Ferskvannsbehandling - ferskvannsdepot i sjø

Operasjon: Ferskvannsbehandling

Vannkilde: Ferskvann fra depot i sjø

Årstid: Høst

Mulig årsak: Metall- og H₂S-forgiftning

Hendelsesforløp

Brønnbåten skulle gjennomføre en ferskvannsbehandling mot lakselus og hentet vann fra et flytende ferskvannsdepot i sjø. Depotet hadde ikke vært brukt på en stund og det hadde vært dårlig vær i perioden før. Styrbord brønn ble fylt først, og da babord brønn skulle fylles var det lite vann igjen så det ble sugd inn noe bunnvann fra depotet. Vannet ble behandlet med silikatlut for å binde metaller (hovedsakelig Al) og natriumbikarbonat ble tilsatt vannet for å heve bufferkapasiteten. Lastingen av fisk tok noe tid og det brukes to timer totalt per brønn.

Omtrent en time ut i behandlingen la kapteinen merke til fisk som legger seg på siden i babord brønn og kontakter ansvarlig fiskehelsepersonell. Basert på denne dialogen ble behandlingen avbrutt og fisken losset. Det registreres 18 000 døde fisk fra babord brønn i etterkant.

Det tas ut vannprøver for analyse av generell vannkvalitet, prøver til H₂S-analyse og biologiske prøver.

Målinger underveis

Det måles CO₂ på 8 mg/l, gjennomsnittlig O₂ på 103 %, pH på 7,5 og salinitet på 1 ppt. Vannprøvene fra babord brønn viser 287 µg/l aluminium, 187 µg/l sink, 2,6 µg/l kobber, 110 µg/l jern og en beregnet H₂S på 15,3 µg/l.

Det blir konstatert tegn til akutt forgiftning etter histologiske analyser, samt påvisning av aluminium på gjellene ved kvantitative analyser av gjellemetall.

Vurdering av årsak

CO₂, O₂ og pH vurderes som bra. Salinitet på 1 ppt. er ikke en fare for fisken, men kan indikere at det ikke var rent ferskvann som var blitt pumpet inn i båten.

En samlet vurdering av vannprøvene og histologiprøvene indikerer at fisken ble akutt forgiftet i brønnen. Det påvises aluminium på gjellene, men det er også forhøyet sink i vannet som ikke kan utelukkes som bidragsyter til metallforgiftning.

H₂S-verdiene i seg selv er ikke nødvendigvis akutt giftige, men med fisk som forgiftes av metaller vil det være høyst sannsynlig at de også reagerer på H₂S og dør pga. den samlede belastningen.

Konklusjon

Det er flere suboptimale forhold i brønnvannet. Det påvises metallforgiftning av fisk. Kombinasjonen med H₂S vil kunne ytterligere bidra til forgiftning og man kan ikke utelukke en kombinert effekt.

Viktig lærdom

Saltholdigheten i et ferskvannsdepot skal være så tett på 0 ppt som mulig. Er saltholdigheten høyere kan dette indikere tilførsel av sjøvann med muligheter for reduserte oksygennivåer i bunnvannet og produksjon av H₂S. Brønnbåtene bør derfor alltid innhente tilstrekkelig informasjon om ferskvannsdepotene på forhånd (alder, vær siden siste fylling og ferske analyseresultater) og måle saltholdighet og oksygenforhold før bruk, spesielt i bunnvannet. Ved usikkerhet om vannets egnethet bør vannet analyseres for H₂S eller tømmes ut (enten det står i depotet eller har blitt pumpet inn i brønnen) og ny sikker ferskvannskilde lokaliseres. Det kan også vurderes kontinuerlig utpumping av bunnvann fra slike ferskvannsdepoter for å redusere faren for H₂S produksjon.

Bruk av ferskvannskilder med høy aluminiumkonsentrasjon (> 80-100 µg/l total Al) må unngås. Ved middels høye nivåer av aluminium (50-100 µg/l total Al) må vannet behandles med silikat for å unngå akkumulering av aluminium på fiskegjellene.