Organisering og kommunikasjon
God og tydelig kommunikasjon er viktig i alle brønnbåtoperasjoner. Hvordan dette skal foregå kan planlegges og organiseres i forkant av operasjonene.
Innen temaene organisering og kommunikasjon finnes det mye personlig erfaring, mens litteraturen i større grad belyser ansvarsforhold og krav til involvert personell. Sammen illustrerer disse kunnskapsformene en bredde som muliggjør opplisting av risiko og anbefalinger.
Anbefalinger
Legg til rette for god og tydelig kommunikasjon både i forkant og under operasjonen, slik at sannsynligheten for vellykket operasjon øker (lenke til operasjonsplan).
Avtal hvordan kommunikasjonen skal foregå og hvilke forventninger de ulike partene har til kommunikasjonen.
Vær ekstra oppmerksom på tydelig kommunikasjon mellom ulike skift
Legg til rette for umiddelbar varsling av mistenkelige observasjoner og iverksettelse av tiltak
Tydeliggjør ansvarsforhold og krav
Planlegg med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse
Risiko
Anbefalingene er tiltak mot følgende risiko:
Uønskede hendelser
Misforståelser
For få personer til å gjennomføre operasjonene tilfredsstillende
Erfaringsbasert kunnskap
Gjennom hele prosessen med innsamling av erfaringsbasert kunnskap har viktigheten av god kommunikasjon blitt trukket frem. Resultatene fra spørreundersøkelsen er også tydelig på dette, hvor mer enn 90% var helt enige i at tydeligere kommunikasjon ved mannskapsbytte vil redusere risikoen betydelig, for uhell eller skader på fisk (spørsmål 8). Under oppstartsmøtet bør det avtales hvordan og på hvilken måte det skal kommuniseres (se mer under Operasjonsplan).
I enkelte situasjoner er det behov for ekstra fokus på fisken, enten ved at skipperen får hjelp til navigering eller at en ekstra person (fishmaster e.l.) bistår med overvåking.
Les mer
Kommunikasjon
For å sikre god kommunikasjon anbefales det at man på oppstartsmøtetgår gjennom hvilke forventninger de ulike partene har til kommunikasjonen, og avtaler hvordan kommunikasjonen skal foregå. Skal alt kommuniseres over VHF på en felles kanal med alle involverte, eller skal det være separate kanaler for de på ring og båt i tillegg til en felles mellom skipper og ring? En god operasjonsplan, hvor det er tydelig kommunisert hva som skal gjøres i forkant, gjør det lettere å holde god kommunikasjon under operasjonen. Det er også erfart at det er viktig å være oppmerksom på hvordan man kommuniserer, slik at innspillene ikke blir misoppfattet og tolket som kritikk istedenfor velmente innspill. For en vellykket operasjon er man avhengig av at alle sier ifra hvis man oppdager avvik, og det må derfor være rom for å varsle tidlig om mistenkelige observasjoner. Et slikt rom kan legges til rette for gjennom et godt oppstartsmøte.
Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).
Ekstra person på brønnbåten
Behovet for en ekstra person i styrhuset ble fremmet av enkelte under individuelle intervju, og diskutert videre i gruppene. Under gruppediskusjonene ble det blant annet diskutert at det i enkelte situasjoner kan være nyttig at skipperen får bistand av førstestyrmann til å navigere, slik at skipperen kan fokusere på oppfølging av fisken. Et annet alternativ som ble diskutert er at det i krevende operasjoner er en fishmaster eller liknende som bistår skipperen med å overvåke fisken fra styrhuset. En ekstra person kan derforvære relevant der det er navigasjon og krevende fiskehåndtering samtidig, som krevende avlusingsoperasjoner. Om en ekstra person er hensiktsmessig og ønskelig er opp til skipper å vurdere, da det alltid vil være skipperen som er ansvarlig og har siste ord i avgjørelser om bord.
Å involvere en ekstra person i styrhuset kan redusere risikoen for uhell og skader på fisken, men det kan også skapeusikkerhet. I slike tilfeller kreves et godt samarbeid mellom partene på brua, med tydelig avklarte ansvarsforhold. Skipperen må varsles raskt ved avvik og få nødvendig informasjon i forkant av avgjørelser som må tas. Om det er et godt tiltak å involvere en ekstra person er derfor avhengig av situasjonen, hvor både operasjon, båt, fiskestatus og erfaringene hos skipper og eventuell ekstra person må vurderes.
Litteratur
Generelt er det lite litteratur som beskriver ansvarsforholdet i komplekse operasjoner hvor både fiskehelsepersonell, driftspersonell på lokaliteten og personell på brønnbåten inngår. Behandlinger av lakselus krever fiskehelsefagligkyndighet og Tiltaksveileder 2020 beskriver ansvarsforholdet mellom fiskehelsepersonell og oppdretter. Fiskehelsepersonell skal risikovurdere behandlingen, gi faglig veiledning og sette stoppkriterier både for medikamentell og for ikke medikamentelle metoder (IMM). Fiskehelsepersonell har ansvar for helsebasert rådgivning basert på godt faglig skjønn både om behandling og håndtering. Oppdretter må forholde seg til råd fra fiskehelsepersonell og sørge for skånsom håndtering for å ivareta god fiskevelferd gjennom hele avlusningsoperasjonen. Les mer om de ulike operasjonene og temaene under Håndtering av fisk og Forberedelser.
En tilsynskampanje fra Fiskeridirektoratet i 2018 beskriver avklaring av ansvarsforhold som viktig i forbindelse med forhindring av rømming.
RSPCA definerer krav til personell både på lokalitet og brønnbåt (som velferdstrening) og setter krav om at det skal være en egen person ansvarlig for fisken når den er ombord i brønnbåten.