Vurdering av fiskestatus og håndteringstoleranse

Fiskegruppens helsemessige status og robusthet (stress og fysiologisk status) er avgjørende for hvordan fisken håndterer ulike brønnbåtoperasjoner og dermed utfallet av operasjonen. Hyppighet mellom behandlinger og tid for restitusjon har også betydning.

Vurdering av fiskestatus er en utfordrende oppgave og har iboende begrensinger. Frisk og sterk fisk håndterer slike operasjoner godt, men svekket fisk må ofte behandles eller transporteres for å unngå større skader eller på grunn av forvaltningskrav.

Hvordan fiskestatus påvirker utfallet av operasjonen kan være vanskelig å avgjøre. Det er derfor viktig at relevant informasjon er lett tilgjengelig i forkant av operasjonen, og at det gjøres en vurdering av behovet for tilpasninger av metode og operasjonsplan.

Helsemessig utsjekk vurdering av behandlingsmetoder er tiltak mot følgende risikoer:

Det er økt risiko for redusert velferd og dødelighet under og etter brønnbåtoperasjoner hvis fisken er svak i utgangspunktet. Det er derfor viktig at man i forkant kartlegger fiskens status og andre forhold som kan påvirke utfallet av operasjonen. Mangelfull kartlegging er ikke nødvendigvis en betydelig årsak til dødelighet, men det kan være medvirkende. Spørreundersøkelsen indikerer at brønnbåtpersonell og oppdretter/fiskehelse har ulikt syn på hva som er tilstrekkelig informasjon om fiskens status. Nær sagt alle ansvarlige på brønnbåt mente at de av og til får for lite informasjon om fiskens status på forhånd og at dette har betydning for utfallet, mens bare en liten andel av fiskehelsepersonell og oppdrettere var enig i dette. På grunn av kompleksiteten og vanskelighetene med å vurdere fiskestatusen er det en risiko for at vurderingen som blir tatt i forkant ikke er tilstrekkelig og at fiskegruppen ikke tåler behandlingen så godt som forventet.

Fiskehelsepersonell skal alltid risikovurdere en behandling, gi faglig veiledning og sette stoppkriterier for både medikamentell og medisinfrie behandlinger. Som del av dette skal det inngå en vurdering av forsvarlighet som omfatter vurdering av effekt, resistens, fiskehelse, ytre miljø og matvaretrygghet. For medisinfrie behandlinger er det primært fiskehelse/velferd som bør vurderes. Et eksempel på vurderinger av slike faktorer er gjengitt i tabellen nedenfor (ref. Tiltaksveileder til Nygaard m.fl 2020).

Sårproblemer og hudhelse knyttes ofte til sjøfasen, lave temperaturer og bakterier som Moritella viscosa og Tenacibaculum spp. Det bør derfor tas spesielt hensyn til hudhelse og sårstatus ved brønnbåtoperasjoner. Som del av forsvarlighetsvurderingen har noen studier laget kriterier for å unngå behandling av fiskegrupper med høyt risttap eller innslag av sår som følge av bakteriell infeksjon eller mekanisk skade. Det er også foreslått metoder for overvåking av tilstedeværelse av sårbakterier i miljøet og mulig introduksjon av uønskede mikrober i lukkede systemer via brønnbåt.

Redusert gjellehelse og gjellepatogener er en risikofaktor ved håndtering av fisk. Det er utarbeidet et system for vurdering av alvorlighetsgraden, behandlingseffekten og eventuelt risiko for dødelighet under behandling av AGD. Det er vist at fisk med alvorlig gjellescore er ekstra utsatt for respiratorisk svikt og dette må hensyntas. Før termisk og ferskvannsbehandling er kunnskap om tilstedeværelse av gjellepatogener og fiskegruppen sin generelle helsetilstand av stor betydning. Screening i forkant av behandling bør uansett gjennomføres hvis man er usikker.

Fiskegrupper som allerede er stresset eller har redusert stressmestringsevne/ekstra følsomme for stress bør også tas spesielt hensyn til. Det er flere studier som har indikert redusert håndteringstoleranse for fiskegrupper som allerede var stresset. Mengden og varigheten på stressor påvirker total stressbelastning (allostatisk belastning og forløp) og kan forenklet beskrives som akutt stress (reversibelt) eller kronisk stress (seneffekter). Selv om det er utfordrende, bør man gjøre seg opp en mening om fiskegruppens stressbelastning i forkant av en eventuell behandling. Det bør videre gjøres tiltak for å redusere allostatisk belastning og unngå kronisk stress, som f.eks. stressreduserende tiltak under behandling og håndteringskrevende situasjoner, samt sikre tilstrekkelig hviletid mellom behandlinger.

Det er utarbeidet gode veiledere og standardiserte systemer for overvåking av velferd som bør brukes ved håndteringsoperasjoner med brønnbåt.