2. Hovedfunn fra NYBRØK-prosjektet og erfaringsbasert kunnskap

Funnene fra det nylig avsluttede NYBRØK-prosjektet viste at noe av dagens praksis i brønnbåtnæring kan gi fiskevelferdsutfordringer og fiskedødelighet relatert til høye totalkonsentrasjoner av sink og redusert trykk.

Forhøyet totalkonsentrasjon av sink

Høye totalkonsentrasjoner av sink i brønnbåtvannet ble oppdaget i forbindelse med tidligere hendelser og kilden til sink antas å være korrosjonsbeskyttende utstyr som offeranoder og overflatebehandling i brønnbåter. Forsøk med sink tydeliggjorde at slike høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten.

• En robust postsmolt vil sannsynligvis tåle sjøvannstransport med høye totalkonsentrasjoner av sink, (800 μg/l), så lenge den ikke utsettes for ytterligere belastning etter utsett i sjø.
• Derimot kan høye og moderate (400 μg/l) totalkonsentrasjoner av sink i ferskvannsbehandling føre til fysiologiske responser, gjelleskader og fiskedødelighet, særlig i ionefattig ferskvann med lavt humusinnhold, siden dette påvirker biotilgjengeligheten av sink.
• Vannkvaliteten er derfor avgjørende for utfallet av eksponering for sink. Det er imidlertid ikke mulig å fastsette anbefalte grenseverdier basert på de tre testede totalkonsentrasjonene av sink.
• Forsøkene viste også at silikatlut ikke reduserer sinkens toksisitet under forhold relevante for brønnbåt.

Populærvitenskapelige artikkelen om dette temaet finner du her.

Redusert trykk

Trykkammerforsøkene viste at laks utviklet trykkfallssyke ved simulert undertrykkslasting, ved trykkforhold som representerte ytterkant av det som brukes i brønnbåter. Alvorlige kliniske symptomer oppsto etter omtrent en times eksponering ved 0,4 ata.

• Adferdsavvik, som hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektsproblemer var viktige indikasjoner i den kliniske vurderingen av trykkfallindusert gassboblesyke.
• Visuell inspeksjon av finner og gjeller er praktisk og nyttig, og kan gi gode indikasjoner på det kliniske bildet.
• Ultralyd av hjertet viste seg som et meget godt verktøy for å påvise gassbobler i systemisk sirkulasjon og vurdere klinisk alvorlighetsgrad.
• Ved beregning av totalgassmetning i forbindelse med økt eller redusert trykk i brønnen på en brønnbåt, må det aktuelle lufttrykket inne i brønnen benyttes i formelen i stedet for det barometriske trykket, for å sikre korrekte verdier.
• For å kunne etablere veiledende grenseverdier for eksponeringstid og trykk i ulike relevante scenarioer, er det nødvendig med flere studier hvor eksponeringstid som funksjon av trykk undersøkes.

Populærvitenskapelig artikkel om gassovermetning finner du her.

Populærvitenskapelig artikkel om hvor stort trykkfall fisken tåler, finner du her.

Feltstudier ga ikke entydige resultater

I tillegg til de kontrollerte forsøkene ble det gjennomført feltstudier av en ferskvannsbehandling (produsert med revers osmose (RO) av sjøvann), ferskvannsbehandling (råvann fra et settefiskanlegg) med påfølgende termisk avlusing, samt en slaktetransport i sjøvann. Disse studiene omfattet undersøkelser av akkumulerte stoffer i brønnen, samt registreringer av trykk, totalgassmetning og forekomst av gassboblesyke.

• De fleste målte vannkvalitetsparametere i feltstudiene var tilsynelatende ikke problematiske for fisken. Sinkverdiene var derimot høye (500 – 600 μg/l) i ferskvannsbehandling med RO-vann, men påvirket tilsynelatende ikke fisken negativt i behandlingsperioden.
• Feltstudiene bekreftet at målinger av totalgassmetning på brønnbåtene ikke tok høyde for trykkendringer i brønnen under lasting og lossing. Korrekt beregning av totalgassmetning er avgjørende for å kunne vurdere risikoen for gassboblesyke hos fisken.
• Funnene tydet på at en betydelig trykkreduksjon kan øke risikoen for gassboblesyke hos fisk i brønnbåt, men resultatene var mindre entydige enn de som ble observert i de kontrollerte trykkforsøkene. Det er derfor fortsatt uklart hvor grensen går for trykkreduksjon som kan utgjøre en utfordringer hos fisken.

Feltstudiene ga et noe annet bilde enn de kontrollerte forsøkene, noe som illustrerer kompleksiteten ved brønnbåtoperasjoner og viktigheten av økt kunnskap på dette området. Disse avvikene mellom kontrollerte forsøk og feltobservasjoner fremhever behovet for mer forskning under reelle driftsforhold for bedre å forstå risikofaktorer og forebyggende tiltak.

