System for lasting

Lasting med undertrykk (lavere enn atmosfærisk trykk) starter med brønnbåtens tanker tilnærmet full, det er kun en liten luftlomme øverst i rommet. Man etablerer et lukket system hvor rommet på brønnbåten ikke er åpent forbundet med luft. En slange som fører til rommet ligger med enden under vannoverflaten i merden hvor fisken skal hentes fra. Deretter evakueres luft ut av systemets høyeste punkt slik at man får en kontinuerlig vannsøyle fra merden til brønnen.

Evakuering av luft gjør at man får lavere lufttrykk enn atmosfærisk trykk i luftlommen. Hvor lavt dette trykket blir før vann og fisk strømmer inn er avhengig av løftehøyden fra havoverflaten til høyeste punkt, samt friksjon i slanger/rørsystemer.

Så snart det er etablert en kontinuerlig vannsøyle fra merden til brønnen kan man starte å pumpe vann fra et punkt bak en rist i brønnen, slik at man på denne måten suger vann og fisk fra merden inn i brønnen. Vannivået i brønnen kan både være lavere (figur 1) og høyere (figur 2) enn i merden.

På de aller fleste brønnbåter er det en fisketeller på lastesystemet slik at man ut fra et registrert antall og vekt på fisk avslutter lastingen med det antallet fisk eller med den biomassen av fisk som operatøren bestemmer. Lastingen avsluttes ved å suge betydelige mengder vann fra merden i et område med lite eller ingen fisk, slik at man unngår at det blir igjen fisk i lastesystemet.

Det vil være en luftlomme øverst i rommet. Trykket i dette rommet under lasteoperasjonen vil være avhengig av pumpehastighet på vannet som pumpes ut fra rommet under lasting, samt nivåforskjell på vannspeilet inne i brønnen kontra havoverflaten. Det vil i de fleste tilfeller med undertrykkslasting ligge marginalt under atmosfærisk trykk. Dersom vannspeilet i brønnen er vesentlig høyere enn i merden det lastes fra vil det være nødvendig med lavere trykk.

Figur 1: Undertrykkslasting hvor vannivået i brønnen er lavere enn vannivået i merden. Det må først etableres hevert ved at man suger opp vann til lastesystemets høyeste punkt ved hjelp av en vakuumpumpe. Deretter lukkes alle forbindelser fra brønnen annet enn lasteslangen og man starter å pumpe ut vann fra et sted i brønnen som ligger bak en rist, utilgjengelig for fisken. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten, og vann fra brønnen som pumpes til sjøen. Turkis farge indikerer sjøvann i brønnen. Grønn farge indikerer sjøvann som pumpes inn med fisken. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Figur 2: Undertrykkslasting hvor vannivået i brønnen er høyere enn vannivået i merden. Desto høyere løftehøyden er desto lavere må trykket i brønnen være. Luft pumpes ut med en vakuumpumpe fra høyeste punkt i brønnen til man når ønsket vannivå. Deretter lukkes alle forbindelser fra brønnen annet enn lasteslangen og man starter å pumpe ut vann fra et sted i brønnen som ligger bak en rist, utilgjengelig for fisken. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten, og vann fra brønnen som pumpes til sjøen. Turkis farge indikerer sjøvann i brønnen. Grønn farge indikerer sjøvann som pumpes inn med fisken. Grå farge indikerer luftlommen der trykket senkes ved hjelp av vakuumpumpen. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Lasting over et dewatersystem (figur 3) velges i de tilfellene man ikke ønsker å få innblanding av sjøvannet utenfor båten med vannet som er i brønnene. Det er da et avsilingskammer, dewaterkammer, hvor vannet som suges fra merden sammen med fisken siles av og sendes ut av båten igjen, mens fisken glir videre over en glatt rist og inn i brønnen i båten og havner i vannet der. Bruk av dewaterlasting er for eksempel aktuelt ved ferskvannsbehandling der brønnene er fylt med ferskvann før båten kommer til lokaliteten og starter lasting av fisk.

Prinsipielt er det mange likheter mellom undertrykkslasting og lasting over dewater, samtidig som det er noen viktige forskjeller. Også her starter prosessen med båtens brønner tilnærmet full av vann. Man etablerer på samme måte et lukket system hvor brønnen ikke er i fri forbindelse med luft. En slange legges under vannoverflaten i merden der fisken skal hentes fra.

