Miljøforhold
Forholdene i miljøet, f.eks. vannkvalitet og ytre miljø (f.eks. vind, bølger, strømforhold, maneter, alger osv.) påvirker brønnbåtoperasjoner og må hensyntas.
Miljøforhold både før, under og etter en operasjon kan gi konsekvenser for fisken.
Anbefalinger
Ta hensyn til vær og strøm, innhentet erfaring er at man av og til laster med unødig stor risiko
Avvent operasjonen ved usikre miljøforhold
Dokumenter og vurder vannkvaliteten så tett opp mot operasjonen som mulig
Minimer temperaturforskjeller mellom sjø og brønn. Unngå temperatursprang mellom sjø og brønn på mer enn 2-5 °C, avhengig av utgangstemperatur
Reduser kildene til sink i brønnvannet, spesielt ved ferskvannsbehandling og i de tilfellene hvor det benyttes ionefattig vann med lite humus
Unngå lang lastetid, spesielt når fisken eksponeres for trykk betydelig lavere enn atmosfærisk trykk.
Tilsett buffer og evt. kalsium ved bruk av ionefattig ferskvann, for å begrense fiskens opptak av Zn2+.
Benytt trykket i brønnen ved beregning av totalgassmetning
Risiko
Risiko lagt til grunn for anbefalingene:
Skader på fisk som følge av ugunstige miljøforhold
Økt stress, svekket fisk og risiko for dødelighet som følge av suboptimal vannkvalitet
Negativ påvirkning fra ytre miljø, f.eks. via inntak av alger og maneter
Temperaturstress grunnet utilsiktede store sprang i vanntemperatur
Erfaringsbasert kunnskap
Intervjupersonene nevnte at informasjon om vannkilden er viktig og at de har erfart problemer ved bruk av ferskvann som ikke var gunstig, for eksempel H2S.
Det er også erfart problemer etter inntak av alger og maneter. Det er derfor viktig å hente vann fra kjente kilder og soner, men værforhold og andre fartøybegrensinger kan i enkelte tilfeller gjøre dette vanskelig. Svarene i spørreundersøkelsen viser at 60 % av deltagerne mener det sjeldent, svært sjeldent eller aldri tas vannprøver for å dokumentere vannkvalitet eller algestatus før behandlingsoperasjoner.
Formidlet praksis sier også at temperaturforskjellen ikke bør være mer enn 2-5 °C mellom sjø og brønn, både for transport og ferskvannsbehandling. Ved lave temperaturer bør endringene i temperatur også være lave. Basert på samme informasjon er det satt opp intervaller for anbefalt vannkvalitet i ulike brønnbåtoperasjoner.
Se tabell over vannkvalitetsparametere under drop-menyen "Les mer" lenger nede.
Spørreundersøkelsen viser at 42 % er helt enig eller delvis enig i at det lastes med unødvendig stor risiko pga. vær og strøm (spørsmål 4). I en del lastesituasjoner er det derfor grunn til å tro at kapasitet, økonomi og arbeidsbelastning vektlegges sterkere enn biologisk risiko. Ved gjennomgangen av erfarte hendelser var det også tilfeller hvor det på grunn av raske endringer i værforholdene har gjort at fisken har stått lengre i brønn under ferskvannbehandling enn planlagt, da brønnbåten ikke har kunne lagt til merden for å losse fisken tilbake til merd. Mer informasjon fra intervju og spørreundersøkelsen finnes under Les mer.
I tillegg kan erfarte hendelser indikere hvilke konsentrasjoner og operasjonelle parameter som ikke er sikre. Basert på flere liknende hendelser er det under siden Eksempler på hendelser, utarbeidet noen tenkte eksempel som illustrerer hovedfunnene og mulig årsak til hendelsen.
Les mer
Hvorvidt deltakerne av spørreundersøkelsen var enige i at det av og til lastes med unødig stor risiko pga. vær og strøm varierte noe mellom gruppene (Spørsmål 4). Av brønnbåtpersonellet var 54 % delvis enig eller helt enig i denne påstanden, mens 40 % av fiskehelsepersonellet og 36 % av oppdretterne var enig i påstanden.