Rapport om feltstudiene finner du her.

Ytterligere arbeid for å redusere biologisk risiko

Næringen har også kommet med innspill til tema og kunnskapshull som NYBRØK-prosjektet ikke har klart å besvare fullt ut. Dette viser en tydelig vilje til endring og intensjon om å etablere nye rutiner og forbedret praksis som fremmer fiskevelferd og reduserer dødelighet. Næringen har etterlyst mer kunnskap og flere undersøkelser for å kunne fastsette veiledende grenseverdier for sink, trykk og eksponeringstid under ulike forhold og vannkvaliteter. Dette arbeidet videreføres nå i prosjektet NYBRØK II, mer informasjon finner du her.

Sluttrapporten fra NYBRØK-prosjektet finner du her.

I løpet av de individuelle intervjuene ble det stilt tre spørsmål direkte knyttet til hovedmålet med prosjektet:

• Hva tenker du er de viktigste faktorene som påvirker helse og velferd for laks ved håndtering og transport med brønnbåt
• Har du vært borti hendelser med påvirket helse/velferd eller dødelighet?
• Hva tenker du bør gjøres for å bedre helse og velferd for laks ved brønnbåtoperasjoner?

Svarene på disse spørsmålene ga utgangspunkt i en liste med ulike elementer som er viktige for at en brønnbåtoperasjon skal gå bra. Denne listen ble så presentert under gruppeintervjuene for å undersøke med deltakerne om disse punktene dekket risikofaktorene som påvirker laksens helse og velferd mest under brønnbåtoperasjoner. Vi ba de deretter om å rangere de etter kost-nytte, hva som var viktigst (i den grad man klarte det) og hva som ga det beste grunnlaget for brønnbåtoperasjonen. Tilbakemeldingen fra alle de fire gruppene var at listen var komplett, og at erfarent personell i ansvarlige posisjoner, god planlegging og samarbeid/kommunikasjon var de viktigste punktene å legge til grunn. Hadde man kontroll på disse ville man ha et godt grunnlag for en god operasjon, og dermed også ha planlagt hvordan man skal håndtere de andre elementene i listen (fiskestatus, akklimatisering, vannkvalitet, lining og trenging, sulting, vær og strøm og kapasitet).

Gruppene syntes derimot at det var vanskelig å prioritere de andre punktene, da alle punktene er viktige for å få gjennomført en god operasjon. Både vannkvalitet, vær/strøm, oversikt over fiskestatus og trengemetodikk ble trukket frem som viktige momenter fra de gjenværende på lista, men også de andre elementene ble kommentert som viktige. Lastemetode, og om man går rett på kulerekke eller ikke er for eksempel også med på å påvirke risikoen under brønnbåtoperasjonen. Det er også viktig at lining, trenging og lasting gjøres på fiskens premisser. Hvis fisken ikke vil inn, så må den få tiden den trenger uavhengig av planen til de som deltar på operasjonen. Dette gjelder også generelt, som en av gruppene bemerket må man hele tiden huske på at målet med operasjonen er å gjennomføre på best mulig måte og ikke fortest mulig.

Erfarent personell i ansvarlige posisjoner:

Det var en bred enighet om at erfarent personell i ansvarlige posisjoner danner et godt utgangspunkt for å kunne håndtere uforutsette hendelser. Erfarent personell har muligheten til å plukke opp faresignalene tidligere, og iverksette riktig tiltak, for å redusere konsekvensene. Det er også avgjørende at personellet har riktig fokus og holdninger til arbeidet, da det på kort tid kan oppstå situasjoner som må tolkes og håndteres for å unngå uønskede hendelser. Les mer om erfarent personell her.

Planlegging:

Erfarent personell har også et godt utgangspunkt for å kunne planlegge og forberede operasjonen med søkelys på de viktigste detaljene. En god planlegging kan på forhånd av operasjonen avklare en del spørsmål som ellers potensielt kan medføre misforståelser og negative konsekvenser. Dette vil igjen føre til færre telefoner for å oppklare ulike spørsmål, som igjen vil føre til at operasjonen vil gå raskere. God planlegging legger også til rette for god kommunikasjon ved at aktørene i operasjonen har en god forståelse for hvordan operasjonen skal gjennomføres. Les mer om planlegging her.

