Ferskvannsbehandling - ferskvann fra settefiskanlegg

Operasjon: Ferskvannsbehandling

Vannkilde: Ferskvann fra settefiskanlegg

Årstid: Vår

Mulig årsak: Metallforgiftning og svekket fisk

Hendelsesforløp

Det ble gjennomført avlusning av en fiskegruppe med gjennomsnittsvekt på 3,5 kg og fisketetthet i brønn på 72 kg/m³.Dette var tredje behandling med det samme vannet. Før behandling var det ikke noen anmerkninger på fisken med hensyn på dødelighet og behandlingen ble vurdert til å ha lav risiko. Trenging med kulerekke og lasting over vannavskiller ble gjort uten større problemer (2 timer lastetid). Kapteinen la merke til at en del fisk la seg på bunnen av brønnen under lastingen, men sammen med fiskehelsepersonell ble det vurdert som trygt å fortsette. Det ble observert en del feces og partikler i vannet underveis, men det ble fortsatt vurdert som trygt, selv om sikten i vannet blir dårligere og det ble vanskeligere å observere fisken med på kamera. Behandlingen fullføres på seks timer og fisken losses ut i merd.

Det blir talt opp 7 000 døde fisk dagen etter operasjonen, og det blir tatt opp mer dødfisk i de påfølgende dagene. I etterkant av operasjonen blir fisken diagnostisert med HSMB.

Målinger underveis

Underveis i behandlingen indikerte sensordata normale forhold; CO₂ (13,8 mg/l), O₂ (103,6 %), TGP (101 %) og nitrogenmetning (97 %). Det måles TAN manuelt underveis i behandlingen, med verdier som øker fra 5,3 mg/l ved behandlingsstart og opp til 15,2 mg/l ved behandlingsslutt.

Vurdering av årsak

På grunn av den forhøyede dødeligheten etter behandling ble det sendt inn vannprøver til analyse for metaller. Det blir påvist sinkverdier på 780 µg/l, kobber på 4,3 µg/l, jern på 102 µg/l og labilt aluminium på 13 µg/l. Samtidig gir en beregnet ammoniakk basert på TAN målt om bord 6,1 µg/l etter lasting og 12,4 µg/l før lossing av fisken, med den pH, temperatur og salinitet som ble målt om bord.

Labilt aluminium har en etablert skadegrense på 5 µg/l. Giftigheten av sink er avhengig av hardheten på vannet, men verdien målt er uansett høyere enn litteraturbaserte grenseverdier for laks (30 µg/l lav hardhet, 200 µg/l ved høy hardhet). Kobber er også avhengig av hardhet på vannet og TOC, men verdien målt er lavere enn litteraturbaserte grenseverdier (6 µg/l lav hardhet, 30 µg/l ved høy hardhet). TOC er ikke målt. Anbefalingen om <6 µg/l er satt på regnbueørret og det er antatt at Atlantisk laks har lavere toleranse for Cu enn regnbueørret. Eksponering for kobber i vannet medfører økt tap av natrium over gjellene, noe som igjen forstyrrer utvekslingen av Na/NH₄⁺. Ionereguleringen forstyrres og fisken blir heller ikke kvitt ammoniakk effektivt. Det ble vist i forsøk med Atlantisk laks at kombinasjonen sink og kobber ga 50 % dødelighet ved 410 µg/l sink og 2 µg/l kobber (etter 58 timer eksponering). Det er ikke satt skadegrense for total-jern.

Det kommer fram at analysen av råvannet var tre uker gammel og i dagene før ferskvannsbehandlingen ble startet opp, var det mye nedbør i området. Fisken blir i etterkant av behandling diagnostisert med HSMB.

Konklusjon

Det er flere suboptimale forhold i brønnen knyttet til metaller, og det var ikke noen klar dødsårsak basert på analyseverdiene.Det kan se ut som at råvannet har fått tilført mer metaller i nedbørsperioden enn det kom fram i den opprinnelige analysen og at sink har blitt tilført vannet fra en kilde om bord i brønnbåten. Det kan også ha vært utilstrekkelig silikatdosering i brønn. Fisk som allerede er svekket pga. HSMB vil kunne være mer sensitiv for suboptimal vannkvalitet.

Viktig lærdom

Å analysere ferskvannet som skal brukes i behandlingen bør skje tett opp mot behandlingsstart, på grunn av endringer som kan oppstå i forbindelse med blant annet mye nedbør i området. Analyse av gjellemetall kunne ha gitt sikrere svar om metallpåvirkning og evt. årsak til dødelighet. Sinkanoder mistenkes som kilde til akkumulerende verdier av sink og derfor bør mengden anoder reduseres evt. fjernes eller erstattes med alternativ korrosjonsbeskyttelse som ikke fører til forhøyet konsentrasjoner av metaller eller andre giftige forbindelser.