Brønnbåtveilederen

Hovedfunn fra Erfaringsbasert Kunnskap

I løpet av de individuelle intervju ble det stilt tre spørsmål direkte knyttet til hovedmålet med prosjektet:

Svarene på disse spørsmålene ga utgangspunkt i en liste med ulike elementer som er viktige for at en brønnbåtoperasjon skal gå bra. Denne listen ble så presentert under gruppeintervjuene for å undersøke med deltakerne om disse punktene dekket risikofaktorene som påvirker laksens helse og velferd mest under brønnbåtoperasjoner. Vi ba de deretter om å rangere de etter kost-nytte, hva som var viktigst (i den grad man klarte det) og hva som ga det beste grunnlaget for brønnbåtoperasjonen. Tilbakemeldingen fra alle de fire gruppene var at listen var komplett, og at erfarent personell i ansvarlige posisjoner, god planlegging og samarbeid/kommunikasjon var de viktigste punktene å legge til grunn. Hadde man kontroll på disse ville man ha et godt grunnlag for en god operasjon, og dermed også ha planlagt hvordan man skal håndtere de andre elementene i listen (fiskestatus, akklimatisering, vannkvalitet, lining og trenging, sulting, vær og strøm og kapasitet).

Gruppene syntes derimot at det var vanskelig å prioritere de andre punktene, da alle punktene er viktige for å få gjennomført en god operasjon. Både vannkvalitet, vær/strøm, oversikt over fiskestatus og trengemetodikk ble trukket frem som viktige momenter fra de gjenværende på lista, men også de andre elementene ble kommentert som viktige. Lastemetode, og om man går rett på kulerekke eller ikke er for eksempel også med på å påvirke risikoen under brønnbåtoperasjonen. Det er også viktig at lining, trenging og lasting gjøres på fiskens premisser. Hvis fisken ikke vil inn, så må den få tiden den trenger uavhengig av planen til de som deltar på operasjonen. Dette gjelder også generelt, som en av gruppene bemerket må man hele tiden huske på at målet med operasjonen er å gjennomføre på best mulig måte og ikke fortest mulig.

Erfarent personell i ansvarlige posisjoner:

Det var en bred enighet om at erfarent personell i ansvarlige posisjoner danner et godt utgangspunkt for å kunne håndtere uforutsette hendelser. Erfarent personell har muligheten til å plukke opp faresignalene tidligere, og iverksette riktig tiltak, for å redusere konsekvensene. Det er også avgjørende at personellet har riktig fokus og holdninger til arbeidet, da det på kort tid kan oppstå situasjoner som må tolkes og håndteres for å unngå uønskede hendelser. Les mer om erfarent personell her.

Planlegging:

Erfarent personell har også et godt utgangspunkt for å kunne planlegge og forberede operasjonen med søkelys på de viktigste detaljene. En god planlegging kan på forhånd av operasjonen avklare en del spørsmål som ellers potensielt kan medføre misforståelser og negative konsekvenser. Dette vil igjen føre til færre telefoner for å oppklare ulike spørsmål, som igjen vil føre til at operasjonen vil gå raskere. God planlegging legger også til rette for god kommunikasjon ved at aktørene i operasjonen har en god forståelse for hvordan operasjonen skal gjennomføres. Les mer om planlegging her.

Samarbeid/kommunikasjon:

Mye av grunnlaget for god kommunikasjon legges allerede under planleggingen. En god planlegging og kjennskap til hverandre kan senke terskelen for å si fra om ting som oppstår undervegs, noe som kan være vesentlig for å unngå negative hendelser. Når alle aktørene har en god forståelse for gjennomføringen av operasjonen, vil dette redusere bruk av radiokommunikasjon og tid for å avklare misforståelser. Radiokommunikasjon ansees som den viktigste formen for kommunikasjon under en operasjon siden det er lett tilgjengelig og lar personer i ansvarlige roller ha direkte kontakt med hverandre. Lusebehandlinger er ofte større og komplekse operasjoner hvor merdene som skal behandles må gjøres klar fortløpende. Kommunikasjonen som ikke er relatert til det som skjer på merden som blir behandlet kan være et forstyrrende moment for de involverte i behandlingen. Det å være bevisst på hvilke radiokanaler en bruker kan være viktig for å sørge for at kommunikasjonen under selve behandlingen blir best mulig ivaretatt. Les mer om samarbeid og kommunikasjon her.

