Lukket transport
Transport av fisk i lukket brønn krever god lufterkapasitet for å lufte ut CO₂.
Øvrige gasser som ammoniakk (NH3) og hydrogensulfid (H2S) kan forekomme i lave konsentrasjoner, men vil være vanskeligere å lufte ut på grunn av de lave konsentrasjonene/løselighet i vann/likevektsforhold og på grunn av overflatespenningen i vannet som benyttes (sjøvann). Mengden av øvrige akkumulerte forbindelser (ekskresjonsprodukter som ammoniakk) kan reduseres ved sulting og reduksjon av temperatur. Det er også mulig å installere ulike typer vannbehandlingssystemer, f.eks. biofilter eller nanofiltrering.
Anbefalinger
En god operasjonsplan med spesiell fokus på seilingsrute, biosikkerhet, værforhold og varighet.
Forbered fisken i forhold til transporttid. Tilpass sultetiden i forhold til transporttid, temperatur i brønn og fisketetthet.
Sikre best mulig vannkvalitet fra start. Reduser eller fjern kilder til uønskede forbindelser (f.eks. sinkanoder).
Tilpass fisketetthet til brønnbåtens vannbehandlingskapasitet, temperatur og fiskestørrelse. Vurder nedkjøling av vannet i brønnen for å redusere fiskens utskillelse av avfallsstoff.
Overvåk fisken (kamera) og alle relevante vannkvalitetsparametere i forhold til fiskens grenseverdier (se tabell over aktuelle vannkvalitesparametere).
Ved lossing, vurder utlufting av CO₂ (for kontroll av CO₂ og pH). Avvent lossing ved korte transporter slik at fisken får restituert tilstrekkelig.
Avvent lossing ved korte transporter slik at fisken får restituert tilstrekkelig
Risiko
Følgende risiko er knyttet til lukket transport:
Svekket fiskevelferd og overlevelse som følge av redusert vannkvalitet under lukket transport og fysisk påkjenning fra dårlige værforhold
Utilstrekkelig kontroll på responsparametere (adferd og grenseverdier for vannkvalitet) for regulering av vannkvalitet
Forhøyet CO₂ og lav pH ved lossing der lufting av vann ikke er mulig
Forgiftning fra materiale i utstyr og brønnbåt (f.eks. sink)
Akkumulert stress ved gjentatte håndteringer med kort mellomrom (ved korte transporter)
Utilstrekkelig vannbehandlingskapasitet
Erfaringsbasert kunnskap
Gjennom intervjuene ble det uttrykt manglende grunnlag for etablering av relevante vannkjemiske grenseverdier for brønnbåter og at man derfor opererer både med usikre og varierende grenseverdier. Dette illustreres også gjennom spørreundersøkelsen, og er beskrevet i mer detalj underOvervåking av vannkvalitet og fiskevelferd.
De oppgitte grenseverdiene varierer og kan illustreres med oksygen, pH, CO2 og TAN som eksempel. For oksygen varierer nedre grense mellom 75 og 90 % metning og øvre mellom 110 og 130 % metning, hvor de høyeste verdiene kan være under lasting og ofte rundt 100 % metning underveis i transporten. pH og CO2 er avhengige av hverandre og brønnbåtens utluftingskapasitet. Dette, sammen med relativt kort eksponering, kan forklare at oppgitt nedre grense for pH varierer fra 6,3 til 6,8 og øvre grense for CO2 varierer fra 15 til 30 mg/l. I denne sammenhengen nevnes det at fisk tilsynelatende påvirkes ved verdier rundt 25 mg/l CO2. For TAN varierer oppgitte grenseverdier mellom 2 og 5,5 mg/l, mens andre forholder seg til ammoniakk (NH3) på 25 µg/l. Mengden ammoniakk er den giftigste formen og beregnes ut fra TAN, pH, temperatur og saltholdighet. Derfor må man være spesielt oppmerksom på sensorenes nøyaktighet og kalibrering, samt forhold som fører til plutselig pH-stigning. Sistnevnte kan forekomme ved tilførsel av nytt sjøvann eller bufring under transport og ved lossing uten vannavskiller.
Det er også usikkerhet knyttet til målinger og vannkvalitetssensorer. Det nevnes tilfeller med rare verdier og manglende kunnskap, bl.a. om totalgass-målinger. Flere forholder seg kun til metning av nitrogengass, mens litteraturen og teorien tilsier at det er totalgassmetning som er avgjørende for fisken.
Flere detaljer om grenseverdier finnes under Miljøforhold
I Systembeskrivelse av brønnbåt finnes nærmere beskrivelser av bl.a. oksygenering, lufting, vannbehandling, sensorikk og overvåking: Andre systemer
Litteratur
Det finnes en del publikasjoner om lukket transport i brønnbåt, men mye av denne litteraturen er 10-15 år gammel. Siden det har brønnbåtflåten vært gjennom en betydelig utvikling mtp. størrelse og kapasiteter, bruksområder og implementering av teknologi for f.eks. vannbehandling. Det er likevel flere aktuelle momenter og risikofaktorer som fremdeles er gjeldende:
Lukket transport vurderes som mer risikofylt mht. vannkvalitet sammenlignet med semilukkede transporter.
Fiskens fysiologiske prosesser påvirker vannkvalitet og motsatt.
Oksygen, CO2 og TAN er begrensende faktorer i lukkede transporter hvor CO2 først blir begrensende, etterfulgt av TAN og eventuelt TOC/partikler. Brønnbåter har systemer for utlufting av CO2. Ved akkumulering av TAN på lengre transporter, er reduksjon av pH pga. CO2 utskillelse fordelaktig, da likevektsforholdet skyves mot ammonium (NH4+). Ved vannskifte underveis eller lossing må det tas hensyn til økt pH, som kan skyve likevektsforholdet mot giftig ammoniakk (NH3).
Tilstrekkelig sultetid er spesielt avgjørende ved lukkede transporter. Det finnes eksempler i litteraturen der ikke tilstrekkelig sulting har ført til forringelse av vannkvaliteten uten at enkeltparametere er mulig å indentifisere. Dette kan innebære f.eks. kombinasjoner med stresset fisk, høye CO2 nivåer i fisken (syre-base-regulering/acidose), sløv fisk på bunn og utfall med økt dødelighet. Spesielt akkumulering av CO2, TAN, reduksjon i pH over tid og mulige samvirkningseffekter er utfordrende og vil avhenge av vannbehandlingssystemet. Les mer om Sulting.
CO2 løses med tilstrekkelig utluftingskapasitet, mens TAN fjernes i liten grad (NH3-fraksjonen). Dermed blir TAN den første begrensende faktoren i mer moderne lukkede transporter.