Trenging
Trenging er nødvendig for effektiv pumping av fisk, men er risikofylt og belastende for fisken.
Det medfører stress og risiko for skjelltap og mekaniske skader, samt at fisken får forhøyet aktivitetsnivå og oksygenbehov, Ved høy vanntemperatur er det også redusert oksygentilgjengelighet i vannet, og spesielt ved lave vanntemperaturer er det økt risiko for sårutvikling.
Anbefalinger
Vurder værforhold, strøm og fiskestatus nøye. Ikke gjennomfør trenging ved svært urolig sjø, svært sterk strøm eller av fiskegrupper med betydelig redusert håndteringstoleranse. Lasting ved hard strøm eller tøffe værforhold er erfart å være en betydelig årsak til skader på fisk
Oppdretter har normalt sett hovedansvar for trengingen og ansvar for tilpasning av denne i dialog med brønnbåt
Tilpass trengingen til de rådende forholdene og påfølgende operasjon
Minimer og balanser trengetiden uten at det går på bekostning av intensitet
Ta små tak i trenginga
Gi fisken bedre plass hvis det observeres bobler fra fisken i vannoverflaten
Overvåk fiskens adferd kontinuerlig, tolk og logg fiskens respons og adferd. Benytt trengeskala og undervannskamera. Erfaring i å tolke adferdsendringer er avgjørende for å ta rett avgjørelse til rett tid
Overvåk oksygenmetningen og reguler ved økt tilførsel eller redusert trengeintensitet, slik at det er god sikkerhetsmargin
Juster trengeintensitet, -tid (mindre avkast), pumpeinntak og evt. slipp av kast iht. observasjonene av miljø og fiskeadferd
Logg alle observasjoner og overvåking for læring
Risiko
Trenging er forbundet med følgende risikoer:
Stress, skjelltap og andre skader
Forhøyet oksygenbehov og fare for oksygenmangel
Erfaringsbasert kunnskap
Ved trenging og påfølgende lasting har oppdretters lasteansvarlige hovedansvaret. Brønnbåten overtar ansvaret så snart fisken er om bord i brønnbåten. Det er viktig med tett og god kommunikasjon mellom oppdretter og brønnbåt under lastingen. Både brønnbåtpersonell, oppdretters personell og fiskehelsepersonell må ha god dialog og selvstendig ansvar for rapportering om faremomenter og mulighet til å avbryte lastingen. Overblikket fra styrhuset i brønnbåtene eller fra kamera på lasteslangene må ikke undervurderes, men det er summen av observasjoner fra brønnbåt, oppdretter og fiskehelsepersonell som gir god oversikt over situasjonen.
Intervjuene, spørreundersøkelsen og innsendt informasjon fremhever viktigheten av personell med erfaring og visuelle observasjoner av fiskeadferd, siden flere momenter under trenging vanskelig lar seg standardisere. Intervjupersonene trakk frem vurdering av adferd, oppmerksomhet og at operasjonen skjer på fiskens premisser som svært viktig. Svarene på spørsmål 27, 28, 29 og 30 indikerer hhv. viktigheten av mindre avkast, luftbobler i overflaten, bruk av ROV og vær-/strømforhold. Basert på innsendt materiale benyttes det en trengetid på maksimalt 1,5 timer før behandling og 2 timer før transport.
Les mer
Informasjonen fra intervjuene belyser en rekke viktige temaer under trenging. Det er bl.a. svært viktig med erfarent personell i de ansvarlige rollene, både på merd og i brønnbåt. Operasjonen må skje på fiskens premisser og derfor må fiskens adferd observeres. Hvordan fisken står i kastet, hvor hardt fisken er trengt og hvor lenge den har stått trengt, er vurderingene som gjøres underveis i operasjonen. At fisken er sløv når den trenges eller at den snur seg i kastene er trukket frem som en indikasjon på at noe er galt. Det er derfor viktig at personellet som deltar under trengingen er påkoblet og oppmerksom på operasjonen og fisken. I tillegg er det viktig at de ansvarlige har nok erfaring til å kunne lese fiskens adferd og vurdere når det bør settes inn tiltak. I tillegg til bobler i overflaten og at fisken borrer nedover, kan gisping etter luft eller endringer i svømmeadferden være indikasjoner på at fisken er stresset.
