk. Det var ingen funn som ga mistanke om gassboblesyke i det undersøkte materialet.

Konsentrasjonen av ammonium steg noe under den lukkede perioden i begge transportene, men var godt under verdier som kan skape problemer ved rask pH-stigning (likevektsforholdet mellom ammonium (NH4-N) og ammoniakk (NH3-N) kan forskyves og skape giftige forhold). Ved begge transportene var det liten grad av akkumulering av organisk materiale og sink i den lukkede perioden, og dermed ingen funn av konsentrasjoner som kan ha påvirket fisken.

Konsentrasjonen av kortisol i vannet steg til hhv. 82 ng/l i transport 1 og 54 ng/l i transport 2, i løpet av den lukkede perioden. Forskjellen skyldes muligens den noe høyere fisketettheten i transport 1.

Det ble ikke påvist statistisk signifikant forskjell i hematokrit og velferdsscore mellom de ulike trinnene i transporten og det overordnede inntrykket var små forskjeller mellom gruppene.

Konklusjon

Transport av slaktefisk er tilsynelatende en skånsom brønnbåtoperasjon. Det er ofte lav løftehøyde og generelt god og relativt stabil vannkvalitet, i slike operasjoner.

Viktig lærdom

For korrekt utregning av totalgassmetning i vannet i brønn må trykket i luftlommen i brønnene benyttes.

Ved lukket transport vil det under transport tilføres CO2 til vannet som senker pH og en viss endring skjer ofte selv ved god utlufting av CO2. Generelt ved tilførsel av ferskt sjøvann (har høy pH) til vann med lavere pH, kan forholdet mellom ammonium (NH4-N) og ammoniakk (NH3-N) forskyves og skape giftige forhold.

Kunnskapshull knyttet til fiskevelferd ved bruk av brønnbåt

Kunnskapshull 1:

Beskrivelse

Anbefalte grenseverdier for CO2 og pH ved korttidseksponering. Eksisterende kunnskap omfatter hovedsakelig langtids-eksponering i kar. Det er spesielt behov for mer kunnskap om effekter relevant for situasjoner i brønnbåt.

Betydning for fiskevelferd

Høyt CO2-nivå i vannet fører til redusert pH og kan gi redusert utskillelse av CO2 og redusert opptak av O₂ hos fisken, med risiko for svekket håndteringstoleranse og dødelighet. CO2 og pH er sentrale vannkvalitetsparametere som kan påvirke tilstandsformen til en rekke pH-avhengige forbindelser. Disse parameterne overvåkes og kan reguleres, men det finnes ikke klare anbefalinger for korttidseksponering og hvordan pH bør reguleres. 

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Det er derfor behov for mer grunnleggende forskning relevant for brønnbåtforhold. Dette kan gi bedre grunnlag for anbefaling av grenseverdier.

Kunnskapshull 2:

Beskrivelse

Produsert ferskvann (RO-vann) har lavt ioneinnhold, og vi vet ikke i hvilken grad dette påvirker osmotisk stress og toleransen for ferskvannsbehandling. I hvor stor grad RO-vann har konsistent kvalitet og hvordan det lave ioneinnholdet påvirker andre vannkvalitetsparameter, vites det lite om.

Betydning for fiskevelferd

Ved håndtering av fisk fører akutt stress (økt kortisol) til økt respirasjon og permeabilitet i gjellemembranene, og dermed økt osmotisk stress. Lavt ioneinnhold i vannet gjør denne reguleringen mer krevende, og kan føre til økt osmotisk stress og risiko for dødelighet.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Eksperimentell uttesting/grunnleggende kunnskapsutvikling på stress- og osmoregulering hos sjøvannstilpasset laks ved akutt overgang til ionefattig vann. Kartlegging av RO-vanns kvalitet og hva som påvirker variasjonen.

Dette følges opp i NYBRØK II-prosjektet.

Kunnskapshull 3:

Beskrivelse

Opplining av merd blir brukt for akklimatisering av laks før håndtering, men det eksisterer ikke tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om hvilke effekter dette har på fisken. Det er også usikkert hvordan ulike miljøforhold påvirker akklimatiseringen.

Betydning for fiskevelferd

Laksen utsettes for additivt stress fra de ulike operasjonen knyttet til håndtering og behandling i brønnbåt. Metoder for å redusere belastningen og gi rom for restituering mellom operasjonene kan bøte på dette. Behandling/belastning i trinnet før kan også få betydning for behandlingstoleranse.

Det kan tenkes at opplining i noen situasjoner kan være ugunstig for laksen. 

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Feltundersøkelser hvor en kartlegger akutt og kronisk stress under opplining ved ulike miljøbetingelser, samt variasjon i totalbelastningen etter en operasjon/behandling i brønnbåt.

Kunnskapshull 4:

Beskrivelse

De fleste studiene på sedasjon er utført på smolt, og effekten er usikker. Det er vanskelig å gi klare anbefalinger basert på dagens kunnskapsgrunnlag.