Figur 1 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).
Også erfaringene knyttet til uttak av vannprøver i forkant av behandlingsoperasjoner varierer noe mellom gruppene, men trendene er det samme (Spørsmål 7). Flertallet fra hver av gruppene erfarer at dette gjøres sjeldent, mens det også er en del (29-35 %) som mener dette gjøres ofte, svært ofte eller alltid. Av brønnbåtpersonellet var det 23 % som svarte at de ikke visste omfanget av dette.
Figur 2 Resultatene fra spørreundersøkelsen både samlet og gruppert etter bakgrunn (brønnbåt, fiskehelse og oppdrett).
Vannkvalitet
Den innsendte informasjonen og de tilgjengelige hendelsesrapportene har gitt et godt innsyn i variasjonen og likheten som finnes i næringen. Sammen med den erfaringsbaserte og vitenskapelige kunnskapen og eksisterende kunnskap på området har det vært mulig å utarbeide en oversikt med retningsgivende intervaller og enkelte anbefalinger for ulike parametere og ulike brønnbåtoperasjoner (Tabell 1 og 3). Intervallene illustrerer usikkerheten og må sees i sammenheng med andre parametere og evt. samvirkende effekter.
Kunnskapen om vannkvalitet og effekten på fisk er likevel mangelfull for flere parametere og på flere områder. Bruk av RO-vann og buffertilsetninger ifm. ferskvannsbehandling er noen slike tema. Begge temaene er beskrevet kort under Systembeskrivelse av brønnbåt, Les mer (lenke til Systembeskrivelse av brønnbåt) og det er utarbeidet en tabell med typisk vannkvalitet som kan forventes fra et RO-anlegg (Tabell 2).
I tillegg er det observert flere tilfeller med unormalt høye sink-konsentrasjoner i brønnvann. Hendelsesrapportene indikerer at sink akkumuleres i brønnvannet under lukkede forhold og at kilden muligens er sinkanoder i sirkulasjonssystemet/brønnen. Effekter på fisk er i stor grad påvirket av pH, alkalinitet og hardhet på vannet, men toksisiteten er også avhengig av temperatur og samvirkning med andre metaller. Det er kun noen få eldre studier som har vurdert effekten på laks, hvor 200-400 µg Zn/l kan føre til skader på laks. Det nevnes også mulig samvirkende effekter med tungmetaller som kobber, kadmium, bly, krom og nikkel.
NYBRØK-forsøkene med sink tydeliggjorde at slike høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten. En robust postsmolt vil sannsynligvis tåle sjøvannstransport med høye totalkonsentrasjoner av sink, (800 μg/l), så lenge den ikke utsettes for ytterligere belastning etter utsett i sjø.
Derimot kan høye og moderate (400 μg/l) totalkonsentrasjoner av sink i ferskvannsbehandling føre til fysiologiske responser, gjelleskader og fiskedødelighet, særlig i ionefattig ferskvann med lavt humusinnhold, siden dette påvirker biotilgjengeligheten av sink.
Vannkvaliteten er derfor avgjørende for utfallet av eksponering for sink. Det er imidlertid ikke mulig å fastsette anbefalte grenseverdier basert på de tre testede totalkonsentrasjonene av sink.
Forsøkene viste også at silikatlut ikke reduserer sinkens toksisitet under forhold relevante for brønnbåt.
Tabell 1 Forslag til retningsgivende intervaller (svart skrift) og enkelte anbefalinger (rød skrift) for ulike vannkvalitetsparameter og brønnbåtoperasjoner (se spesifikke tema i håndboken for flere detaljer), samt eksempler på grenseverdier fra litteraturen.
