Forberedelser

Sulting

Sulting/fasting av fisk gjennomføres for at fisken skal håndtere en ekstra belastning bedre, for å begrense mengden ekskresjonsprodukter og for å tømme tarmen/bedre filetkvalitet til slaktefisk.

Effekten av sulting varierer med metabolsk aktivitet og fordøyelsesrate, som igjen påvirkes av temperatur, fiskestørrelse og fiskestatus. Laks under normale oppvekstforhold håndterer sultinggodt og uten spesielle velferdsutfordringer.

Anbefalinger

Fiskens forventede totalbelastning må vurderes på forhånd og i hvert enkelt tilfelle når sultetid skal beregnes

Det må tas hensyn til fiskens helsestatus, størrelse, vanntemperatur og type operasjon

Det anbefales at man ved beslutning om sultetid tar utgangspunkt i hvilken operasjon som skal gjennomføres, og går ut fra minimum sultetider. Det er viktig å merke seg at dette er minimum, og at det er aktuelt å legge til sultedager basert på situasjon, se punkt under:

  • Ved slaktefisktransport gir erfaringsbasert kunnskap en anbefaling om minimum 3-5 dager sultetid, der 55 % mener minimum 3 dager, 18 % mener minimum 4 dager og 5 % mener minimum 5 dager. Litteratur viser få konkrete anbefalinger, men det finnes publikasjon som angir at de fleste slakteri foretrekker 50-70 døgngrader.
  • Ved smolttransport gir erfaringsbasert kunnskap stor variasjon i svarene, men 46 % anbefaler minimum sultetid på 3 dager, mens litteratur anbefaler inntil 60 døgngrader.
  • Ved ferskvannsbehandlinger gir erfaringsbasert kunnskap en anbefaling om minimum 3-5 dager sultetid, hvor de fleste anbefaler minimum 4 dager (42 %). Litteraturen anbefaler noe lengre sultetid enn ved annen behandling på grunn av lang oppholdstid i lukket brønn.
  • Ved andre behandlinger eller sortering anbefaler erfaringsbasert kunnskap minimum 3-5 dager sultetid, men sammenlignet med slaktefisktransport er det flere som angir 4 eller 5 dager som anbefalt minimum sultetid. Litteraturen mangler anbefalinger for konkrete sultetider ved behandlinger.

Det anbefales å legge til ekstra sultedager ut fra ulike hensyn listet under:

  • Erfaringsbasert kunnskap tilsier at hvis fisken har redusert helsestatus bør det legges til1-3 dager, enkelte angir også mer enn 3 dager ekstra. Dette er lite beskrevet i litteraturen, men det er en artikkel som angir at sultetid bør økes før transport av svak fisk.
  • Litteratur angir at døgngrader bør være mål for sultetid, mens erfaringsbasert kunnskap ofte forholder seg til minimum antall dager, og legger til ekstra dager ved høye eller lave vanntemperaturer (oftest 1-3 dager)
  • Ved lukket behandling eller lukket transport bør det legges til 1 til 2 døgn med ekstra sultetid, avhengig av forventet oppholdstid i lukket brønn
  • Stor fisk (>3 kg) kan ha behov for ekstra sulting

Ved sulting bør hensynet til fiskevelferd går foran tapt tilvekst

Risiko

Sulting er et tiltak for å avbøte følgende risikoer:

Stress og dødelighet knyttet til håndtering

Redusert vannkvalitet i brønn

Redusert fiskekvalitet ved slaktetransport

Erfaringsbasert kunnskap

Det er erfart god effekt ved tilstrekkelig sulting, både med tanke på vannkvalitet under lukkede forhold og generelt økt håndteringstoleranse. Det er derimot usikkerheter rundt hva som er tilstrekkelig sulting, og det er store variasjoner i hvor mye det sultes i forkant av behandling. Næringen ønsker derfor mer forskning på hva som er tilstrekkelig sulting, og hvordan et ekstra sultedøgn påvirker fisken.

Basert på svarene i spørreundersøkelsen, er det i forkant av alle brønnbåtoperasjoner foretrukket å sulte fisken i minimum 3 dager. Avhengig av fiskens vekt, operasjon, sjøtemperatur og fiskestatus kan det være aktuelt å legge til ekstra sultedøgn (oftest 1-3 døgn ekstra).

Les mer

Minimum sultetid

Det er totalbelastningen hos fisken som må vurderes når sultetiden bestemmes, hvor både operasjon, sjøtemperatur, fiskestørrelse og fiskestatus bør inkluderes i vurderingene. Dagens erfaring er at fisken som oftest er tilstrekkelig sultet ved transport, men at det av og til er for kort sulting ved avlusing eller andre behandlinger. Svarene fra spørreundersøkelsen, hvor det tas utgangspunkt i frisk fisk under normale forhold, er oppsummert med median, kvartiler og gjennomsnitt (ink. standardavvik) i tabellen nedenfor.