Betydning for fiskevelferd

Sedasjon kan være et middel for å redusere risiko for skader der fisken spreller og utsettes for slag og slitasje mot anlegg og utstyr.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Undersøkelse av stressrespons og skinnhelse på stor fisk ved ulike simulerte håndteringsmetoder og behandling. 

Kunnskapshull 5:

Beskrivelse

Tetthet bestemmes i dag i stor grad ut fra grad av vannbehandling og vannkvalitetsparametere. Det er usikkert om dette er tilstrekkelig og om det finnes andre vannkvalitetsparametere som bør undersøkes. 

Betydning for fiskevelferd

Det er betydelig usikkerhet rundt hva som er anbefalte tettheter i ulike situasjoner i brønnbåt, og hvordan tetthet påvirker både miljøforholdene, fiskeadferd og fiskens toleranse for håndtering og behandling.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Sammenstille større datasett fra næringen på vannkvalitet og fiskestatus under ulike tettheter, vannbehandling og miljøbetingelser. Følge opp med systematisk prøvetaking og kontrollerte forsøk.

Kunnskapshull 6:

Beskrivelse

Det er noen uoppklarte hendelser med dødelighet/redusert velferd hvor målte vannkvalitetsparametere er innenfor grenseverdiene. Dette tyder på at andre vannkvalitetsparametere, som man ikke måler, antakelig påvirker fisken eller at flere vannkvalitetsparameter virker sammen.

Betydning for fiskevelferd

Redusert velferd og/eller dødelighet.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Forskning på generelle og komplekse vannkvalitetsutfordringer relevant for brønnbåtforhold.

Kunnskapshull 7:

Beskrivelse

Hvordan påvirkes ulike fiskestørrelser av varierende trykkforhold, ulik gassmetning og holdetid.

Betydning for fiskevelferd

Redusert velferd og/eller dødelighet.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Forskning på flere betingelser enn dem som ble testet under FHF-prosjektet NYBRØK.

Kunnskapshull 8:

Beskrivelse

Adferdsindikatorer ved håndteringsoperasjoner. Her eksisterer det noen beskrivelser og karakteristika, mens det også er mangler med tanke på spesifikke responser knyttet til situasjoner relevant for brønnbåtoperasjoner.

Betydning for fiskevelferd

Det er avgjørende å kunne tolke signaler og forstå mekanismer for adferdsendringer for å kunne ta rette beslutninger til rett tid.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Forskning på spesifikke faktorer som kan bidra til endret adferd, mekanismer som ligger bak ulike typer adferd og konsekvenser av adferdsavvik. Utforske potensialet iny teknologi (f.eks. kamera, akustikk og maskinlæring).

Kunnskapshull 9:

Beskrivelse

Enkeltbelastningene i en prosess/håndteringsoperasjon som bidrar til totalbelastningen er lite kjent, og vanskelig å skille. Det er behov for forskning som kan avdekke de mest kritiske delene i en operasjon og gi bedre grunnlag for optimalisering av enkeltfaktorer.

Betydning for fiskevelferd

Mer kunnskap om biologiske tålegrenser og adferdsresponser i operasjoner. Dette bør kobles mot fysiske målinger som hastighet, slag, trykk, temperatur osv.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Det måles i dag på responser som velferdsindikatorer og dødelighet i etterkant av behandling. Disse er for grove til å fange opp hvilke enkeltfaktorer som egentlig har påvirket fisken og hvilket håndteringstrinn dette gjelder.

Det foreligger i dag teknologi for å måle belastningen fisken opplever gjennom en prosess (sensorfisk). Teknologien bør kalibreres videre opp mot biologiske responser, ved f.eks. å sammenstille data fra ulike kommersielle håndteringsoperasjoner og ulike forhold. F.eks. hvilke grenseverdier for støt er akseptable for fisken?

Kunnskapshull 10:

Beskrivelse

Brønnbåtene er per i dag avhengig av sinkholdig korrosjonsbeskyttelse som fører til akkumulert konsentrasjon av totalsink i brønnvannet. Resultatene fra NYBRØK-prosjektet har vist at fisken kan få problemer ved forhøyet konsentrasjon av totalsink, avhengig av vannkvaliteten. Det er de frie sinkkationene (Zn2+) som har toksisk effekt på fisk. I ferskvann trekkes vann inn i fisken ved osmose, og aktivt opptak av ioner gjennom gjellene er avgjørende for å opprettholde ionebalansen hos fisk i ferskvann. Giftighetsmekanismen innebærer at Zn2+ konkurrerer med kalsiumioner (Ca2+) om de samme opptaksveiene gjennom gjellene, og Zn2+ kan derfor blant annet forstyrre ioneregulering.

Betydning for fiskevelferd

Det er avgjørende å etablere tiltak som kan minimere de toksiske effektene av Zn2+ under ferskvannsbehandling.

Prosess og tema som er berørt

Forslag til oppfølging

Forskning hvor effekter av kalsiumtilsetning ved høye konsentrasjoner av totalsink undersøkes.