For å få fisken skånsomt om bord er det viktig å ta den tiden fisken trenger og ikke stresse med å få den opp i båten. Det er viktig med gode miljøforhold i merden under trengingen. Oksygen er selvsagt, og andre forhold som temperaturgradienter, sjikt med alger osv. er også nevnt. Kamera og sensorer på slangen bør derfor benyttes for å overvåke miljøforholdene. Lav oksygenmetning i merden kan forekomme og man bør derfor vurdere om det skal tilsettes oksygen i avkastet. Det er også viktig at fisken ikke blir stående for lenge i avkastet. Derfor må kastene tilpasses fisken og forholdene rundt operasjonen.
I tillegg til å ha erfarent personell som leder operasjonen, er vær- og strømforhold viktig for en vellykket trenging. Ved lasting under sterk strøm kan fisken komme i klem mot merden eller båten, og medfører derfor økt fare for sår og skader på fisk (spørsmål 30). For å unngå dette er det viktig å følge med på strømbildet og eventuelt avvente oppstart noen timer for å unngå den verste strømmen. Bruk av kulerekke og orkast vurderes ut fra vær, vind og størrelse på fisken. Enkelte av intervjupersonene kommenterte at orkastnot oppleves mer utsatt for vind og strøm enn kulerekke, og at man ved eksponerte lokaliteter derfor kan vurdere å gå raskere på kulerekka enn ved en mindre eksponert lokalitet.
Svarene på spørreundersøkelsen indikerer flere viktige momenter. Resultatet av trengingen er sterkt avhengig av at det blir tatt små tak (spørsmål 27). For å oppdage stress tidlig er det anbefalt å benytte ROV under operasjonen, slik at man også kan observere fisken fra undersiden (spørsmål 29). På den måten kan lastehastigheten tilpasses fisken, både ved å innføre noen minutters pause eller gi fisken mer plass når den har behov for det. Alternativt slippe kastet for å minimere skadene. Andre tegn på at fisken trenger mer plass er luftbobler i overflaten (spørsmål 28), eller at noten, flyteelementer på kulerekke eller orkast går ned.
Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).
Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett)
Figur 3 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).
Figur 4 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).
Litteratur
Trengeprosessen er en av de mest kritiske og stressbelastende operasjonene i dagens oppdrettsnæring og uføres fremdeles med samme teknologi og metodikk som tidligere. Følgende punkter oppsummerer informasjon fra den gjennomgåtte vitenskapelige litteraturen.
- Trenging er stressbelastende og må måles ut ifra trengetid- og intensitet.
- I tillegg til stress gir trenging økt kollisjoner med andre individ og not og kan gi skader på finner og hud, fare for klemming eller områder i nota der fisken kan sette seg fast og økt oksygenforbruk.
- Den fysiske interaksjonen mellom brønnbåt og anlegg (fortøyning osv.), samt vær, vind og strøm er utfordrende ved dagens trengeprosess.
- Mange studier er utført på slaktefisk for å måle effektene på slaktekvalitet og ikke nødvendigvis på fiskevelferd i seg selv.
- Tiltak for å redusere trengetiden og overvåke trengeoperasjonen, tilsett oksygen ved behov og unngå lommer eller grunne områder er viktig.
- Økt vannsirkulasjon som gir økt svømmehastighet på fisken i brønn kan lette restitueringen etter trengning.
- Overvåking av selve trengeprosessen kan være utfordrende. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom observasjoner av adferd og reelt fysiologisk stressnivå.
- Det er utviklet metoder for skalering av trenging, men det er usikkert hvor god og hvor lett denne er å bruke i praksis.
- Det er behov for utvikling av alternative metoder for overvåking av prosessen, for eksempel bruk av kamera, telemetriske metoder eller biologgere.