Vær/strøm:

Erfarent personell i ansvarlige posisjoner, og som kjenner lokaliteten sin vet hvordan en bør planlegge operasjonen ut fra vær- og strømforhold på lokaliteten. Uforutsette endringer i vær- og strømforhold kan øke risikoen for uønskede hendelser kan oppstå. For eksempel kan et skifte i strømretningen endre volumet i avkastnoten under trengingen slik at risikoen for å klemme fisk kan øke. Les mer om vær og strøm her.

Kapasitet:

Valg av behandlingsmetode kan være avgjørende for utfallet av behandlingen, men på grunn av kapasitet er det ikke alltid den mest skånsomme metoden som blir benyttet. Det bemerkes at de metodene som blir benyttet er vurdert som forsvarlig av fiskehelsepersonell, men ikke nødvendigvis som den mest skånsomme eller optimale. På grunn av kapasitet, økonomi eller arbeidsbelastning lastes det også av og til med unødig stor risiko med tanke på vær og strøm. Les mer om valg av behandlingsmetode og kapasitet her.

Svak fisk/ Feilvurdering av fiskestatus:

Før enhver operasjon gjøres det en vurdering av fiskehelsestatus, slik at man kan planlegge operasjonen etter fiskens helsestatus. Hvis fisken er svak i utgangspunktet er det økt risiko for redusert velferd og dødelighet etter behandling. Basert på fiskegruppens helsestatus bør det vurderes tilpasninger knyttet til blant annet trengemetode, lastemetode, behandlingsmetode, sultetid, tetthet og oksygenering. Les mer om vurdering av fiskehelsestatus.

Akklimatisering:

Ved å line opp i god tid i forkant av trenging/lasting (4-24 timer) får fisken akklimatisert seg, noe som er erfart å gi en roligere fisk ved senere håndtering. Hvor lang tid i forkant og om det er forsvarlig er derimot veldig avhengig av lokalitet, og bør kun gjøres når været og strømforholdene tillater det, da det er svært viktig å unngå lommer og trange forhold for fisken ved urolig sjø. Les mer om akklimatisering her.

Vannkvalitet:

Det anbefales å bruke best mulig vannkilde, samt planlegge for og opprettholde god vannkvalitet. Suboptimal vannkvalitet kan føre til negativ påvirkning av fiskens fysiologiske status, og i verste fall akutt fiskedød. Hva som er suboptimal vannkvalitet, er ikke alltid like lett å avgjøre. Mange forbindelser står i et likevektsforhold med hverandre og kan endre tilstandsform ved endret pH. Det er derfor viktig med god forståelse av vannkvalitet og hva som kan skje ved endrede betingelser eller bevisste tiltak. Erfaringskartleggingen viser også til at det er behov for mer opplæring og mer forskning på vannkvalitet relevant for brønnbåtforhold. Les mer om overvåking av vannkvalitet her.

Lining og trenging:

Med erfarent personell og en god planlegging bedres forutsetningene for at man liner, trenger og laster fisken best mulig, samt at man har mulighet til å plukke opp faresignaler tidlig og gjøre avbøtende tiltak. Det er viktig at liningen, trengingen og lastingen gjøres på fiskens premisser. Hvis fisken ikke vil inn, så må den få tiden den trenger uavhengig av planen til de som deltar på operasjonen. Les mer om trenging her.

Sulting:

Det er erfart god effekt ved tilstrekkelig sulting, både med tanke på vannkvalitet under lukkede forhold og generelt økt håndteringstoleranse. Det er totalbelastningen hos fisken som må vurderes når sultetiden bestemmes, hvor både operasjon, sjøtemperatur, fiskestørrelse og fiskestatus bør inkluderes i vurderingene. Basert på kartleggingen av erfaringsbasert kunnskap er det derimot anbefalt å sulte minimum 3-5 døgn i forkant av alle brønnbåtoperasjoner. På grunn av lang oppholdstid i lukket brønn er det ofte behov for lengst sultetid i forkant av ferskvannsbehandlinger, og kortest sultetid i forkant av rene transportetapper. Ved redusert fiskestatus, ekstreme temperaturer eller stor fisk er det anbefalt å øke sultetiden. Les mer om sulting her.