Samarbeid/kommunikasjon:

Mye av grunnlaget for god kommunikasjon legges allerede under planleggingen. En god planlegging og kjennskap til hverandre kan senke terskelen for å si fra om ting som oppstår undervegs, noe som kan være vesentlig for å unngå negative hendelser. Når alle aktørene har en god forståelse for gjennomføringen av operasjonen, vil dette redusere bruk av radiokommunikasjon og tid for å avklare misforståelser. Radiokommunikasjon ansees som den viktigste formen for kommunikasjon under en operasjon siden det er lett tilgjengelig og lar personer i ansvarlige roller ha direkte kontakt med hverandre. Lusebehandlinger er ofte større og komplekse operasjoner hvor merdene som skal behandles må gjøres klar fortløpende. Kommunikasjonen som ikke er relatert til det som skjer på merden som blir behandlet kan være et forstyrrende moment for de involverte i behandlingen. Det å være bevisst på hvilke radiokanaler en bruker kan være viktig for å sørge for at kommunikasjonen under selve behandlingen blir best mulig ivaretatt. Les mer om samarbeid og kommunikasjon her.

Vær/strøm:

Erfarent personell i ansvarlige posisjoner, og som kjenner lokaliteten sin vet hvordan en bør planlegge operasjonen ut fra vær- og strømforhold på lokaliteten. Uforutsette endringer i vær- og strømforhold kan øke risikoen for uønskede hendelser kan oppstå. For eksempel kan et skifte i strømretningen endre volumet i avkastnoten under trengingen slik at risikoen for å klemme fisk kan øke. Les mer om vær og strøm her.

Kapasitet:

Valg av behandlingsmetode kan være avgjørende for utfallet av behandlingen, men på grunn av kapasitet er det ikke alltid den mest skånsomme metoden som blir benyttet. Det bemerkes at de metodene som blir benyttet er vurdert som forsvarlig av fiskehelsepersonell, men ikke nødvendigvis som den mest skånsomme eller optimale. På grunn av kapasitet, økonomi eller arbeidsbelastning lastes det også av og til med unødig stor risiko med tanke på vær og strøm. Les mer om valg av behandlingsmetode og kapasitet her.

Svak fisk/ Feilvurdering av fiskestatus:

Før enhver operasjon gjøres det en vurdering av fiskehelsestatus, slik at man kan planlegge operasjonen etter fiskens helsestatus. Hvis fisken er svak i utgangspunktet er det økt risiko for redusert velferd og dødelighet etter behandling. Basert på fiskegruppens helsestatus bør det vurderes tilpasninger knyttet til blant annet trengemetode, lastemetode, behandlingsmetode, sultetid, tetthet og oksygenering. Les mer om vurdering av fiskehelsestatus.

Akklimatisering:

Ved å line opp i god tid i forkant av trenging/lasting (4-24 timer) får fisken akklimatisert seg, noe som er erfart å gi en roligere fisk ved senere håndtering. Hvor lang tid i forkant og om det er forsvarlig er derimot veldig avhengig av lokalitet, og bør kun gjøres når været og strømforholdene tillater det, da det er svært viktig å unngå lommer og trange forhold for fisken ved urolig sjø. Les mer om akklimatisering her.

Vannkvalitet:

Det anbefales å bruke best mulig vannkilde, samt planlegge for og opprettholde god vannkvalitet. Suboptimal vannkvalitet kan føre til negativ påvirkning av fiskens fysiologiske status, og i verste fall akutt fiskedød. Hva som er suboptimal vannkvalitet, er ikke alltid like lett å avgjøre. Mange forbindelser står i et likevektsforhold med hverandre og kan endre tilstandsform ved endret pH. Det er derfor viktig med god forståelse av vannkvalitet og hva som kan skje ved endrede betingelser eller bevisste tiltak. Erfaringskartleggingen viser også til at det er behov for mer opplæring og mer forskning på vannkvalitet relevant for brønnbåtforhold. Les mer om overvåking av vannkvalitet her.

Lining og trenging:

Med erfarent personell og en god planlegging bedres forutsetningene for at man liner, trenger og laster fisken best mulig, samt at man har mulighet til å plukke opp faresignaler tidlig og gjøre avbøtende tiltak. Det er viktig at liningen, trengingen og lastingen gjøres på fiskens premisser. Hvis fisken ikke vil inn, så må den få tiden den trenger uavhengig av planen til de som deltar på operasjonen. Les mer om trenging her.

Sulting:

Det er erfart god effekt ved tilstrekkelig sulting, både med tanke på vannkvalitet under lukkede forhold og generelt økt håndteringstoleranse. Det er totalbelastningen hos fisken som må vurderes når sultetiden bestemmes, hvor både operasjon, sjøtemperatur, fiskestørrelse og fiskestatus bør inkluderes i vurderingene. Basert på kartleggingen av erfaringsbasert kunnskap er det derimot anbefalt å sulte minimum 3-5 døgn i forkant av alle brønnbåtoperasjoner. På grunn av lang oppholdstid i lukket brønn er det ofte behov for lengst sultetid i forkant av ferskvannsbehandlinger, og kortest sultetid i forkant av rene transportetapper. Ved redusert fiskestatus, ekstreme temperaturer eller stor fisk er det anbefalt å øke sultetiden. Les mer om sulting her.