Tabell 2 Sammenstilling av analyseresultat fra ulike vannprøver av RO-vann.
| Eksempel på typisk RO-vann uten tilsetninger | ||
|---|---|---|
| pH | pH | 6.2 |
| Ledningsevne | mS/m | 28 |
| Salinitet | PSU | 0 |
| Alkalitet | mmol/l | 0.021 |
| Turbiditet (TURB860) | FNU | 0.57 |
| Nitrogen (tot-N) | µg N/l | 28 |
| Nitrat (NO3-N) | µg N/l | 18 |
| Nitritt (NO2-N) | µg N/l | <2 |
| Ammonium (NH4-N) | µg N/l | 5.6 |
| Ammoniakk (NH3-N) | µg N/l | 0 |
| Fosfat (PO4-P) | µg/l | 1.4 |
| Totalt organisk karbon (TOC) | mg/l | <0,3 |
| Suspendert stoff (GF/C filter) | mg/l | <2 |
| Tørrstoff løst | mg/l | 290 |
| Klorid (Cl) | mg/l | 78.2 |
| Salinitet (basert på Cl) | ppt | 0.14 |
| Sulfat (SO4) | mg/l | 0.56 |
| Sulfid | µg/l | <14 |
| Aluminium (Al) - total | µg/l | 3.3 |
| Kalsium (Ca) | mg/l | 0.15 |
| Kobber (Cu) | µg/l | 0.09 |
| Jern (Fe) | µg/l | 0.48 |
| Sink (Zn) | µg/l | 3 |
| Bly (Pb) | µg/l | 0.63 |
| Kvikksølv (Hg) | µg/l | <0,001 |
| Kalium (K) | mg/l | 2.1 |
| Magnesium (Mg) | mg/l | 0.3 |
| Mangan (Mn) | µg/l | < 0,050 |
| Natrium (Na) | mg/l | 52 |
| Silisium (Si) | µg/l | <40 |
| SiO2 | µg/l | <86 |
| Hardhet * | mg/l | 1.6 |
| ANC * | µekv/l | 128 |
Tabell 3 Forslag til retningsgivende intervaller (svart skrift) og enkelte anbefalinger (rød skrift) for ulike driftsparameter og brønnbåtoperasjoner (se spesifikke tema i håndboken for flere detaljer), samt eksempler på grenseverdier fra litteraturen.
Litteratur
God vannkvalitet er avgjørende for god fiskevelferd og -helse og dermed vellykket transport eller behandling i brønnbåt. Men hva er god vannkvalitet i en brønnbåtsituasjon?
Det finnes lite vitenskapelig litteratur om hva som er sikre nivåer av de forskjellige vannkvalitetsparameterne ved korttidseksponering, som i brønnbåtoperasjoner. Det finnes derimot mye informasjon om grenseverdier i vanlige oppdrettssituasjoner, hvor de fleste følger en modifisert versjon av anbefalingene for landbasert oppdrett fra Mattilsynet. Kunnskap om samspillet mellom ulike forbindelser i vannet, pH-avhengige tilstandsformer, kjemiske likevektsforhold og relevante kompenserende tiltak, muliggjør avvik fra nevnte anbefalinger og tilpassinger til relevante brønnbåtoperasjoner.
Prosjektet NYBRØK (fhf.no) har gitt ny kunnskap om gassmetning i vann og effekt på laks, samt effekter av sink, under transport og ved behandling i brønnbåt. Trykkammerforsøkene viste at laks utviklet trykkfallssyke ved simulert undertrykkslasting, ved trykkforhold som representerte ytterkant av det som brukes i brønnbåter. Alvorlige kliniske symptomer oppsto etter omtrent en times eksponering ved 0,4 ata. Atferdsavvik, som hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektsproblemer var viktige indikasjoner i den kliniske vurderingen av trykkfallindusert gassboblesyke.
Forsøk med sink tydeliggjorde at høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten. En robust postsmolt vil sannsynligvis tåle sjøvannstransport med høye totalkonsentrasjoner av sink, (800 μg/l), så lenge den ikke utsettes for ytterligere belastning etter utsett i sjø. Derimot kan høye (800 μg/l) og moderate (400 μg/l) totalkonsentrasjoner av sink i ferskvannsbehandling føre til fysiologiske responser, gjelleskader og fiskedødelighet, særlig i ionefattig ferskvann med lavt humusinnhold, siden dette påvirker biotilgjengeligheten av sink. Vannkvaliteten er derfor avgjørende for utfallet av eksponering for sink. Forsøkene viste også at silikatlut ikke avgifter sink, under forhold relevante for brønnbåt.