Ved lasting over dewater vil det være et avsilingskammer som vil ha et vannspeil under avsilingsrista og en luftlomme der selve avsilinga av vannet skjer. Fra dette kammeret må det pumpes ut vann like raskt som det kommer vann inn sammen med fisken fra merden. Hastigheten på utpumping av vann skjer ved hjelp av en nivåregulert pumpe. For å suge fisk og vann inn fra merden vil det pumpes luft ut fra luftlommen øverst i dewaterkammeret. Dette gir et undertrykk, eller lavere lufttrykk enn atmosfærisk trykk, i denne luftlommen. Hvor lavt dette trykket blir er avhengig av løftehøyden fra havoverflaten til høyeste punkt der vannet går inn i dewaterkammeret, samt friksjon i slanger/rørsystemer. Luftlommen i dewaterkammeret vil ha forbindelse med luftlommen over vannspeilet i brønnen under hele lasteprosessen, slik at lufttrykket vil være likt i dewaterkammeret og brønnen.

Lastingen avsluttes, på samme måte som undertrykkslasting, ved å suge betydelige mengder vann fra merden i et område med lite eller ingen fisk, slik at man unngår at det blir igjen fisk i lastesystemet.

Figur 3: Hovedprinsipper for lasting over dewater. Mørk blå farge er sjøvann utenfor båten, og vann fra dewatertank som pumpes til sjøen. Turkis farge indikerer ferskvann i brønnen. Grønn farge indikerer sjøvann som pumpes inn med fisken, og som siles av i dewatertanken. Grå farge indikerer luftlommen der trykket senkes ved hjelp av vakuumpumpen. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Tradisjonelle vakuumpumper er lite brukt på brønnbåter i vanlige brønnbåtoperasjoner. En slik pumpe veksler mellom to faser. I første fase (figur 4) pumpes det luft ut av pumpen inntil man får et lavt nok gasstrykk til at vann og fisk suges inn i pumpekammeret. Når nivået av vann og fisk når et forhåndsdefinert nivå nøytraliseres først lufttrykket i luftlommen øverst i pumpekammeret, før man starter å pumpe luft inn i luftlommen. Dette fører til pumpens andre fase (figur 5), der fisk og vann trykkes ut av pumpen. Slik fortsetter pumpingen ved at det er en kontinuerlig veksling mellom første fase (sugefasen) og andre fase (trykkfasen).

Hvor lavt trykk det blir i pumpens sugefase avhenger av løftehøyden fra vannspeilet den løfter fra til det høyeste punktet vannsøylen skal løftes, samt friksjon i rørsystemer. Tilsvarende blir størrelsen av trykket i trykkfasen avgjort av høydeforskjellen fra utløpet av pumpen til det høyeste punktet på losselinjen, samt friksjon i rørsystemer.

Vakuumpumper er hyppigere i bruk i andre operasjoner i oppdrettsnæringa enn brønnbåtoperasjoner, som f.eks. ved pumping fra ventemerdanlegg til slakteri eller for flytting av fisk på avlusingsenheter.

Figur 4: Vakuumpumpe i sugefase. Luft pumpes ut på toppen av pumpekammeret og etablerer et undertrykk, trykk lavere enn atmosfærisk trykk. Løftehøyde avgjør nivået av undertrykk. Innløpsklaffen til pumpekammeret er åpent mens utløpsklaffen er stengt. Turkis farge indikerer vann der fisken pumpes fra. Grønn farge indikerer vann som pumpes inn med fisken, til pumpekammeret. Grå farge indikerer luftlommen der trykket senkes ved hjelp av vakuumpumpen. Lys brun farge indikerer vann og fisk i pumpekammeret. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.

Figur 5: Vakuumpumpe i trykkfase. Luft pumpes inn på toppen av pumpekammeret og etablerer et overtrykk, trykk høyere enn atmosfærisk trykk. Hvor høyt det skal pumpes avgjør nivået av overtrykk. Innløpsklaffen til pumpekammeret er stengt mens utløpsklaffen er åpen. Turkis farge indikerer vann der fisken pumpes fra. Grønn farge indikerer vann som pumpes ut med fisken, fra pumpekammeret til leveringssted. Oransje farge indikerer luftlommen der trykket heves ved hjelp av luftpumpen. Retningen på fisken i lasteslangen er ofte med halefinnen først fordi den svømmer motstrøms.