Basert på disse resultatene bør det både ved transport av smolt og slaktefisk sultes i minimum 3 dager, og eventuelt legge til ekstra sultedøgn avhengig av fiskestatus, sjøtemperatur og fiskens vekt. Ved behandling eller sortering er det basert på spørreundersøkelsen behov for lengre sulteperiode enn ved transport, og medianen for både ferskvannsbehandling, termisk, annen IMM og sortering er 4 døgn. Også her er det aktuelt å legge til ekstra sultedøgn avhengig av fiskestatus, sjøtemperatur og fiskens vekt.

Det var minimale forskjeller mellom termisk behandling og annen IMM eller sortering, mens det gjennomsnittlige svaret for ferskvannsbehandling var noe høyere (4,2 mot 3,9 døgn).

Et stort antall av deltakerne svarte at 3 døgn var tilstrekkelig minimum sultetid for både termisk behandling og annen IMM/sortering, mens det samlet var et flertall for 4 døgn ved ferskvannsbehandling.

Fordelingen av svarene fra spørreundersøkelsen, farget etter yrke, er presentert i figuren nedenfor. Resultatene viser en variasjon i hva som erfares som minimum sultetid både mellom yrkesgruppene, men også innad i gruppene. Det er en tendens til at brønnbåtpersonellet har valgt noe høyere sultetid enn fiskehelse- og oppdrettspersonell, men også enkelte fra brønnbåt har valgte sulting ned i 2 dager.Det var også noe forskjeller i lokasjon, da oppdretterne og fiskehelsepersonellet fra Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal oppga noe høyere sultetid enn både de lengre sør og nord. Dette gjaldt spesielt termisk og annen IMM/sortering, hvor hovedvekten av de lengst nord og sør mente 3 dager var tilstrekkelig minimum sultetid, mens hovedvekten av de fra Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal mente 4 dager.

Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).

Ekstra sultetide

Som nevnt tidligere kan det være behov for å legge til ekstra sultedøgn avhengig av fiskestatus, sjøtemperatur og fiskens vekt. Hva deltakerne i spørreundersøkelsene mente kan være aktuelt å legge til minste sultetid er presentert nedenfor. Vi kan ikke utelukke at enkelte svar indikerer total sultetid istedenfor tilleggstid hvis spørsmålet ikke er oppfattet korrekt. Det er derfor svarene under 3 døgn som bør tillegges mest vekt, da dette er under det flesteparten mente er minimum sultetid.

Ved redusert helsestatus er det erfart at det ofte er behov for å legge til 1-2 dager ekstra, og muligens enda flere. Erfaringene indikerer at det er aktuelt å legge til ekstra sultedøgn både ved høye og lave sjøtemperaturer, og da oftest 1-3 døgn ekstra, men også flere døgn kan være aktuelt å legge til. Det er ingen store forskjeller i svarene for de ulike vektgruppene, men det er økende trend i tilleggsdøgn ved økende vekt. Fisk over 3 kg kan ofte ha behov for noe ekstra sulting.

Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen. Det ble i disse spørsmålene gitt muligheten for flere svar.

Litteratur

Gjennom vitenskapelig litteratur er det godt dokumentert at sulting av fisk fører til redusert metabolsk aktivitet og øker fiskens evne til å motstå stress. Lavere metabolsk aktivitet reduserer fiskens oksygenforbruk og sammen med økt toleranse for stress, kan dette redusere belastningen på fisken under håndtering og operasjoner i brønnbåt. I tillegg vil lavere aktivitet gi redusert belastningen fra fiskeavføring og ekskresjonsprodukter (ammonium og CO2) i vannet og kan gi bedre velferd, samt redusert dødelighet.

Utilstrekkelig sulting utgjør en betydelig risiko ved håndtering av fisk, øker belastningen på vannkvaliteten og kan føre til redusert filetkvalitet hos slaktefisk. Tiden det tar å tømme fiskens tarm øker ved økende fiskestørrelse og reduseres ved økende temperatur. Det er vist at langtidssulting (4-8 uker) ved normale temperaturer trenger ikke gi dårlig fiskevelferd. Litteraturen anbefaler bruk av døgngrader som mål, siden temperaturfaktoren er inkorporert i denne verdien. Mattilsynet har ikke satt konkrete grenseverdier for sulting fordi kunnskapen fremdeles er mangelfull. Sulting må derfor foreløpig baseres på erfaring og tilpasses de spesifikke forholdene.

Referanser