Eksempler på hendelser

Ferskvannsbehandling - ferskvannsdepot i sjø

Dette eksempelet er basert på flere liknende hendelser som næringspartnerne har gjort tilgjengelig for prosjektet.

Operasjon: Ferskvannsbehandling
Vannkilde: Ferskvann fra depot i sjø
Årstid: Høst
Mulig årsak: Metall- og H2S-forgiftning

Hendelsesforløp

Brønnbåten skulle gjennomføre en ferskvannsbehandling mot lakselus og hentet vann fra et flytende ferskvannsdepot i sjø. Depotet hadde ikke vært brukt på en stund og det hadde vært dårlig vær i perioden før. Styrbord brønn ble fylt først, og da babord brønn skulle fylles var det lite vann igjen så det ble sugd inn noe bunnvann fra depotet. Vannet ble behandlet med silikatlut for å binde metaller (hovedsakelig Al) og natriumbikarbonat ble tilsatt vannet for å heve bufferkapasiteten. Lastingen av fisk tok noe tid og det brukes to timer totalt per brønn.

Omtrent en time ut i behandlingen la kapteinen merke til fisk som legger seg på siden i babord brønn og kontakter ansvarlig fiskehelsepersonell. Basert på denne dialogen ble behandlingen avbrutt og fisken losset. Det registreres 18 000 døde fisk fra babord brønn i etterkant.

Det tas ut vannprøver for analyse av generell vannkvalitet, prøver til H2S-analyse og biologiske prøver.

Målinger underveis

Det måles CO2 på 8 mg/l, gjennomsnittlig O2 på 103 %, pH på 7,5 og salinitet på 1 ppt. Vannprøvene fra babord brønn viser 287 µg/l aluminium, 187 µg/l sink, 2,6 µg/l kobber, 110 µg/l jern og en beregnet H2S på 15,3 µg/l.

Det blir konstatert tegn til akutt forgiftning etter histologiske analyser, samt påvisning av aluminium på gjellene ved kvantitative analyser av gjellemetall.

Vurdering av årsak

CO2, O2 og pH vurderes som bra. Salinitet på 1 ppt. er ikke en fare for fisken, men kan indikere at det ikke var rent ferskvann som var blitt pumpet inn i båten.

En samlet vurdering av vannprøvene og histologiprøvene indikerer at fisken ble akutt forgiftet i brønnen. Det påvises aluminium på gjellene, men det er også forhøyet sink i vannet som ikke kan utelukkes som bidragsyter til metallforgiftning.

H2S-verdiene i seg selv er ikke nødvendigvis akutt giftige, men med fisk som forgiftes av metaller vil det være høyst sannsynlig at de også reagerer på H2S og dør pga. den samlede belastningen.

Konklusjon

Det er flere suboptimale forhold i brønnvannet. Det påvises metallforgiftning av fisk. Kombinasjonen med H2S vil kunne ytterligere bidra til forgiftning og man kan ikke utelukke en kombinert effekt.

Viktig lærdom

Saltholdigheten i et ferskvannsdepot skal være så tett på 0 ppt som mulig. Er saltholdigheten høyere kan dette indikere tilførsel av sjøvann med muligheter for reduserte oksygennivåer i bunnvannet og produksjon av H2S. Brønnbåtene bør derfor alltid innhente tilstrekkelig informasjon om ferskvannsdepotene på forhånd (alder, vær siden siste fylling og ferske analyseresultater) og måle saltholdighet og oksygenforhold før bruk, spesielt i bunnvannet. Ved usikkerhet om vannets egnethet bør vannet analyseres for H2S eller tømmes ut (enten det står i depotet eller har blitt pumpet inn i brønnen) og ny sikker ferskvannskilde lokaliseres. Det kan også vurderes kontinuerlig utpumping av bunnvann fra slike ferskvannsdepoter for å redusere faren for H2S produksjon.

Bruk av ferskvannskilder med høy aluminiumkonsentrasjon (> 80-100 µg/l total Al) må unngås. Ved middels høye nivåer av aluminium (50-100 µg/l total Al) må vannet behandles med silikat for å unngå akkumulering av aluminium på fiskegjellene.

Referanser

Ingen referanser