Termisk behandling
Termisk behandling benyttes mot lakselus og skottelus. Behandlingseffektivitet er avhengig av en økning i temperatur (∆T), eksponeringstid og lusestadium i systemert fisken passerer gjennom.
Behandlingen er en nøye avveiing av effekten av temperaturspranget i forhold til behandlingseffekt og fiskens toleranse for raske temperaturendringer (fiskevelferd). Effekten av dette temperaturspranget avhenger også av hvilket temperaturområde temperaturspranget skjer innenfor.
Anbefalinger
Prioriter lavest mulig temperaturområde for behandlingen
Overvåk fiskens adferd, tilstand og vannkvalitet og juster eller avbryt ved avvikende observasjoner i henhold til på forhånd definerte avbruddskriterier
Ta uttak av fisk underveis for registrering av operative velferdsindikatorer og gjør tiltak ved uakseptabel score
Risiko
Termisk behandling er forbundet med følgende risiko:
Ekstra sårbarhet for svak og dårlig restituert fisk
Høye temperaturer som påfører fisken smerte, adferdsendringer og dårlig fiskevelferd
Høy sjøtemperatur fører til forhøyet behandlingstemperatur
Forhøyet totalgasstrykk og redusert vannkvalitet i behandlingskammeret
Erfaringsbasert kunnskap
Intervjuene og spørreundersøkelsen omhandlet i liten grad termisk behandling. Det ble likevel nevnt følgende punkter:
- Etabler passende temperatur som fisken tåler og som har tilstrekkelig effekt.
- Har fisken dårlig helse, bør den få mer plass/redusert tetthet.
- Termisk behandling på fisk over 3 kg anses av enkelte som risiko for økt dødelighet, men er avhengig av status i forkant.
- Fiskens fart i rørgaten og rørgatens konstruksjon kan være utfordringer, noe som indikerer behov for økt fokus på fiskevelferd ved design av slike systemer i brønnbåter.
- Justere eller avbryte behandlingen ved forhøyet dødelighet, mekaniske skader på fisken, gjelleblødninger eller andre avvikende adferdsendringer.
Litteratur
Termisk behandling vurderes å kunne føre til negative konsekvenser for fiskehelsen og er særlig kritisk ved behandlingstemperaturer over 27-28 °C. Effekter i form av histopatologiske påvisbare skader beskrives, smerteresepsjon ved behandlingen i seg selv og dokumentasjon som ligger til grunn for den utstrakte bruken bør vurderes kritisk. Metoden blir oppgitt som en av de viktigste årsakene til redusert velferd, og Mattilsynet har tidligere uttalt at de ønsker å fase ut behandlinger ved høye temperaturer. Risiko ved termisk behandling er knyttet til den høye temperaturen fisken utsettes for i seg selv som kan gi skader og gir en kraftig adferdsrespons, diverse skader som oppstår fra kollisjoner ifbm. adferdsresponsen, status på fisken i forkant og håndtering i forkant. En tilnærming med bruk av termisk behandling i kombinasjon med andre ikke-medikamentelle metoder kan bidra til å redusere behandlingstemperaturen i den termiske delen av behandlingen, men dette forutsetter at totalbelastningen vurderes som forsvarlig og at metodikken er dokumentert som forsvarlig for den aktuelle fiskegruppen.
-Det er absolutt behandlingstemperatur og ikke endringen i temperatur som fører til en endret adferd på laksen, og det er indikasjoner på at temperatur som oppfattes som smerte er over 27-28 °C.
-Adferdsresponsen beskrives som en fluktrespons som kan relateres til oppfattelse av smerte. Panikkadferd øker ved økende temperatur og fisken vil til slutt legge seg over på siden av utmattelse/ "gi opp adferd".
-Redusert fiskevelferd gir seg ofte utslag i økt prevalens og alvorlighetsgrad av skjelltap, snutesår, diverse øyeproblemer, finneskader, vevskader på gjeller, mulig skade på hjerne og thymus. Disse skadene kan relateres til høy temperatur i seg selv eller være sekundære som en konsekvens av økende antall kollisjoner pga. adferdsresponsen.
-Øvre grense for behandling er i dag satt til < 34 °C og det anbefales at temperaturdifferansen (∆T) ikke bør overstige 20 – 22.5 °C og behandlingstiden maksimalt 30 sekunder.
-Flere studier er utført på laboratorieskala, uten belastningen av håndtering (trenging og pumping) og ved temperaturer og behandlingstid som ikke nødvendigvis er overførbare til praksis i næringen. Lavt antall fisk i noen av disse forsøkene gir en sannsynlighet for at en ikke avdekker det reelle skadeomfanget av behandlingen.
-Laboratorieforsøk viser at gjentatte behandlinger i noen tilfeller utgjør en ekstra belastning på fisken, og i andre tilfeller ikke. Årsaken til variasjonen kan være variasjoner i behandlingsmetode og status for fiskegruppen i forkant.
-Indikasjoner på høyere dødelighet ved sjøtemperaturer over 13 °C. Foreslår bruk av metoden i henhold til sesong.
-Det er indikasjoner på at sedasjon kan bidra til lavere akuttdødelighet og bedre fiskevelferd etter termisk behandling. Men det er også risiko ved sedasjon (Les mer: Sedasjon) og dette må derfor vurderes ut ifra det enkelte tilfelle.
-Tiltak for å redusere behandlingstemperatur av hensyn til fiskevelferd kan være å kombinere med andre metoder (Kombinasjonsbehandling - ferskvann og spyling).